hovednavigasjon

Emner 

Utvalg: Lovverket står støtt i møte med delingsøkonomi

Arbeidsmiljøloven trenger altså ikke å endres som følge av press fra digitale plattformer, mener utvalgets flertall. Reguleringen av drosjenæringen får imidlertid passet påskrevet.
NYKOMMER UNDER LUPEN: Delingsøkonomi er bygget på digitale plattformer. Disse setter kunder og tilbydere i kontakt med hverandre, og sikrer at byttet av varer, tjenester eller arbeidskraft mot betaling går for seg på en enkel og effektiv måte.
FOTO: Colourbox NYKOMMER UNDER LUPEN: Delingsøkonomi er bygget på digitale plattformer. Disse setter kunder og tilbydere i kontakt med hverandre, og sikrer at byttet av varer, tjenester eller arbeidskraft mot betaling går for seg på en enkel og effektiv måte.

Delingsøkonomi er bygget på digitale plattformer som setter kunder og tilbydere i kontakt med hverandre. Tjenesten skal sikre at byttet av varer, tjenester eller arbeidskraft mot betaling går for seg på en enkel og effektiv måte. Framveksten av slike tjenester har blitt møtt med både skepsis og glede.

Mandag 6. februar leverte det såkalte delingsøkonomi-utvalget sin endelige NOU-rapport. Utvalget, ledet av Tommy Staahl Gabrielsen, ble nedsatt av regjeringen for å «vurdere muligheter og utfordringer som framveksten av delingsøkonomien reiser».

Utredningen skulle vektlegge mer effektiv bruk av ressurser og samfunnsøkonomiske prinsipper. Det har blitt gjort innen en rekke spørsmål: skatt, forbrukerhensyn – og arbeidsliv, som er det vi her omtaler.

Ser både goder og farer

Delingsøkonomiens videre vekst kan bidra til endringer i arbeidsmarkedet, understreker utvalget.

Uten å konkludere i én bestemt retning, peker de på følgende mulige konsekvenser. Disse kan i en viss grad kan utelukke hverandre og selvsagt forsterkes eller begrenses med ulike politiske tiltak (se nederst i artikkelen for hele lista):

  • Økt produktivitet; bedre flyt i arbeidsmarkedet
  • Økt internasjonal konkurranse
  • Bedre inkludering i arbeidsmarkedet (lavere terskel for å jobbe litt)
  • Fastlåsing av grupper i usikre arbeidsforhold
  • Etablering av nye lavinntektsgrupper og påfølgende økte inntektsforskjeller i arbeidsmarkedet
  • Flere får svakere ryggdekning i HMS-lovverket
  • Svekking av den norske arbeidslivsmodellen (partssamarbeid, kollektive avtaler osv.)

Utvalget konkluderer ikke den ene eller andre veien i to av de største spørsmålene: Hvordan delingsøkonomiens inntog vil påvirke sysselsettingen – om man får færre eller flere jobber – og/eller føre til større inntektsforskjeller i arbeidsmarkedet.

– Lovverket er godt nok

Som vi skriver om i en egen artikkel, kan enkelte tjenester innen delingsøkonomien utfordre vår og lovverkets forståelse av forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Mange av tjenestene lener seg tungt på bruk av enkeltpersonforetak eller tilkallingskontrakter og det er langt mellom ansettelser som garanterer et visst antall arbeidstimer.

Utvalget har likevel ikke funnet at «delingsøkonomien utfordrer arbeidstakerbegrepet på en måte som ikke kan håndteres av gjeldende arbeidsmiljølov». Med andre ord kan nye tjenester reguleres tilstrekkelig på linje med arbeidsmarkedet for øvrig, ifølge flertallet.

Flertallet anser også at de eksisterende reglene for trygde- og pensjonsordninger for selvstendig næringsdrivende framstår som velbegrunnede og står i stil med de innbetalinger til trygdeavgift og skatt som gruppen står for.

Her tok likevel enkelte medlemmer dissens. Flere alternative mindretallsforslag gikk blant annet på ønsker om at man utredet:

  • Arbeidsmiljølovens begrepsapparat og eventuelt behov for å innføre en ny kategori sysselsatte
  • HMS-konsekvenser i delingsøkonomien
  • Behov for endringer i blant annet pensjons- og trygdeordninger for selvstendig næringsdrivende eller frilansere innenfor delingsøkonomien.

Ønsker å legge til rette for kollektive avtaler

Forhandlinger om honorar/lønn kan være svært vanskelig i enkelte av de mest standardiserte digitale plattformene.

Selvstendig næringsdrivende kan på sin side mangle tilbud om fagorganisering i relevante forbund – eller i liten grad være interessert i dette.

Utvalgets flertall mente at arbeidstilbyderne bør hjelpes på dette flertall:

… tjenestetilbydere i delingsøkonomien som ikke fastsetter priser direkte overfor kunden, og må forholde seg til prisfastsetting av plattformen som benyttes, bør ha mulighet til å framforhandle kollektive avtaler med plattformdriver, selv om de ikke kan anses som arbeidstakere.

Et mindretall ønsket en bredere gjennomgang av hvilke løsninger som best kan løse utfordringene for denne gruppen, uten å rokke ved hensynet til konkurranse.

Uberraskelsen

Persontrafikk-tilbyderen Uber er en av de mest velkjente og diskuterte tjenestene innen delingsøkonomien i Europa.

Som følge av domsavgjørelser og utredninger ble tjenesten av politiet ansett for å være ulovlig i Norge. Mange ble kanskje derfor overrasket over at utvalget gikk langt i å støtte dette som en forretningsmodell som bør få innpass som følge av en generell deregulering av drosjenæringen.

