Kontorlandskap: Bråk eller bedre samarbeid? - Arbeidslivet.no

hovednavigasjon

Emner 

Kontorlandskap:

Bråk eller bedre samarbeid?

Det bygges på norske kontorarbeidsplasser. Vegger rives. Det fortettes. Åpne landskap var tidligere mest i bruk for arbeidstakere med rutinepregede oppgaver, men nå blir dette stadig mer vanlig også på arbeidsplasser preget av kunnskapsarbeid, som i departementene. De tillitsvalgte er skeptiske.
Foto: Colourbox.com

Av Siri Pernille Øverli

Tillitsvalgte i statsforvaltningen for NTL og Akademikerne har påpekt at åpne landskap neppe er egnet for arbeidsoppgaver som krever konfidensialitet og konsentrasjon.  En god del forskning støtter de tillitsvalgtes skepsis.

Utformingen av kontorarbeidsplasser har betydning for medarbeiderne og samarbeidet på arbeidsplassen. Den berører ulike fag som arkitektur, økonomi, organisasjonsteori, miljøpsykologi og stress- og sosialmedisin.

For eiere og utbyggere kan det virke som om antallet kvadratmeter veier tyngst. Men det argumenteres med at kontorlandskap gir bedre kommunikasjonen mellom arbeidstakere, økt innsikt i andres arbeidsoppgaver, bedre teamfølelse og samarbeidsinnsats og flatere hierarki i bedriften.

Psykologi bør bli viktigere

Arkitekten Christina Bodin Danielsson mener arkitekturfaget legger for stor vekt på de økonomiske og praktiske sidene ved design av arbeidsplasser. 

I sin doktorgradsavhandling skriver hun at de psykologiske aspektene ved utformingen av rommene bør ilegges større vekt.

Både positivt og negativt

Innenfor fagområdet arbeidsrelatert helse, er det både en positiv og en negativ tilnærming: Den gode siden er at kontorlandskap kan gi økt tilgjengelighet mellom medarbeiderne og bedre samarbeid, som igjen kan gi større arbeidsglede.

Den kanskje mer kjente innvendingen er at arbeidstakerne ikke får ro, det blir færre sosiale relasjoner og dermed lavere tilfredshet. Det skyldes at man er redd for å forstyrre hverandre eller at man føler seg overvåket.

Hva er helsefremmende arbeidsplasser?

Arbeidsmiljølovens formålsparagraf slår blant annet fast at arbeidet skal være helsefremmende. Det vil si at det setter folk i stand til å ta kontroll over og forbedre forhold som har betydning for helse. Fysisk, psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø spiller en viktig rolle for helsa. 

Gjennom Lillestrømerklæringen har arbeidslivets parter og regjeringen sluttet seg til Luxembourgdeklarasjonen (European Network for Workplace Health Promotion, 1997). Den sier blant annet sier at helsefremmende arbeidsplasser handler om å forbedre det fysiske og organisatoriske arbeidsmiljøet, fremme aktiv deltakelse og styrke de ansattes faglige og personlige utvikling.

Mange som jobber i kontorfellesskap opplever manglende privatliv, uønsket sosial kontakt og overstimulering. Arbeidstakerne føler seg overeksponert og invadert. Dette betyr tap av kontroll. Folk har behov for å kunne trekke seg tilbake fra andre mennesker, kontrollere informasjon og regulere samhandling med andre. Kontroll er viktig for å ivareta egen helse, sikkerhet og utvikling.

Økt sykefravær og redusert effektivitet

Mangel på privatliv og kontroll kan føre til økt sykefravær.  En dansk undersøkelse viste at sykefraværet var 62 prosent høyere i landskap med flere enn seks personer sammenliknet med arbeidstakere som satt alene i et cellekontor. I to-personskontorer var sykefraværet 50 prosent høyere, og i landskap med tre til seks personer var fraværet 36 prosent høyere.

Samtaler forstyrrer mest

Støy fører til redusert trivsel og konsentrasjonsevne, og er den årsaken som blir hyppigst oppgitt som årsak til klager fra ansatte som jobber i kontorlandskap.

Den svenske psykologen Christina Jahncke viser til at lydene i åpne kontorlandskap kan ha negativ effekt på tretthet, motivasjon og prestasjoner, særlig når en har konsentrasjonskrevende arbeid.

God skjerming kan dempe støy fra ventilasjonsanlegg og kontormaskiner, men gjøre det lettere å oppfatte samtaler. Og det er nettopp samtaler som forstyrrer mest.  Jo bedre man oppfatter samtalene, desto mer synker arbeidsprestasjonene.

Jahncke har kalkulert produksjonstapet i virksomheter med kontorlandskap til et sted mellom 2 og 10 prosent, avhengig av arbeidsoppgavene.

Bedre samarbeid?

Blant ledere og utbyggere synes det å råde en grunnleggende antakelse om at det å arbeide i kontorlandskap øker samarbeidet mellom dem som sitter der.

Men åpne landskap har derimot vist seg å hemme kommunikasjonen mellom arbeidstakerne fordi det blir vanskelig å gjennomføre en samtale. Med cellekontor kan de kollegene som har behov for å snakke sammen stikke inn på hverandres kontor og slå av en prat. Ønsker man ikke å bli forstyrret, kan man signalisere det med å lukke døra, eller ved å sette en lapp på den.

Kommunikasjon er tungvint i kontorlandskap, fordi man må ha et møterom selv for korte samtaler.  Skal man gjennomføre en telefonsamtale må man ta med seg telefonen og laptop’en inn i et forhåpentligvis ledig stillerom.  Det ser dermed ut til at fordelene ved økt mulighet for samhandling i åpne landskap kan være mindre enn ulemper som støy og opplevelsen av redusert kontroll.