Ganske like holdninger, lever farligere på jobb - Arbeidslivet.no

hovednavigasjon

Emner 

Innvandrere fra 12 land:

Ganske like holdninger, men jobber farligere

Statistisk Sentralbyrå har gransket hvordan innvandrere fra 12 land gjør det på det norske arbeidsmarkedet. Forskjellene er gjerne større mellom de ulike landene enn målt mot befolkningen som helhet – med noen vektige unntak.
Statistisk Sentralbyrå har gransket hvordan innvandrere fra 12 sentrale avsenderland gjør det på det norske arbeidsmarkedet. Sysselsettingen er generelt lavere for de fleste landene, men spriker mye. Forskjellene fra befolkningen som helhet er likevel jevnt over størst når det gjelder risiko på arbeidsplassen – og da særlig andelen som det siste år har vært utsatt for arbeidsulykker, som figuren over viser.
Foto: Colourbox, Figurkilde: SSB Statistisk Sentralbyrå har gransket hvordan innvandrere fra 12 sentrale avsenderland gjør det på det norske arbeidsmarkedet. Sysselsettingen er generelt lavere for de fleste landene, men spriker mye. Forskjellene fra befolkningen som helhet er likevel jevnt over størst når det gjelder risiko på arbeidsplassen – og da særlig andelen som det siste år har vært utsatt for arbeidsulykker, som figuren over viser.

Hvordan gjør innvandrere det i det norske arbeidsmarkedet? Og hva er deres holdninger, verdier og tillit? Opplever de diskriminering eller høy arbeidsmiljø-risiko?

Dette er noen av spørsmålene som Statistisk Sentralbyrå har inkludert i en stor levekårsundersøkelse blant innvandrere i Norge. Her har de rettet blikket mot personer med bakgrunn fra 12 sentrale land, oppsummert i rapporten Levekår blant innvandrere i Norge 2016.

Langt fra noen enhetlig gruppe

Forsker Lars Østby ved avdeling for personstatistikk oppsummerte de mest relevante funnene i et arrangement i regi av Fafo Østforum 30. november 2017. (Se nederst i artikkelen for video.)

Å snakke om disse innvandrerne som en enhetlig gruppe gir ikke så stor mening, understreket han fra talerstolen.

– Variasjonene vi fant i gruppen er for så vidt kjent, men viktig å minne om. Blant innvandrere finner vi alt fra analfabeter til personer med doktorgrad. Det er altså ikke en enhetlig gruppe med felles interesser som står i motsetning til dem som ikke har innvandrerbakgrunn. De inneholder hele den bredden som befolkningen generelt har, sa han.

Like fullt har de funnet statistiske forskjeller, både mellom ulike landbakgrunner og målt mot befolkningen som helhet. De viktigste forskjellene oppsummerte han slik:

  • Mange har dårligere levekår enn befolkningen generelt. Dette gjelder særlig for boligstandard, arbeidsforhold, økonomi og sosial kontakt.
  • Gruppen som helhet skiller seg lite fra befolkningen som helhet når det gjelder holdninger til ytringsfrihet og likestilling, samt tillit til politisk system, rettssystem og politi.
  • Årsak til innvandring og botid er viktig. Jo lengre innvandreren har bodd i Norge, jo nærmere vil personen i de fleste tilfeller nærme seg gjennomsnittet i hele befolkningen.

(artikkelen fortsetter)

Hvem gjelder undersøkelsen for?

  • Innvandrere fra tolv land: Polen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Sri Lanka, Vietnam, Eritrea og Somalia.
  • Innvandrere defineres som personer som er født i utlandet av to utenlandskfødte foreldre og har fire utenlandskfødte besteforeldre. De som kommer med i utvalget må ha hatt minst to års botid og være i alderen 16–74 år.
  • De tolv landene er opprinnelsesland for rundt 40 prosent av alle innvandrere bosatt i Norge, og 80 prosent av dem med muslimsk landbakgrunn.
  • Resultatene er representative for gruppene som kommer fra disse landene – men ikke for alle innvandrere i Norge.
  • Over 4000 utenlandskfødte og 1000 norskfødte med to innvandrerforeldre har tjent som (brutto) utgangspunkt for studien. Sistnevnte gruppe vil behandles i en egen rapport.