Et flertall gikk nemlig inn for følgende:

Å fjerne:

  • Dagens løyveplikt for den som vil drive eller tilby drosjetransport med personbil mot vederlag. Systemet med behovsprøving av antallet drosjeløyver og driveplikten faller da bort.
  • Plikten til å ha drosjevirksomhet som hovederverv.
  • Plikten til å være tilknyttet drosjesentral.
  • Maksimalprisreguleringen.

Kravet om kjøreseddel bør likevel beholdes, råder flertallet, og  bør politikerne vurdere å innføre:

  • Teknologinøytrale regler som sikrer at informasjon om turer og priser registreres og lagres (blant annet vil GPS og taksameter likestilles).
  • Plikt til å gi forhåndspris i bestillingsmarkedet.

Ett medlem avga følgende dissens «… drosjenæringen bør være bemannet av mennesker som har persontransport som sin hovedbeskjeftigelse, og at avveining av riktig antall drosjer i hvert område ikke umiddelbart løses av markedet».

Hele lista: Mulige konsekvenser

Forslagene nevnt ovenfor er forankret i egne utredningskapitler i NOU-en. Her går utvalget gjennom de tall og fakta vi sitter på i dag. De ser også på hvilke konsekvenser dette kan få på sikt.

I fulltekst, lett redigert sitert fra sammendraget av utredningens kapittel om arbeidsliv (s. 48–79), peker utvalget på følgende mulige utviklingstrekk som særlig viktige:

Produktivitet og konkurranse:

  • Mer aktivitet skjer direkte mellom privatpersoner, og det kan bli økt utsetting av oppgaver fra bedrifter, i noen grad som erstatning for egne ansatte.
  • Mulighetene for spesialisering og arbeidsdeling blir større, noe som kan innvirke positivt på produktiviteten.
  • Det kan bli noe reduksjon i friksjonen i arbeidsmarkedet og muligheter for bedre utnyttelse av arbeidskraften.
  • Tilbakemeldingssystemer kan bidra til bedre fungerende digitale markeder gjennom å redusere informasjonsproblemer mellom oppdragstakere og oppdragsgivere.
  • En større del av arbeidsmarkedet kan bli utsatt for internasjonal konkurranse.

Sysselsetting og inkludering:

  • Flere kan få mulighet til å delta i arbeidslivet, og flere kan velge å arbeide flere timer, eventuelt ved siden av en annen jobb.
  • Delingsøkonomien kan tilby muligheter til personer som har vanskeligheter med å få fotfeste som arbeidstaker og personer som ikke kan eller ønsker å inngå i ordinære arbeidsforhold.
  • Det er likevel ikke klart om sysselsettingen samlet sett vil øke.

Inntekt og sosialøkonomiske konsekvenser

  • Noen kan bli værende i småjobber og sporadiske oppdrag, uten å komme seg over i mer stabilt arbeid. Inntektene for denne gruppen vil være usikre og varierende.
  • Et sjikt i arbeidsmarkedet vil kunne få lav betaling, under tariffavtalenes minstelønnssatser. Andre som er svært etterspurt, vil imidlertid kunne oppnå god fortjeneste i plattformmarkeder. Dette drar i retning av større inntektsulikhet.
  • For mange vil imidlertid aktivitet i delingsøkonomien fungere som et supplement til annen inntekt og som en buffer, og muligheten for økt arbeidsinkludering drar også i motsatt retning.
  • De samlede virkningene på ulikhet er derfor uklare.

Vern og fagorganisering

  • Dersom flere går fra å være arbeidstakere til å bli oppdragstakere, vil det medføre en overgang fra arbeidsgiverfinansiert til egenfinansiert opplæring.
  • Organisasjonsgraden og tariffavtaledekningen kan synke, noe som på sikt kan svekke grunnlaget for en koordinert lønnsdannelse og partssamarbeidet. Det kan oppstå et press for å organisere nye grupper oppdragstakere og eventuelt oppnå kollektive avtaler for disse.
  • Hvis flere går fra å være arbeidstakere til å bli oppdragstakere, vil flere falle utenfor HMS- og arbeidstidsreguleringer i arbeidsforhold, med mulige konsekvenser for deres helse og arbeidsmiljø og for eventuelle tredjeparter som berøres.

Hele utredningen kan du fritt lese på Regjeringen.no: Norges offentlige utredninger 2017:4: Delingsøkonomien – muligheter og utfordringer


Frokostmøte med debatt

Forskerne presenterte en ny rapport om delingsøknomi på en egen Fafo-frokost 14. februar. Den er del av Nordisk råds publikasjonsserie: Nordic labour markets and the sharing economy.

Arkivvideo kan du se nedenfor.

Deltakere:

  • UiB-professor og leder for delingsøkonomiutvalget, Tommy Staahl Gabrielsen
  • Direktør Anne-Cecilie Kaltenborn i NHO Service
  • Leder Renée Rasmussen i LO Selvstendige
  • Fafo-forskerne  Jon Erik Dølvik, Kristin Jesnes, Beate Sletvold Øistad og Kristin Alsos

Video: Fafo-frokost: Vil delingsøkonomien endre arbeidslivet?


Problemer med avspillingen? Forsøk på Fafos Youtube-profil.


Mer om delingsøkonomi på Arbeidslivet.no og Fafo.no:

Fafo har i skrivende stund levert to rapporter (PDF) om delingsøkonomi og arbeidsliv: