Skip to main content

Mangfoldige Drammen skårer høyt på trivsel

Ansatte i Drammen kommune ser ut til å leve godt med mangfold. Ansatte med innvandringsbakgrunn har imidlertid noe mindre trivsel og opplever diskriminering oftere enn sine kolleger, påpeker Fafo-rapport.

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Alf Tore Bergsli

  • 24. september 2014
  • Eldre artikkel

24. september 2014

Eldre artikkel

Drammen er en av de norske byer og kommuner med høyst andel innbyggere med innvandringsbakgrunn. Rundt én av fire har slik bakgrunn.

Fafo-rapporten Mangfoldskommunen Drammen har sett på hvordan kommunen håndterer dette faktum gjennom et bredt spekter av tema: Oppvekst gjennom barnehage og skole, møtet med arbeidsliv og NAV, alderdom – men også hvordan dette mangfoldet preger kommunens egne ansatte.

Fafo-forskerne Olav Elgvin og Beret Bråten
FORSKERNE Olav Elgvin og Beret Bråten har skrevet Fafo-rapporten Mangfoldskommunen Drammen.

– Det mest tydelige funnet i undersøkelsen er at ansatte i Drammen kommune ser ut til å trives godt i jobben. Rundt 90 prosent oppgir at de trives svært godt eller ganske godt. Det er ingen dramatiske forskjeller på ansatte med og uten innvandringsbakgrunn, skriver forskerne Beret Bråten og Olav Elgvin i rapporten.

Lavere kvalifikasjoner

Når det gjelder hvorfor det er flere blant dem med innvandringsbakgrunn som oppgir at de trives «ganske godt» framfor «svært godt», ser forskerne flere muligheter.

En del av forklaringen er trolig at flere av de ansatte med innvandringsbakgrunn jobber i helsesektoren hvor de ansatte generelt mener de trives «ganske godt».

Trivsel blant ansatte i Drammen kommune, blant personer med og uten innvandringsbakgrunn.
TRIVSEL blant ansatte i Drammen kommune.
(klikk for full størrelse)

Forskjellene mellom etnisk norske og personer med innvandringsbakgrunn er imidlertid også her til stede.

Forskerne tror derfor kvalifikasjoner og arbeidsforhold spiller inn:

– I vår spørreundersøkelse er det langt flere blant dem med innvandringsbakgrunn som ikke har noen utdanning, eller som bare har grunnskole, skriver forskerne, og fortsetter:

– Det er sannsynlig at disse i stor grad får ufaglærte jobber, som innebærer mindre ansvar og lavere lønn, og generelt mer slitsomme arbeidsforhold, påpeker forskerne.

Én av fem får tyn

Opplever negative kommentarer knyttet til bakgrunn eller religion, fra brukere.
«NEGATIVE kommentarer bakgrunn/religion – fra brukere
(klikk for full størrelse)
Opplever negative kommentarer knyttet til bakgrunn eller religion – fra kolleger.
«NEGATIVE kommentarer bakgrunn/religion – fra kolleger
(klikk for full størrelse)

De samme forskjellene gjelder også opplevelsen av respekt på jobben i kommunen. Ansatte med innvandringsbakgrunn er mer avmålte i svarene enn ansatte uten.

På samme måte oppgir flere at de «noen ganger i året» opplever å få negative kommentarer knyttet til sin bakgrunn fra brukere. I underkant av én av fem har valgt dette svaralternativet.

Noen få prosent oppgir at dette skjer «noen ganger i måneden»

Blant kollegene i kommunen er imidlertid respekten større. Om lag 10 prosent hadde opplevd å få negative kommentarer «noen ganger i året».

Forskerduoen vurderer likevel dette tallet som alvorlig, selv om prosenten er lavere enn for dem som fikk negative kommentarer fra brukere.

– Selv om det skjer sjelden, er det grunn til å tro at negative kommentarer fra kolleger kan oppleves verre og sette seg mer, ettersom en kollega er en person man ser oftere enn brukerne, og som gjerne er viktigere i hverdagen, understreker de.

Mangfoldskommunen Drammen: Likeverdige tjenester til en mangfoldig befolkning
LES HELE rapporten gratis på Fafo.no (NB: PDF-format).

Språk størst problem

Fafo-forskerne har også kartlagt hvordan de ansatte forholder seg til mangfold gjennom arbeidet sitt.

I overhengende grad er det språkproblemer som framstår som en utfordring.

Det store flertallet (nær 60 prosent) svarte «ingen av gruppene». En tredjedel svarte «språk», 11 prosent «kultur», mens «folk med lite økonomiske ressurser» og «folk med nedsatt funksjonsevne» begge ble krysset av av rundt åtte prosent av respondentene i undersøkelsen.

– I både helse- og skolesektoren kommer det tydelig fram at i den grad man mener å ha utfordringer, så handler det om språk, og ikke om kultur, oppsummerer forskerne i rapporten.