Noe flere midlertidig ansatte siden lovendring - Arbeidslivet.no

hovednavigasjon

Emner 

Noe flere midlertidig ansatte siden lovendring

Andelen midlertidige ansatte er likevel historisk sett lav.
STABILT LAVT: Fra 2006 til 2016 har andelen midlertidige ansatte blant lønnstakerne i Norge holdt seg under 10 prosent – også året etter at regjeringen gjorde det enklere å ansette på midlertidige kontrakter. Det siste ti årene er generelt preget av en lav andel målt mot foregående periode (se lenger ned i artikkelen).
FOTO: Colourbox / Grafikk: Fafo STABILT LAVT: Fra 2006 til 2016 har andelen midlertidige ansatte blant lønnstakerne i Norge holdt seg under 10 prosent – også året etter at regjeringen gjorde det enklere å ansette på midlertidige kontrakter. Det siste ti årene er generelt preget av en lav andel målt mot foregående periode (se lenger ned i artikkelen).

Fra og med 1. juli 2015 ble det enklere å ansette arbeidstakerne midlertidig framfor fast.

Både før og etter endringen i arbeidsmiljøloven har debatten rast. Ett sentralt stridsspørsmål har vært om lovendringen ville øke andelen nordmenn som arbeider på korttidskontrakter eller ei.

Et nytt Fafo-notat ført i pennen av Kristine Nergaard peker på noen foreløpige svar. Hun vektlegger likevel sterkt at det ennå er for tidlig å si noe sikkert om effekten av lovendringen:

FAFO-FORSKER Kristine Nergaard har skrevet Fafo-notatet Midlertidige ansettelser 2016
FAFO-FORSKER Kristine Nergaard har skrevet Fafo-notatet Midlertidige ansettelser 2016 på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet.

– Det har gått kort tid siden lovendringen. Tiden etterpå ble dessuten preget av stigende arbeidsledighet, hvor antallet ansettelser generelt ble færre. Det kan ha påvirket tallene, understreker hun.

2014–2016: Noe opp, men fremdeles «lavt»

Fafo-forskeren har basert seg på Statistisk Sentralbyrås arbeidskraftundersøkelser i perioden fra 1996 til og med 2016, samt en tilleggsundersøkelse for 2016. Kun ett helt år – eller tre halvår – kunne brukes for å granske lovendringens påvirkningskraft.

Tallene viser en oppgang i antall midlertidige året etter lovendringen, målt mot årene før. Denne veksten likevel ikke større enn det som har skjedd også i normale år uten lignende politisk påvirkning av arbeidsmarkedet.

Den omstridte lovendringen trådte dessuten i kraft rett i kjølvannet av «rekorden» for laveste andelen midlertidige i arbeidsstyrken siden 1996 – nemlig 7,8 prosent i 2014. Lovendringsåret 2015 endte da også med et snitt på 7,9 prosent.

I 2016 steg imidlertid andelen midlertidig ansatte med nesten ett prosentpoeng, til 8,7 prosent. Dette er likevel en usikker sammenligning. Målt mot et mer «stabilt» tall – gjennomsnittet for perioden 2012–2014 (8,2 %) – er forskjellen mindre: 0,5 prosentpoeng.

Andelen midlertidige kan svinge mye opp og ned fra et år til det neste. Fra 2009 fram til lovendringen ser man ingen klar trend i nivået på andelen midlertidige, annet enn at den i 2014 lå historisk lavt.

Ser man lenger tilbake i tid, er 2016-tilstanden heller ikke dramatisk. 8,7 prosent er lavere enn alle år i perioden fra 1996 til 2009.


Andel midlertidig ansatte per år.
1996–2016.

Kilde: AKU, SSB / K. Nergaard, Fafo


Kvartalsvis: Skarp vekst etterfulgt av skarpt fall

Deler vi årene inn i kvartaler blir bildet enda mer komplisert. Selv om tendensen peker oppover i perioden etter lovendringen som helhet, finner vi her også nedgang i enkeltkvartaler.

Normalen er da også store svingninger i løpet av det enkelte år, gjerne med en topp i sommerhalvåret. Man må derfor være forsiktig med å bruke enkeltkvartaler som målestokk for utviklingen.

Siden sommeren 2015 har vekst snudd til nedgang to ganger:

  • Allerede i siste kvartal 2015 gikk andelen svakt ned til 8,1 prosent, før den igjen steg de neste tre kvartaler til et toppunkt på 9,4 prosent i tredje kvartal 2016.
  • I siste kvartal i 2016 faller andelen midlertidige deretter relativt brått, hele 1,2 prosentpoeng. Dette fra det som var et høyt nivå i perioden etter 2009, ned til det som har vært et normalnivå (8,2 prosent).
  • OPPDATERING: Etter at Fafo-notatet ble lansert, har også SSB-tallene for første kvartal i 2017 blitt offentliggjort. Det viser en ytterligere nedgang, til 7,7 prosent.

Figur 2: Andel midlertidig ansatte per kvartal.
1. kvartal 2009–1. kvartal 2017*

*Figuren over er oppdatert med 2017-tallet
som ble publisert etter det omtalte Fafo-notatet.

