400 000 færre med ytelsespensjon - Arbeidslivet.no

hovednavigasjon

Emner 

400 000 færre med ytelsespensjon på ti år

De tradisjonelle ytelsespensjonene i privat sektor er kraftig redusert. Det er nå 400 000 færre arbeidstakere med en slik ordning enn det var for ti år siden. Veksten i innskuddspensjon fortsetter.

Av Jon M. Hippe og Geir Veland, Fafo

Ytelsespensjon, med 66 prosent av sluttlønn etter 30 års medlemskap, var for ti år siden den vanligste ordningen for privat ansatte. I dag er det bare 175 000 som er dekket av disse ordningene.

Hybridene har kommet

Det er innskuddspensjon som i all hovedsak har overtatt for ytelsespensjon. Men nå er også de første forsikrede tjenestepensjonene, såkalte hybrider, etablert i privat sektor. Hybridene gir livslange utbetalinger i motsetning til innskuddsordningene (som opphører ved 77 år).

Selv om det foreløpig er få arbeidstakere som har gått over til hybrid, viser våre undersøkelser at veksten fortsetter i 2016. Det gjelder særlig i virksomheter innen velferd, kultur, undervisning, forskning m.m. Altså i områder som ligger nær offentlig sektor. Her er det også pågående diskusjoner og konflikter om overgang til innskudd eller hybrid.

Et eksempel på etablering av en ny hybridordning med en viss størrelse er SINTEF. I private barnehager er innføring av en hybridordning tema mellom partene. En enighet her vil alene berøre rundt 30 000 arbeidstakere.

Hva skjer i offentlig sektor?

Offentlig ansatte har fortsatt en ytelsesbasert tjenestepensjon. Prosessen med å legge denne om er imidlertid i gang. Sannsynligvis vil offentlig ansatte i framtida får en pensjonsordning som har store likhetstrekk med hybriden.  

Det norske arbeidsmarkedet går dermed mot en situasjon med på den ene siden hybrider og offentlig påslagsordning og på den andre siden private innskuddsordninger.

Tre «pensjonsgrupper» framover:

  1. Ansatte i privat sektor med innskuddsordninger som er rene spareordninger med utbetaling fram til 77 år. Sparenivå på 2 prosent eller noe høyere. En betydelig gruppe er dekket av ordninger som gir rundt 5 prosent i årlig sparing. De sistnevnte vil også ofte ha avtalefestet pensjon (AFP) i tillegg.
  2. Ansatte i privat sektor med hybride forsikrede tjenestepensjoner. Årlig sparing på nivå med de beste innskuddsordningene, og med livslange utbetalinger. Arbeidsgiver betaler kostnader ved jobbskifte.  Som hovedregel vil disse også ha AFP fordi de jobber i bedrifter med tariffavtale. I denne gruppa vil tjenestepensjonen også ofte være tariffestet.
  3. Ansatte i offentlig sektor ansatte med en påslagsmodell og en privatlignende AFP. De offentlige ansatte vil i en slik tenkt fremtidig situasjon ha tilpasset sin tjenestepensjon til pensjonsreformens prinsipp om årlig opptjening: altså at det skal lønne seg å jobbe lengere.

Tariffesting?

De offentlige ordningene, og mange av hybridene, vil være regulert i tariffavtale.  Innskuddsordningene vil i stor grad ligger utenfor avtalesystemet. Vi ser dermed konturene av nye ulikheter og interessante fremtidige debatter om både hva som er et godt pensjonsnivå og hvordan tjenestepensjoner best organiseres og styres.

Tallenes tale:

For ti år siden hadde nærmere en halv million arbeidstakere i privat sektor ytelsespensjon, mens omlag 120 000 hadde innskuddspensjon. Den sentrale problemstillingen var da at mer enn 600 000 arbeidstakere ikke hadde noen tjenestepensjon i det hele tatt. Dette endret seg med lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) fra 2006. De som var uten en ordning, fikk i all hovedsak en innskuddspensjon etter minstekravet, det vil si 2 prosent sparing over 1 G (ca. kr. 90 000).  

Rundt 40 prosent av alle med innskuddspensjon (om lag en halv million arbeidstakere) har i dag minsteordningen med 2 prosent innskudd.

I tillegg har det altså vært en stor overgang fra ytelsespensjon til innskuddspensjon.

I tabellen under kan du se hvor mange arbeidstakere som var omfattet av ulike pensjonsordninger i årene fra 2005 til 2015.

Oversikten er basert på medlemstall fra Finans Norge og og tall fra Pensjonskasseforeningen over antall medlemmer i private pensjonskasser (tall for 2015 er anslått av Fafo).


 Ytelsespensjon   Innskuddspensjon
Hybrider
2005 470 000 120 000  
2010 340 000 935 000  
2011 328 000 1 035 000  
2012 310 000 1 082 000  
2013 285 000 1 134 000
2014 234 000 1 201 000  0
2015 175 000 1 245 000 1 200

Tallene for ytelsespensjonene omfatter (fra 2010) både de som er dekket av såkalte åpne ordninger og de som er med i lukkede ordninger, der det ikke tas opp nye medlemmer. Mange bedrifter som går fra ytelse til innskudd lukker ordningene, slik at den fra et gitt tidspunkt kun omfatter de som har 15 år eller mindre igjen til 67 år. Nye og yngre ansatte får innskuddspensjon.

Ifølge Finans Norge omfatter de lukkede ordningene (i livsforsikringsselskapene) omtrent halvparten av de som samlet har ytelsespensjon.

Overgangen fra ytelse til innskudd skyldes dels tilpassing til den årlige opptjeningen i den nye folketrygden, og dels for at bedriftene skal få forutsigbare og lavere pensjonskostnader.

I 2015 var det 1200 arbeidstakere som var omfattet av en hybrid pensjonsordning. En undersøkelse som Fafo gjennomførte blant potensielle leverandører av hybride ordninger i februar 2016, viste at det så langt var inngått 20 kontrakter som omfattet vel 2 100 arbeidstakere.