hovednavigasjon

Emner 

Notat om

Frontfag og samordning

I kjølvannet av det sist gjennomførte tariffoppgjøret, har det vært debatt om den såkalte frontfagsmodellen. Under kan du lese mer om frontfagsmodellen.

Frontfagsmodellen og dens begrunnelse

Frontfagsmodellen kan sies å ha to hovedfunksjoner som retningslinje for lønnsoppgjørene:

  • Frontfaget (definert som internasjonalt konkurranseutsatte næringer)angir rommet for samlet lønnsøking; kort sagt den lønnsevne økonomien har som er forenlig med stabil ”høy” sysselsetting. Oppfølging av en slik norm bedrer grunnlaget for sysselsettingsfremmende tiltak fra staten
  • Den forutsetter parallell lønnsvekst mellom de brede avtaleområdene

Rammens størrelse skal gi en stabil inntektsandel til bedriftene og tilsvarende en stabil andel (av faktorinnteketen, iflg nasjonalregnskapets definisjon) til lønnstakerne. Litt forenklet tilsvarer den summen av produktivitetsveksten og prisøkingen på den relevante produksjonen (konkurranseutsatte bransjer, dvs eksportrettet virksomhet og den som konkurrerer med import til Norge).

I Norge har disse prinsippene for lønnsdannelsen vært formulert gjennom den såkalte hovedkursteorien eller Aukrustmodellen1. Denne teorien tar som utgangspunkt at norske bedrifter må ”gå like godt” som utenlandske. Lavere avkastning i Norge vil føre til satsing i utlandet fremfor innenlands. Dette medfører at reallønnsnivået hos oss ikke kan være høyere enn det som produktivitetsnivået gir grunnlag for. Dersom reallønnen vokser raskere enn produktiviteten, vil det føre til en gradvis nedbygging av konkurranseutsatt sektor.

Les hele samfunnsnotatet om frontfagsmodellen her.