hovednavigasjon

Emner 

Delingsøkonomi har fått fotfeste i Norge

Kjøp og salg av varer, tjenester og arbeidskraft via digitale plattformer er likevel ennå et marginalt fenomen.
BEGRENSET SOM ARBEIDSPLASS: Arbeid gjennom den såkalte delingsøkonomien – mer presist benevnt som formidlings- eller plattformøkonomi – har begynt å vise  seg i statistikken i Norge. Likevel er omfanget lite om man ser på hele arbeidsmarkedet.
FOTO: Colourbox BEGRENSET SOM ARBEIDSPLASS: Arbeid gjennom den såkalte delingsøkonomien – mer presist benevnt som formidlings- eller plattformøkonomi – har begynt å vise seg i statistikken i Norge. Likevel er omfanget lite om man ser på hele arbeidsmarkedet.

Delingsøkonomi er bygget på digitale plattformer. Disse setter kunder og tilbydere i kontakt med hverandre, og sikrer at byttet av varer, tjenester eller arbeidskraft mot betaling går for seg på en enkel og effektiv måte.

Debatten, særlig om Uber og Airbnb, har fått mye oppmerksomhet. Hvor mange som egentlig er deltakere i denne nye «økonomien» i Norge har likevel vært et åpent spørsmål.

Kristin Jesnes, Beate Sletvold Øistad, Kristin Alsos og Torstein Nesheim har skrevet Fafo-delrapporten Aktører og arbeid i delingsøkonomien
FAFO-FORSKERNE Kristin Jesnes, Beate Sletvold Øistad og Kristin Alsos og SNF-forsker Torstein Nesheim har skrevet delrapporten. Fri digital lesning på Fafo.no:
Rapportside / Rett til rapporten (PDF).

For å forsøke å tallfeste dette, har Fafo-forskere utført en undersøkelse blant norske arbeidstakere og virksomheter.

Få jobber i delingsøkonomien i Norge

I en spørreundersøkelse blant norske arbeidstakere svarer 1 av 10 at de har utført oppdrag eller annet betalt arbeid via digitale plattformer det siste året.

På basis av annen kartlegging – blant annet tall hentet fra selskapene som eier plattformene – vurderer Fafo-forskerne at dette er for høye tall – og at misforståelser har fått flere til å svare bekreftende.

Selv om tallene i spørreundersøkelsen er svært usikre, kan de like fullt gi en pekepinn på fordelingen i gruppe.

  • «Sjelden» er det klart mest dominerende hyppigheten
  • En viss andel har likevel dette som en hyppig inntektsgivende aktivitet. 2 prosent svarer at de har jobbet via apper minst én gang i uken, og 1 prosent minst én gang i måneden.

Mest et Østlandet-fenomen

Ellers ser vi at blant tilbyderne av arbeidskraft at:

  • Aldersfordelingen er noenlunde jevn, men med litt overvekt av yngre. Kjønnsfordelingen er også relativt lik.
  • Finn småjobber ser ut til å være den mest brukte plattformen, etterfulgt av Uber og  Foodora.
  • Oslo og Akershus står for en tredjedel av tilbyderne; Østlandet totalt sett over halvparten.
Sverige: 12 prosent av de arbeidsføre har «’app’-jobbet»

De norske tallene er riktignok ikke langt unna en svensk undersøkelse publisert i mars. Her anslås det at 12 prosent av svensker i arbeidsfør alder hadde jobbet innen delingsøkonomien (av dem kalt «gig economy», noe à la korte-oppdrag-økonomi) i løpet av et år.

En fjerdedel av disse oppga at dette utgjorde mer enn halvparten av inntekten deres. Andelen som svarte at dette sto for hele inntektskilden lå på 4 prosent (noe som skulle bli rundt 0,33 prosent av hele arbeidsstyrken, eller 1 av 300).

Fafo skal jobbe videre med å utforske metoder som mer nøyaktig kan si noe om hvor mange som jobber i delingsøkonomien i Norge.  