Mer enn dobling

Sammensetningen etter landbakgrunn har endret seg en god del siden 2006. Særlig østeuropeisk innvandring har hatt en voldsom økning.

Østby viste her til en tabell over utviklingen i innvandring som vi har samlet i artikkelen Innvandring til Norge 2006 og 2016

Blant det som i 2016 var de 24 mest utbredte hjemlandene for innvandrere, har antallet mer enn doblet seg fra 2006: fra 227 000 til 503 000 personer.

Polen og Litauen dominerer her, både målt i prosentvis vekst og antall. Eritrea, Sverige, Somalia, Filippinene og Romania er andre land som peker seg ut. Ja, og ett land som man i liten grad tenker på når innvandring er tema:

– På lista vil kanskje noen finne enkelte overraskelser – blant annet at Tyskland er det 5. største landet målt etter antallet innvandrere i 2016, sa Østby.

Store sprik i sysselsetting

Færre av innvandrere fra de tolv landene er i jobb målt mot hele befolkningen. Undersøkelsen anslår forskjellen å være på 14 prosentpoeng.

Tallene på hvor mange som er sysselsatt må likevel tas med en stor klype salt. Ved intervjuer oppgis gjerne for høye tall målt mot register-data, påpekte Østby. Som i tabellen under, kan det også være brukt noe andre aldersgrupper enn det mest vanlige målet (16–74 år).

Undersøkelsen gir like fullt en god pekepinn på forskjeller mellom befolkning og innvandrere og mellom de ulike landene. Følgende figur viser hvordan dette fordeler seg. Polen ligger øverst, noe høyere enn befolkningssnittet, mens Somalia ligger nederst, på noe over 40 prosent:

Andel sysselsatte etter landbakgrunn, 18–66 år

Kilde: SSB

En god del av forskjellene kan forklares med kjønnsforskjeller.

Polske innvandrere har knapt forskjell i sysselsetting mellom kjønnene, ja, mindre enn i befolkningen generelt. Blant landgrupper som skårer dårlig på totalen er disse forskjellene derimot store, noe som trekker totalen kraftig ned. For eksempel er omtrent halvparten så mange pakistanske og somaliske kvinner sysselsatt målt mot mennene.

Andel sysselsatte etter landbakgrunn og kjønn, 18–66 år

Kilde: SSB

Mer deltid, mindre fagorganisering

En større andel av innvandrerne som er sysselsatt jobber dessuten deltid, målt mot alle sysselsatte. Særlig kvinnene jobber deltid – i enkelte tilfeller, som Eritrea, Irak, Somalia og Polen gjelder dette mer enn halvparten av sysselsatte kvinner.

Eritreere har den største andelen deltidssysselsatte. Men dette kan være et lyspunkt.

– For dem kan dette muligens være den mest effektive måten å komme inn i arbeidsmarkedet. Det er andre egenskaper ved den eritreiske gruppen som kan gi grunn til en viss optimisme for framtidig sysselsetting, sa SSB-forskeren.

Fagorganisering eller organisering i arbeidsgiverforeninger er rundt 10 prosentpoeng lavere enn i befolkningen for øvrig. Noe over 40 prosent, målt mot noe over 50 prosent blant alle sysselsatte.

Her er det likevel store forskjeller mellom landene. Mens personene med landbakgrunn som Polen og Afghanistan ligger på rundt 33 prosent, ligger landbakgrunnene Bosnia-Hercegovina, Pakistan og Sri Lanka over det nasjonale gjennomsnittet.

– Variasjonen har nok i stor grad med yrkesfordelingen å gjøre, understreket Østby.

Farlig og repetitivt arbeid

Alle de ulike landbakgrunnene ligger litt eller mye over det norske gjennomsnittet når det gjelder risiko på arbeidsplassen. Det fysiske arbeidsmiljøet er altså enten litt eller mye dårligere.

  • 2 av 3 er utsatt for minst én konkret fysisk risiko (støy, hudirriterende stoff, støv eller kjemikalier), med betydelig forskjell også mellom landene.
  • Nesten dobbelt så stor andel av disse innvandrerne «gjentar de samme arbeidsoppgavene, mesteparten av tiden». To tredjedeler av de sysselsatte oppgir dette. Eritrea, Irak og Somalia ligger på topp.
  • Arbeidsulykker er også stor forskjeller. Andelen som har vært «utsatt for arbeidsulykke siste 12 måneder» ligger på 2 prosent blant alle sysselsatte. Blant innvandrere er dette imidlertid opp mot fem ganger så høy risiko (Polen, med 10 prosent), mens de fleste landene, kun med unntak av Vietnam og Eritrea, har minst tre ganger så høy risiko.

