hovednavigasjon

Emner 

LO mener:

Tariff- og sysselsettingspolitikk

Avtaleutvikling og kollektive forhandlinger er fagbevegelsens kjerneoppgave og selve grunnlaget for medlemstilslutning.
Foto: Colourbox.com

Gjennom dette ivaretas lønns- og andre arbeidsvilkår, men også grunnlaget for medbestemmelse, arbeidsmiljø, jobbutvikling og maktforhold lokalt i virksomheten og mellom arbeid, kapital og myndigheter på samfunnsnivå.

Det har også vist seg at kollektive forhandlinger og partene i arbeidslivet sin rolle kan ha stor betydning for samfunnsutvikling, økonomi og maktforhold. Det er etter hvert en bred internasjonal erkjennelse at de nordiske land har lykkes med å kombinere økonomisk effektivitet og rimelig fordeling på en bedre måte enn andre land.

Dette skyldes en kombinasjon av at arbeidstakerne har vært godt organisert og en sterk samordning av disse interessene enn i andre land. Med dette har en oppnådd både stor innflytelse over utviklingen, men en har samtidig også måttet ta et bredere ansvar for denne enn kolleger i andre land.

En sammenlikning med Storbritannia illustrerer forskjellen. Her var fagbevegelsen i oppslutning og styrke på den enkelte arbeidsplass lenge på høyden i forhold til de nordiske land. Samordningen av disse kreftene var imidlertid for svak til å sikre en varig innflytelse. Posisjonen til de sentrale ledd var svakere og makten lokalt ble brukt til å fremme lokale interesser som ofte kom i konflikt med det som hadde bærekraft på samfunnsnivå, f eks når det gjaldt lønns- og arbeidsvilkår og maktutøvelse gjennom arbeidskonflikt. En klarte ikke å forene målene om rettferdig fordeling med det som ga effektivitet og verdiskaping i samfunnsperspektiv.

Utviklingen i Norge synes å bekrefte disse erfaringene. Jo større innflytelse hovedorganisasjonen klarer å bevare over nasjonal lønnsdannelse, jo sterkere blir fagbevegelsens samlede innflytelse. Dette blir erkjent som et viktig element i den nordiske modellens bedre evne til å forene verdiskaping og fordeling enn mange andre. En oppnår både høyere sysselsetting og mindre lønnsforskjeller. Dette må forstås på bakgrunn av vestlige regjeringers avtakende evne til å styre den makroøkonomiske utvikling.

Internasjonalisering og større innflytelse til bedrifter og investorer øker verdien av samlet styring av lønnsdannelsen. Den kan bare ivaretas av en hovedorganisasjon som samordner interessene og som presser også bedriftene til samordning gjennom arbeidsgiverorganisering. LO Norge er nå den eneste hovedorganisasjon med en fast sentral rolle i lønnsforhandlinger.

Les mer om LOs tariff og sysselsettingspolitikk her.