Kilde: SSB

Større forskjeller i detaljene

Nergaard har også gått bak disse overordnede tallene for å finne ut hvilke grupper som synes å ha blitt mer påvirket enn andre. Enkelte av disse forskjellene kan være mer markante, men også her er det for tidlig å konkludere om utviklingen.

Tallene er også her basert på SSB-tallene over lønnstakere for 2016 målt mot snittet av årene 2012–14.

For tabeller med alle detaljer, se Fafo-notatets side 9 og utover.

Les også: Nær 1 av 4 LO-tillitsvalgte har «nye» midlertidig ansatte på arbeidsplassen

«Dødt løp» mellom privat og offentlig sektor

Omfanget av midlertidige ansattelser er svært ulikt mellom privat og offentlig sektor. I 2016 landet privat sektor på 7 prosent i 2016, mens det blant kommunalt og statlig ansatte var på henholdsvis 11,9 og 11,4 prosent.

En generell vekst på 0,5 prosentpoeng er å finne både i privat, kommunal og statlig sektor.  Med andre ord er det ingen tegn til at forskjellene mellom privat og offentlig sektor dempes i denne perioden.

Merk at midlertidig ansettelse reguleres av tjenestemannsloven for statsansatte, mens det for ansatte i privat, kommunal og fylkeskommunal sektor er arbeidsmiljøloven som gjelder. Førstnevnte har gitt arbeidsgiverne noe videre fullmakter til å ansette midlertidig, men endringen av lovverket i 2015 minsket noen av disse forskjellene.

Mer om forskjeller og forsøk på utjevning: Nytt forsøk på å gjøre det lettere å ansette og avskjedige i staten

 


Bransje-sprik fra 2 til 14 prosent

Forskjellene mellom ulike bransjer er også store når det gjelder andel midlertidige. Disse forskjellene rokkes ikke ved i noen betydelig grad i perioden Nergaard har sett på, selv om det høye eller lave nivået har blitt ytterligere forsterket i enkelte bransjer.

Bransjer med flere midlertidige: Sterkest vekst målt i prosentpoeng finner vi innen kultur og annen tjeneste-yting (+2,8 prosentpoeng) overnatting og serveringsvirksomhet (+1,5), sosialtjenester (+1,4) og offentlig administrasjon (+1,3).

  • Med unntak av offentlig administrasjon, hadde disse allerede i utgangspunktet et relativt høyt nivå på andelen midlertidige (fra mellom 11,5 og 13,2 prosent til over 14 prosent).
  • Enkelte bransjer kan ha hatt større prosentvise endringer, men disse hadde lave tall i utgangspunktet og Fafo-notatet holder seg bevisst til prosentpoeng.

Bransjer med færre midlertidige: Et par bransjer som har vist klar nedgang er informasjon og kommunikasjon (-1,8 prosentpoeng), transport og lagring (-1,6) og finansierings- og forsikringsvirksomhet (-0,6).

  • Alle disse hadde allerede et lavt nivå andel midlertidige (fra mellom 2,7 og 6,1 til mellom 1,9 og 4,3 prosent).

Forsterket innen deltidsarbeid

Veksten i midlertidighet har kommet blant deltidsansatte, ikke heltidsansatte.

Størst er veksten blant personer som oppgir at de har en annen hovedaktivitet enn lønnet arbeid – først og fremst elever og studenter. Her har andelen økt fra 25,3 til 30,2 prosent, mens den for «hovedsakelig yrkesaktive deltidsansatte» har økt fra 9,7 til 10,2 prosent.

5,8 prosent av heltidsansatte var midlertidig ansatt i 2016; 5,7 prosent i 2012–14-perioden.


Andel midlertidig ansatte etter arbeidstid/status.
Per kvartal 2009–2016. Prosent.

Kilde: AKU, SSB / K. Nergaard, Fafo

… og blant de unge

Ser man på alder, forsterkes trenden med at det er unge under 30 år som arbeider på midlertidige kontrakter.

I 2016 gjaldt dette:

  • 15–24 år: 28,8 prosent av lønnstakerne (+4,4 prosentpoeng målt mot 2012–14-snittet)
  • 25–29 år: 15,4 prosent (+1,6).

Øvrige aldersgrupper holder seg stabilt lavt. Andelen midlertidig ansatte blant personer fra 50 til 64 år synker attpåtil, ned 0,5 prosentpoeng til en andel på 2,1 prosent.

Det samme skillet åpenbarer seg når man ser på ansiennitet (hvor lenge man har jobbet for samme arbeidsgiver): Veksten kan i hovedsak spores blant personer med kortere enn to års fartstid.

Nergaard har ikke funnet noen betydelige endringer i midlertidighet ut fra kjønn eller utdanningsnivå.

Forblir under forskerlupa

Kristine Nergaards Fafo-notat er del av et prosjekt (lenke) hvor Fafo følger utviklingen over tid. Prosjektet avsluttes med en hovedrapport i 2018. Den vil ha langt bedre datamateriale for å kunne påvise sammenhenger – eller fravær av dette – mellom lovverk og andel midlertidige i det norske arbeidsmarkedet.

Flere artikler om midlertidighet på Arbeidslivet.no: