Hva kjennetegner sosial dumping? - Arbeidslivet.no

hovednavigasjon

Emner 

Hva kjennetegner sosial dumping?

Lav lønn, lange arbeidsdager, dårlige HMS-standarder og kummerlige boligforhold er sentrale kjennetegn på sosial dumping.

Regjeringens forståelse av sosial dumping er blant annet når arbeidstakere tilbys lønn som er uakseptabelt lave sammenliknet med hva norske arbeidstakere tjener. Spørsmålet som raskt melder seg er hva som er uakseptabelt.

Her vil det være ulike meninger, ofte avhengig av hvilket ståsted man har. En lav lønn i Norge kan for eksempel være en svært god inntekt i Polen eller Latvia. Er det slik at de utenlandske arbeidstakerne skal tjene like mye som norske for at det ikke skal være snakk om sosial dumping? Eller er det nok å ha en lønn som er innenfor det som for eksempel tariffavtalene fastsetter? Her finnes det ingen svar som alle kan enes om.

Norge har ingen offentlig minstelønnsregulering, bortsett fra de områdene i arbeidslivet som er omfattet av en allmenngjort tariffavtale.  Lønna i Norge fastsettes gjennom tariffavtaler, og er ikke noe som offentlige myndigheter bestemmer.

Lange arbeidsdager og dårlig sikkerhet

Men det er ikke bare lønn som er avgjørende i et arbeidsforhold. Lange arbeidsdager, dårlige HMS-standarder og kummerlige boligforhold kan også være med å avgjøre om noen er utsatt for sosial dumping.

Standarder for arbeidstid og HMS er godt regulert gjennom arbeidsmiljøloven. Noe er også regulert gjennom tariffavtaler. Det kan være mange forklaringer på at regler om arbeidstid og helse, miljø og sikkerhet brytes for utenlandske arbeidstakere.

  • For det første, er det ikke sikkert at alle vet hva som er regelverket.
  • For det andre, er det ofte slik at utenlandske arbeidstakere er interessert i å jobbe mest mulig når de er i Norge, uavhengig av arbeidstidreglene. Dersom arbeidstaker og arbeidsgiver har en felles interesse i at arbeidstidsbestemmelsene brytes, vil det være svært vanskelig å oppdage.  
  • For det tredje kan disse arbeidstakerne være redde for å si fra om brudd på regelverket, fordi de frykter å miste jobben.

Språkproblemer og mangel på opplæring kan føre til farlige situasjoner på mange arbeidsplasser, spesielt i bygg, anlegg og i deler av industrien. Kommunikasjon og opplæring er viktig når det gjelder helse, miljø og sikkerhet (HMS).

Utenlandske arbeidstakere kan være ukjente med regelverket, eller de kan være vant til andre typer sikkerhetsutstyr og måter å utføre arbeidet på. Mangel på utstyr og opplæring fører til dårligere HMS-standarder – noe som er en del av sosial dumping-begrepet.

Bolig som sosial dumping

Det har vært mange presseoppslag om dårlige boligforhold for østeuropeiske arbeidstakere de siste årene. Det kan dreie seg om at arbeidstakerne sover på arbeidsplassen eller at de bor i overfylte hus og leiligheter med dårlig standard.

Bolig er også et område som kan regnes som sosial dumping. Hvis arbeidsgiver stiller bolig til rådighet, har arbeidsmiljøloven krav om at boligen skal være forsvarlig utført, innredet og vedlikeholdt.

Arbeidstilsynet stiller for eksempel krav om enkeltrom i forbindelse med sine inspeksjoner av boligforhold.

Utkonkurrerer andre bedrifter

Sosial dumping rammer ikke bare utenlandske arbeidstakere. Det kan også være svært uheldig for norske arbeidstakere og virksomheter i Norge, som blir utsatt for en hardere konkurranse.

Hvis for eksempel en bedrift lar være å følge regelverket, og har mange utenlandske arbeidstakere med lav lønn, vil denne bedriften kanskje vinne i konkurransen med bedrifter som har med ordnede forhold og bedre lønnsbetingelser. Det kan igjen føre til press på rettigheter som arbeidstakerne har opparbeidet seg over lang tid.

Regjeringen er også bekymret for at sosial dumping kan ødelegge for rekrutteringen av norsk ungdom til yrker og bransjer som er utsatt for sosial dumping.