Les også: Å jobbe alene – farligere enn du tror

 

Diskriminering: Store forskjeller mellom landene

Iranere føler seg i størst grunn forskjellsbehandlet grunnet innvandrerbakgrunn eller andre årsaker i arbeidsmarkedet. 1 av 3 opplever dette.

– Det kan virke rart, men er i tråd med tidligere undersøkelser og andre europeiske undersøkelser, utdypet Østby.

Snittet blant de 12 landene ligger på rundt hver fjerde person. Innvandrerbakgrunn oppgis som årsak til diskriminering for cirka hver sjette person.

Funnene ble oppsummert i følgende figur:

Opplevd diskriminering i arbeidsmarkedet etter landbakgrunn

Kilde: SSB

Polakker og tyrkere har minst tillit

Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder tillit. I statistikken måles gjerne dette på en skala fra 1 til 10. Kort sagt vil 1 være noe à la «alltid mistenksom» og 10 «full tillit».

På ulike områder skårer denne gruppen innvandrere både lavere og høyere enn snittet. Forskjellene er likevel ikke dramatisk store, påpekte SSB-forskeren.

Innvandrere har generelt noe lavere mellommenneskelige tillit enn befolkningen sett under ett (5,7 vs. 7,2).

  • Polen (5) og Tyrkia (5,5) ligger lavest.
  • Somalia og Bosnia-Hercegovina har mest tillit (6,2 og 6,3).
SSB.no: Signe Vrålstad og Kjersti Stabell Wiggen (red.) står bak rapporten Levekår blant innvandrere i Norge 2016
LESE RAPPORTEN? Digital versjon av SSB-rapporten (Red.: Signe Vrålstad og Kjersti Stabell Wiggen) kan fritt leses på SSB.no:
Til rapportside / Rett til rapporten (PDF).

Tillit til det politiske systemet er likevel høyere blant innvandrere enn snittet for befolkningen (6,6 vs. 6,1).

  • Igjen er det Tyrkia (6,1) og Polen (6,2) som ligger lavest.
  • Afghanistan og Eritrea ligger på et betydelig høyere nivå enn snittet (7,2 og 8,0).

Tillit til rettsvesenet framstår noenlunde lik mellom innvandrere og hele befolkningen (7,2 vs. 7,3):

  • Personer fra Polen og Tyrkia har igjen lavest tillit (6,5 og 7,0)
  • Personer fra Pakistan og Eritrea ligger over snittet (7,9 og 8,4).

Betydningen av å bo i et land med demokratisk styresett (fra «ikke viktig i det hele tatt» til «ekstremt viktig») vektes sterkt både generelt i befolkningen og blant innvandrere spesielt. Snittet ligger noe lavere blant innvandrere (8,9 vs. 9,2).

  • Lavest: Polen (8,4) og Pakistan (8,8).
  • Høyest: Kosovo, Irak, Iran, Afghanistan (9,4) og Eritrea (9,7).

Ellers er tilliten til rettsvesen og politi like høy som befolkningen for øvrig. Toleransen for hån av religion og blasfemi er likevel noe lavere blant innvandrerne.

Video fra seminaret

Fafo Østforum-seminaret der Østby sto for en av programpostene ble strømmet, og opptak kan du se nedenfor.

Øvrige:

  • Christoffer Berge, seniorrådgiver i Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk, Statistisk sentralbyrå (SSB): Statistikk over arbeidsinnvandringen til Norge 2017.
  • Lene S. Hagen, leder for Servicesenter for utenlandske arbeidstakere i Oslo (SUA): SUA 10 år – besøksutvikling og andre erfaringer fra 2007–2017.
  • Bjarte Jørgensen, leder for Servicesenter for utenlandske arbeidstakere i Bergen (SUA): SUA to år i Bergen – besøk og erfaringer fra 2015–2017

Video: Seminar: Arbeidsinnvandring – statistikk og levekår


Problemer med avspillingen? Forsøk på Fafos Youtube-profil.