Arbeidsgiverne: 7 prosent har hyret inn arbeidskraft

På den profesjonelle kjøpe-siden synes også delingsøkonomien å opparbeide seg et fotfeste. Fafo har foretatt en spørreundersøkelse blant norske virksomheter som anslår at 7 prosent har «benyttet apper og internettsider for å sette ut oppdrag til frilansere eller andre oppdragstakere» i løpet av et år. Dette kan både være norsk og utenlandsk arbeidskraft.

Målt mot mer tradisjonelle alternativer er dette lite. Bruken av vikarbyrå, midlertidige kontrakter og andre former for såkalt atypisk arbeid er langt mer utbredt. Mellom en tredjedel og halvparten av de norske virksomhetene har tatt i bruk de enkelte «tradisjonelle» metodene.

Likevel er potensialet for digitale plattformer trolig langt større enn bruken per i dag avspeiler: 47 prosent av virksomhetene angir at det er aktuelt å ta i bruk digitale plattformer for å hente inn arbeidskraft, mens 38 prosent angir at innkjøp av andres kunnskap på denne måten er aktuelt.

2015: 1 av 6 privat-registrert

I privatmarkedet har man så langt ingen tall som går spesifikt på kjøp og salg av arbeidstjenester. En undersøkelse utført av SIFO  fra slutten av 2015 anslår at 16 prosent av befolkningen registrert seg på en digital plattform innen delingsøkonomien. Dette er da ikke bare arbeidstjenester, men også kapitaltjenester.

6 prosent av den norske befolkningen er aktive brukere på enten tilbuds- eller etterspørselssiden.

Fordelingen på hver enkelt plattform var ifølge SIFO-undersøkelsen som følger:


Tabell: Hørt om / registrert hos / aktiv bruker
av utvalgte delingstjenester. Prosent.

Tjeneste  Har hørt 
om 
 Er registrert 
hos
Aktiv
 bruker 
Finn småjobber 76 7 2
Airbnb 42 8 3
Uber/Uber Pop 41 3 1
Nabobil 31 1 0
Couchsurfing 30 3 1
Spontan samkjøring 16 1 0

Rundt 60 norskregistrerte plattformer i 2016

Fafo-forskerne understreker at mange av plattformene som er blitt etablert i Norge er i startfasen, og slik sett forretningsidé og utforming vil kunne endre seg. 

I samarbeid med Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), som har et eget kartleggingsprosjekt innen delingsøkonomi gående, har de like fullt samlet et «øyeblikksbilde» av hvilke digitale plattformer som er i sving på det norske markedet høsthalvåret 2016.

Ut fra en todeling mellom tjenester basert på kjøp og salg av arbeidskraft eller kapital (eiendom, varer, verktøy osv.) anslår de at halvparten (30) er arbeidsplattformer og halvparten kapitalplattformer. I tvilstilfeller har forskerne talt tjenesten som en arbeidsplattform.

Flertallet av plattformer er registrert med NACE-kode «62.010 Programmeringstjenester» eller «63.120 Drift av webportaler», men enkelte har de ikke klart å finne oppført i Foretaksregisteret. Det kan være fordi de er utenlandske selskaper eller fordi de er registrert under et annet navn.

Nyetablerte plattformer kan dessuten være registrert som enkeltperson-foretak.

Levende liste over plattformer i Norge

I samarbeid med SIFO forsøker Fafo å kartlegge alle delingstjenester som er virksomme i Norge. Dette gjøres i form av en liste som oppdateres fortløpende.

I skrivende stund er 72 delingstjenester på listen, men ikke alle vil bli regnet som aktuelle for forskernes utvalg. Du kan sende inn tips over tjenester som mangler.



Frokostmøte med debatt

Forskerne presenterte en ny rapport om delingsøkonomi på en egen Fafo-frokost 14. februar. Den er del av Nordisk råds publikasjonsserie: Nordic labour markets and the sharing economy.

Video: Fafo-frokost: Vil delingsøkonomien endre arbeidslivet?


Problemer med avspillingen? Forsøk på Fafos Youtube-profil.


Mer om delingsøkonomi på Arbeidslivet.no og Fafo.no:

Fafo har i skrivende stund levert to rapporter (PDF) om delingsøkonomi og arbeidsliv: