Ferie, sommerjobb og sesongarbeid - Arbeidslivet.no

hovednavigasjon

Emner 

Ferie for mange – full fart for andre

For noen er det ferietid, for andre er det høysesong. Sommer er perioden da mange ungdommer og sesongarbeidere fra utlandet jobber for fullt. Disse arbeidstakerne har behov for å vite mer om sine rettigheter og spillereglene i arbeidslivet. I landbruket er det østeuropeerne som nå dominerer i jordbæråkrene.
Andelen av gårdbrukere som benytter utenlandsk arbeidskraft har økt kraftig etter EU-utvidelsen i 2004.
FOTO: Colourbox.com Andelen av gårdbrukere som benytter utenlandsk arbeidskraft har økt kraftig etter EU-utvidelsen i 2004.

Ifølge rapporten fra LOs sommerpatrulje i fjor var det vanligste lovbruddet manglende eller mangelfull arbeidskontrakt – 51 prosent av de avdekkede bruddene dreide seg om dette. Brudd på arbeidstidsregler eller overtidsregler var også utbredt. Sommerpatruljen besøkte i fjor drøyt 5500 bedrifter, og fant brudd i 20 prosent av dem.

Arbeidstilsynet har laget en egen temaside om skriftlige arbeidskontrakter.

Hver femte gårdbruker har utenlandsk arbeidskraft

 Deler av det norske landbruket har tradisjoner helt tilbake til 1960-tallet for bruk av arbeidskraft med utenlandsk bakgrunn. De fleste landbruksproduksjoner er svært sesongpreget. Ikke minst gjelder dette frukt- og grøntsektoren, der innhøstingen krever mer arbeidskraft enn det som gårdbrukerfamilien selv kan bidra med.  

I en artikkel i IMDis integreringskart fra 2007, kan du lese mer om bakgrunnen og erfaringene med østeuropeere i norsk landbruk, skrevet av Johan Fredrik Rye.

Andel gårdbrukere som brukte utenlandsk arbeidskraft økte kraft i de første årene etter EU-utvidelsen i 2004. Ni prosent av gårdbrukerne hadde utenlandsk arbeidskraft i 2003. I 2007 var andelen nesten fordoblet, til 17 prosent. Undersøkelser fra 2010 viste at rundt 17-18 prosent av gårdbrukerne fremdeles brukte østeuropeisk arbeidskraft. Bøndene oppgir at den viktigste grunnen til å rekruttere arbeidstakere fra utlandet er at man ikke får tak i norsk arbeidskraft.

Sosial dumping og allmenngjøring i landrbruket

Den store innvandringen etter EU-utvidelsen skapte diskusjon om lønns- og arbeidsvilkårene for sesongarbeiderne i landbruket. Frykt for at utenlandske gårdsarbeidere ville bli utsatt for sosial dumping – altså vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn andre – førte til det ble innført en allmenngjort tariffavtale i jordbruks- og gartnerinæringene fra januar 2010.

Kilder: Arbeidsinnvandring til landbruket 2004 til 2010 (Norsk senter for bygdeforskning)

Evaluering av tiltak mot sosial dumping (Fafo-rapport 2011:09).