hovednavigasjon

Emner 

Å jobbe alene – farligere enn du tror

1 av 4 arbeidstakere jobber alene mesteparten av tiden. Mange av disse er i høyrisikobransjer når det gjelder fysisk skade og dødsfall på jobben. Mindre oppmerksomhet har blitt viet de psykososiale utfordringene ved alenearbeid.

ENSOMT ANSVAR: Å jobbe alene øker risikoen for at farlige ulykker skjer – og at hjelp aldri kommer. Mindre oppmerksomhet har påvirkningen på det psykososiale arbeidsmiljøet fått. Å måtte være alene med alt ansvar og alle oppgaver kan gi en følelse av ensomhet og isolasjon.
FOTO: Colourbox ENSOMT ANSVAR: Å jobbe alene øker risikoen for at farlige ulykker skjer – og at hjelp aldri kommer. Mindre oppmerksomhet har påvirkningen på det psykososiale arbeidsmiljøet fått. Å måtte være alene med alt ansvar og alle oppgaver kan gi en følelse av ensomhet og isolasjon.

For enkelte kan det å jobbe alene være mer eller mindre frivillig, for andre ikke. Ytterpunktene kan spenne mellom en arbeidstaker som foretrekker hjemmekontor og en ungdom som står alene i en nattåpen kiosk omgitt av fulle mennesker.

Blant norske arbeidstakere jobber nesten 1 av 2 (45 prosent) uten kolleger i nærheten halve arbeidsdagen eller mer, ifølge SSB-tall. I overkant av 1 av 4 jobber alene tre fjerdedeler av tida eller mer.

I størst grad er det menn og personer over 50 år som jobber mest alene.

Både direkte og indirekte kan alenearbeid være farlig. påpeker Fafo-forsker Mona Bråten i en oppsummering av et forprosjekt i samarbeid med fem fagforbund: HMS-utfordringer ved alenearbeid. En kunnskapsstatus.

  • Direkte: Fare for ulykker, vold eller trusler
  • Indirekte: gjennom utslaget det kan ha på det psykososiale arbeidsmiljøet å være alene med alle avgjørelser og oppgaver.

(artikkelen fortsetter)


Ifølge Arbeidstilsynet defineres alenearbeid som: «Arbeid hvor arbeidstaker over tid er utenfor syns- og hørselsrekkevidde for sine kollegaer, og hvor hjelpen ikke er umiddelbart til stede uten tilkalling.»

Risiko for alvorlige arbeidsulykker og at man er utsatt for vold og trusler er det som vektlegges fra Arbeidstilsynets side.


2 av 5 dødsfall skjedde under alenejobbing

Alenearbeid kan være akutt farlig på to måter: For det første er det en større risiko for at en ulykke inntreffer, men i tillegg vil mulighetene personen har for å varsle være mer begrenset. Sjansen for at ulykken blir registrert av andre – og hjelp tilkalles – kan være høyst vekslende.

Ifølge Arbeidstilsynets statistikk fra årene 2011 til og med 2014 skjedde 42 prosent av arbeidsrelaterte dødsfall under alenearbeid, men tallet kan være høyere.

I denne perioden døde i snitt 46 personer hvert år i landbaserte næringer som følge av arbeidsulykker, ifølge Arbeidstilsynet.

Ulykker som forårsaket alvorlige personskader (men ikke dødbringende) har en noe mindre andel som var alene på tidspunktet ulykken inntraff, rundt 1 av 4.

Bransjene som ligger på toppen når det gjelder dødsfall er også dem som har størst andel alenearbeid. Dette er primærnæringene (jordbruk, skogbruk, fiske) og transport og lagring.

Disse bransjene skiller seg ut ved ofte å kreve arbeid med store og potensielt farlige maskiner og bevegelige konstruksjoner.

Mellom 70 og 80 prosent av dødsulykkene i disse to bransjene skjedde under alenearbeid.

Farlig maskin-fiksing

Det er stor spredning på type ulykker i forbindelse med alenearbeid, ifølge Arbeidstilsynets gjennomgang, presentert i Fafo-notatet. Mangel på vitner gjør at det nøyaktige hendelsesforløpet i mange tilfeller er uklart.

Fafo-forsker Mona Bråten
FAFO-FORSKER Mona Bråten har skrevet Fafo-notatet artikkelen bygger på. Fem fagforbund har deltatt i forprosjektet.

Like fullt er det klart at flere av dødsulykkene har oppstått i forbindelse med inspeksjon og feilsøking av maskiner og utstyr etter at disse har stoppet eller ikke fungerer som de skal.

Ulykken har oppstått som følge av at enten utstyret starter å gå, eller er i bevegelse, eller at produksjonslinjen ikke er stoppet mens det utføres inspeksjon, feilsøking eller reparasjon. Det er da ingen barriere/skille mellom farlige, bevegelige deler og den forulykkede.

Flere utsatt for vold

Maskiner er ikke den eneste akutte faren ved alenearbeid. Man er også i utgangspunktet mer utsatt ved vold og trusler.

Arbeidstilsynet har de siste årene hatt en økning i antall meldte hendelser hvor påført vold har ført til alvorlige skader og arbeidsskadedødsfall. De ser også en økning i antall skadede personer.

Arbeid opp mot publikum eller klienter, pasienter og brukere, samt arbeid med verdisaker og penger er noe som bør tas med i risikoanalysene, understreker etaten.

De framholder også at risikoen for vold kan øke til bestemte tider på døgnet, på bestemte dager i uken, i dårlig sikrede lokaler hvor store mengder kontanter eller medisiner blir oppbevart, eller der det er lange ventetider for klienter.

Arbeidstilsynet har blinket ut følgende næringer som særlig aktuelle når det gjelder oppfølging omkring vold og trusler:

  • kriminalomsorgen
  • barnevernsinstitusjoner
  • overnatting og servering

I Fafo-notatet nevnes også butikkarbeid som en potensiell risikoutsatt yrke å jobbe alene i, med tanke på vold, trusler og å måtte forholde seg til tyverier.

I likhet med i serviceyrker, har man her også en utbredt HMS-utfordring i manglende muligheter til spisepauser og toalettbesøk.

Mye alenearbeid også i «myke» bransjer

Også andre bransjer har en høy andel alenearbeid, men ikke nødvendigvis så mange fatale arbeidsulykker.

Ifølge Fafos gjennomgang av SSB-tallene jobber mer enn halvparten av de ansatte alene minst halvparten av tida innen:

  • kultur og annen tjenesteyting
  • undervisning
  • faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting
  • engroshandel

Bråten nevner lærere som et eksempel på en yrkesgruppe som jobber alene store deler av dagen, og som må kunne ta selvstendige avgjørelser dersom det oppstår risikofylte situasjoner – men som også har tilgang til kolleger og anledning til å be om hjelp og råd i ulike situasjoner og til å inngå i et sosialt arbeidsfellesskap.

Psykososiale mangler?

Som denne artikkelen i seg selv vitner om, finnes det lite tallmateriale på de psykososiale belastningene ved alenearbeid.

– I forskningslitteraturen og i tallmaterialet fra Arbeidstilsynet er det først og fremst risiko for fysiske helseskader og for vold og trusler om vold som vektlegges. De psykososiale utfordringene har mer eller mindre havnet i skyggen, sier Fafo-forsker Mona Bråten.

Arbeidsmiljøloven krever like fullt at det psykososiale arbeidsmiljøet skal gi muligheter for variasjon og kontakt med andre. Gode sosiale relasjoner til kolleger og ledere har vist seg å være sentralt for å forebygge stressrelaterte plager og sykdommer, ifølge Arbeidstilsynet.

Å arbeide alene kan gi trivselsproblemer med påfølgende helserisiko og større fare for at folk slutter i jobben.

Det norske regelverket omkring alenearbeid er generelt, rettet mot alle yrkesgrupper, bransjer og ansatte. Hvordan det fungerer i praksis, er altså i stor grad opp til den enkelte arbeidsgiver og bedriftens systematiske HMS-arbeid.

5 alene-bransjer i søkelyset

For å få et lite innblikk i hvordan arbeidstakerne opplever alt dette, har Bråten intervjuet informanter i fem fagforbund som representerer mange medlemmer som er mye alene på jobb. Forbundene har deltatt i forprosjektet notatet er en del av.

Her var det bred enighet om at mengden alenearbeid øker – og at de psykososiale utfordringer dette innebærer må få mer oppmerksomhet.

Du kan lese notatets oppsummering av inntrykkene i hvert forbund her:

I forprosjektet har i tillegg AOF deltatt med en representant.

Hva krever loven?

Tariffavtaler kan sette egne krav som omhandler alenearbeid i bestemte bransjer. Men i selve lovverket, det vil si Arbeidsmiljøloven, er det én bestemmelse som går direkte på alenearbeid og én som indirekte berører dette:

Det skal vurderes om det er særlig risiko knyttet til alenearbeid i virksomheten. Tiltak som er nødvendig for å forebygge og redusere eventuell risiko ved alenearbeid skal iverksettes, slik at lovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø ivaretas.» (4-1 (3))

Bestemmelsen sier ikke noe om type arbeidsoppgaver eller type virksomhet, påpeker Bråten, men understreker kravene til risikovurdering og risikoreduserende tiltak forbundet med alenearbeid. Den omfatter dessuten både fysisk, kjemisk og psykososialt arbeidsmiljø.

Virksomheten må med andre ord konkret vurdere risikoen ved alenearbeid og iverksette de tiltakene som er nødvendige for å redusere risikoen. Indirekte stilles det dessuten krav til utformingen av alenearbeid i §4-3 (2) med henblikk på det psykososiale arbeidsmiljøet:

Arbeidet skal søkes utformet slik at det gir mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten.

Om dette punktet skriver Atle S. Johansen og Einar Stueland i Arbeidsmiljøloven. Kommentarer og praksis følgende:

Foruten muligheten til å advare om farer o.l. har kontakt med andre i arbeidssituasjonen viktige psykologiske og sosiale sider. For å unngå sosial isolasjon stilles det krav om at arbeidet om mulig tilrettelegges slik at det gir anledning til kontakt med andre arbeidstakere. Uten kontakt med andre kan det oppstå problemer knyttet til isolasjon og ensomhetsfølelse. Problemer i arbeidet oppleves ofte som større for en person som ikke har noen å støtte seg til eller søke hjelp eller råd hos.

Bestemmelsen skal ikke forstås slik at arbeidsgiveren har plikt til å ha flere arbeidstakere enn det saklig sett er behov for. Den innebærer heller ikke et forbud mot alenearbeid. Både det generelle kravet om fullt forsvarlig arbeidsmiljø og det særskilte kravet om at arbeidstakere i konkret tilfeller skal beskyttes mot vold, trusler o.l. kan innebære at alenearbeid ikke er tillatt. Det er tilfellet dersom arbeidsmiljøbelastningen er uakseptabel, og sitasjonen ikke kan utbedres med andre tiltak enn med økt bemanning, se Ot.prp. nr. 49 (2004-2005) side 100.

I notatet har Bråten også skissert lovgivning i andre nordiske, hvor alenearbeid i enkelte tilfeller er strengere regulert (se Fafo-notatets side 29–42).


Mer om alenearbeid: