hovednavigasjon

Emner 

Danmark som eksempel

Betydningen av lønnsfordeling

Tillit og sosial solidaritet kan være viktig for å forbedre den relative statusen til lavtlønnsarbeidere. Her følger en kort introduksjon til økonomen Robert Solows framstilling som omhandler nettopp dette.

Om Robert Solow

Robert Solow er en verdenskjente amerikanske økonom og Nobelprisvinner fra 1987. Robert Solow har skrevet innledningen til en interessant og viktig bok om lavtlønnsarbeid i dansk arbeidsliv,  Low-Wage Work in Denmark, redigert av Niels Westergaard-Nielsen (2008). Dette kan bli en klassiker i studiet av lavtlønnsarbeid.

Lavtlønnsarbeid reproduserer seg selv

Utgangspunktet er altså lavtlønnsarbeid, og Solow skriver at lavtlønnsarbeid tenderer til å reprodusere seg selv fra generasjon til generasjon. Derfor er det viktig å forbedre situasjonen der det er en høy forekomst av lavtlønnsarbeid. Det å vokse opp i en kronisk lavinntektsfamilie begrenser bl.a. tilgangen til god utdanning og gode helsetjenester, og gir ikke rettferdige muligheter.

Solow viser til et bredt forskningsprosjekt initiert av Russel Sage Foundation i USA i 2003. En ønsket her å sammenlikne lavtlønnsarbeid og de sosiale forholdene som skaper lavtlønnsarbeid i USA med tilsvarende forhold i fem europeiske land, tre store land, Frankrike, Tyskland og Storbritannia, og to små land, Danmark og Nederland.

Det er ulike historiske forutsetninger i disse landene. Lovgivningen er ulik, utdanningssystemet fungerer forskjellig, graden av og formen på kollektive forhandlinger varierer. Tiltross for at dette på mange måter er likeartede vestlige land på et høyt moderniseringsnivå, er det betydelige forskjeller i slike institusjonelle forhold. 

Lavtlønnsjobber

I alle landene ble noen typer jobber valgt ut. Disse var pleieassistenter og renholdere i sykehus, husholdersker i hoteller, ekspeditører og relaterte yrker i supermarkeder og detaljbutikker spesialisert på elektriske artikler, pakkere og tilbydere av maskiner, og andre ufaglærte yrker i to matproduserende bransjer, nemlig konfeksjon og kjøttprodukter, og ufaglærte operatører i call-sentre. Metodisk gikk en fram ved at forskningsgruppene i de ulike landene utarbeidet statistikk over lavtlønnsarbeid, og lagde oversikter over institusjonelle forhold.

Dette ble supplert med case-studier av de forskjellige typene lavtlønnsarbeid som innebar intervjuer med arbeidsgivere, ledere, arbeidere, tillitsvalgte og andre deltakere.  Solows innledning er altså til den danske studien, men han skriver også litt om resultater fra forskningen i de andre landene.

Før vi går til dette, kan vi vise til omfanget av lavtlønnsarbeid i de seks landene, ut fra den definisjonen som ble brukt. En tok her i bruk den europeiske definisjonen, som sier at en lavtlønnsarbeider er en som tjener mindre enn to-tredjedeler av den nasjonale medianlønnen (medianen er den lønnen som ligger på midten når en rangerer lønningene fra laveste til høyeste lønn). Det dreier seg her om brutto timelønn. 

En fant at i 2005 var forekomsten av lavtlønnsarbeid 25 prosent i USA, 22,1 prosent i Storbritannia, 20,8 prosent i Tyskland (2004), 18,2 prosent i Nederland (2004), 12,7 prosent i Frankrike (2002) og 8,5 prosent i Danmark. Spredningen er stor. Tallene viser hvor stor andel av arbeiderne i de ulike landene som tjener mindre enn nivået på lavtlønnsgrensen.

Solow gir smakebiter fra fire av de europeiske landene hva gjelder sammenhengen mellom institusjonell struktur og lavtlønnsarbeid.

Danmark

Når det gjelder Danmark, viser han til det såkalte "flexicurity"-systemet, ideen om at lønninger og jobbkvaliteter tillates å bli bestemt i et "uregulert" arbeidsmarked, og at denne fleksibiliteten kombineres med et svært generøst sikkerhetsnett. Med "uregulert" menes at det danske arbeidsmarkedet i liten grad utsettes for intervensjon fra myndighetene.

Faktum er at arbeidsmarkedet er regulert gjennom bredt anlagte, sentraliserte forhandlinger mellom partene i arbeidslivet. Det er ingen lovfestet minimumslønn.  I Danmark er mange av lavtlønnsarbeiderne unge folk, særlig studenter, som bare er i slike jobber i en forbigående fase. Forekomsten av lavtlønnsarbeid blant ikke-vestlige innvandrere er også stor.

Frankrike

Frankrike står som en kontrast til dette, og er et temmelig byråkratisk organisert samfunn, i Solows framstilling. I Frankrike er det lovbestemt minstelønn. Denne er satt på et relativt høyt nivå, noe som har bidratt til at noen ufaglærte jobber har forsvunnet og er erstattet med arbeidsledighet, langtidsledighet i sær, deltakelse i aktive arbeidsmarkedsprogrammer og tilbaketrekning fra arbeidsstyrken. Det at fagbevegelsen i liten grad er tilstede på virksomhetsnivå, kan bety en viss omgåelse av arbeidsmarkedsreguleringer hva gjelder lavtlønte.

Storbritannia

Lavtlønnsarbeidsmarkedet i Storbritannia er spesielt interessant fordi det er et eksempel på endringer i institusjoner og utkomme som har funnet sted i løpet av relativt kort tid gjennom villede politiske handlinger. Bl.a. valgte Thatcher-regjeringen på prinsipielt grunnlag å svekke eller eliminere eksisterende støtte til dem som hadde lavtlønnsjobber, og å underminere evnen til fagbevegelsen til å sammenpresse lønnsfordelingen.

Forekomsten av lavtlønnsarbeid økte på slutten av 1970-tallet og etter det. Blair-regjeringen introduserte en ganske lav nasjonal minimumslønn i 1999; nettoutfallet ser ut til å bli en stabil økning i forekomsten av lavtlønnsarbeid fra slutten av 1970-tallet til midten av 1990-tallet, og en økning etter det. Storbritannia har nå et system som er mye nærmere USAs, og forekomsten av lavtlønnsarbeid har fulgt det samme sporet.

Nederland

Nederland har en del spesifikke institusjoner, til sammen beskrevet som "Polder"-modellen.  Ett av dens kjennetegn er at arbeidsgiverorganisasjoner, myndighetene og arbeidstakerorganisasjonene handler sammen for å regulere arbeidsmarkedet og mye annet, noen ganger på en veldig detaljert måte.

Systemet er preget av relativt tett regulering, og det har blant annet hatt suksess med bekjempelse av arbeidsledighet; eksempelvis falt denne fra over 10 prosent i 1984 til under 4 prosent i 2001, men systemet har også sine problemer, vist i den hollandske rapporten.

Konklusjon

En av Solows konklusjoner er at relativt små land, som Danmark og Nederland i dette utvalget av land, og de andre nordiske landene, samt Østerrike og kanskje Irland, ser ut til å være mer i stand til å skape og opprettholde den tillit som trengs for trepartssamarbeid enn store land. Tillit og sosial solidaritet kan være viktig for å forbedre den relative statusen til lavtlønnsarbeidere.     

Her kan du lese hele oversettelsen av Robert Solows artikkel.