hovednavigasjon

Emner 

Bedriftene flykter fra ytelsespensjon

28 april kommer Banklovkommisjonen med sin innstilling om ytelsespensjonene. Det har vært en kraftig nedgang i de ytelsesbaserte ordningene de siste årene. Bedriftene går i retning av å tilby arbeidstakerne en innskuddsbasert ordning, noe som gir en større risiko for de ansatte. Hybridpensjon er ny, og lite utbredt.

Tjenestepensjon ble obligatorisk ved lov i 2006. Det vil si at alle arbeidsgivere er pålagt å tilby sine ansatte medlemskap i en tjenestepensjonsordning. Før den tid var tjenestepensjon frivillig for arbeidsgivere, og omfattet dermed bare halvparten av arbeidstakerne i privat sektor.  I stat og kommune har de ansatte en ordning som garanterer all arbeidstakere 66 prosent av sluttlønn i samlet pensjon, før levealdersjustering.  

Tjenestepensjonen – altså en pensjon som kommer i tillegg til folketrygden – er nå lovpålagt for alle arbeidsgivere.  Minstekravet til sparing fra arbeidsgivers side er to prosent av lønn hvert år.

Disse minsteordningene er typisk innskuddsbasert, hvor det spares 2 prosent av lønn over 1 G (1G=90 068 kroner i 2015) hvert år den ansatte er medlem. De maksimale innskuddssatsene ble endret fra 2014, og er nå på 7 prosent av lønn mellom 0 og 12 G, og et tilleggsinnskudd på inntil 18,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G.

Dette tilleggsinnskuddet har sammenheng med at det ikke er opptjening av alderspensjon for inntekter over 7,1 G.

Bedrifter kunne tidligere velge mellom innskuddsbasert eller ytelsesbasert tjenestepensjon. I innskuddsbaserte ordninger bestemmes pensjonen av summen av de årlige innbetalingene og den løpende avkastningen på de oppsparte pengene.

I en ytelsesbasert ordning vet arbeidstakeren mer hva som er i vente. Den innebærer nemlig at pensjonen er en viss prosent av sluttlønna og at arbeidsgiver betaler inn det som er nødvendig for å nå dette målet.

I ytelsesordningene bærer dermed arbeidsgiver den finansielle risikoen, mens det er omvendt i innskuddsordningene. Dermed vil lavere avkastning i en innskuddsordning gi lavere pensjonsutbetalinger, mens det i en ytelsesordning gir høyere premier for arbeidsgiver.

Hybrider

Fra 2014 kan bedrifter etter ny tjenestepensjonslov opprette såkalt «forsikret tjenestepensjon» eller hybrider som de gjerne kalles.

Ordningene etter denne loven er innskuddsbaserte i form. De er likevel forskjellige fra innskuddspensjonene ved at bedriftene kan velge ulike måter å regulere opp sparingen på og hvordan pensjoner som utbetales skal reguleres fra år til år.

I tillegg er ordningene tilknyttet dødelighetsarv, som betyr at det er de andre som er igjen i ordningen som vil arve pengene til den som dør. Dette er i motsetning til innskuddspensjonene der de etterlatte arver pengene. Siden loven er ganske ny, er utbredelsen så langt liten.

Fra ytelse til innskudd

Utviklingen de siste årene har gått i retning av å tilby arbeidstakerne en innskuddsbasert ordning, noe som gir en større risiko for de ansatte. Det har vært en kraftig nedgang i de ytelsesbaserte ordningene.

For eksempel omfattet de 592 000 arbeidstakere i 2004. I 2009 var antallet som var omfattet av ytelsesbaserte ordninger redusert til 406 000 arbeidstakere, i 2010 til under 400 000 og i 2013 rundt 280 000. 

Det er verdt å merke seg at om lag halvparten av de 280 000 er arbeidstakere som jobber i bedrifter som har lukket ytelsesordningen.

28. april kommer Banklovkommisjonen med sin innstilling om hvordan ytelsespensjonene skal tilpasses pensjonsreformen. Utgangspunktet er at alle tjenestepensjonene skal tilpasses de mest sentrale prinsippene i ny alderspensjon i folketrygden, slik at alle år i arbeid skal telle med i pensjonsopptjeningen.

Innskuddspensjonene, forsikret tjenestepensjon og privat AFP er slik sett i mål, mens vi venter på Banklovkommisjonen og et eventuelt endelig vedtak i Stortinget.

Forsikringer er også en del av pensjonsordningene

Ulike forsikringsdekninger – som uførepensjon, ektefelle- og barnepensjon – er en viktig del av de kollektive tjenestepensjonsordningene i Norge.

Slike forsikringsdekninger er langt mindre vanlig i innskuddsordningene.  Bare 43 prosent av medlemmene i innskuddsordninger har en tilknyttet uførepensjon. Dette er en økning fra 35 prosent i 2011.

Økningen har først og fremst sammenheng med at bedrifter som går fra ytelse til innskudd tar med seg uføredekningen.

Historikk

Ytelsesordningene har en lang historisk tradisjon, med røtter tilbake til tiden rundt 1900 og skatteloven av 1911 som ga skattefradrag for slike ordninger.

Ytelsespensjoner var enerådende i Norge fram til 2001. Da kom lov om innskuddspensjon som ga skattefradrag også for denne ordningen. Målet var å stimulere arbeidsgivere som ikke hadde en ordning til å etablere en pensjonsordning for sine ansatte, som var enklere og billigere enn de tidligere ytelsesbaserte ordninger.

Så fikk vi altså tjenestepensjonsloven i 2014 som gir bedrifter flere valgmuligheter.

Forskjell på privat og offentlig sektor

Et kjennetegn ved de offentlige tjenestepensjonene er bruttogarantien. Den innebærer at eventuelle nedskjæringer fra folketrygden ikke får betydning for mottaker.

Bruttogarantien om 66 prosent av sluttlønna i pensjon gjelder imidlertid bare for de som er født i 1958 eller tidligere. Disse har en individuell garanti. De som er født etter 1958 får full effekt av levealdersjusteringen, dvs. at en økning i levealderen vil gi lavere pensjon enn 66 prosent og lavere jo høyere leveralderen er.

Fortsetter økningen i levealderen blir med andre ord «bruttopensjonen» lavere og lavere. Private ytelsesordninger gir ikke en slik bruttogaranti som de offentlige.

Noen tall - og årstall om tjenestepensjon 

  • Lov om innskuddspensjon kom i 2001.
  • Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) ble innført i 2006
  • Tjenestepensjonsloven kom i 2014
  • Arbeidsgiver er forpliktet til å spare 2 prosent av lønn hvert år for inntekter mellom 1 og 12 G
  • 1G betyr grunnbeløp i folketrygden. 1G er nå lik 90 068kr per år (2015-tall). Satsen justeres hvert år.
  • Innskuddsbasert ordning betyr at det spares en sum penger som skal brukes til pensjon.  Hva den enkelte pensjonist får utbetalt avhenger av hvor mye som spares hvert år og avkastninger på denne sparekapitalen.
  • Ytelsesbasert ordning betyr at den enkelte pensjonist er sikret en viss prosent av sluttlønn, for eksempel 66 prosent inklusive antatte utbetalinger fra folketrygden.
  • Forsikret tjenestepensjon er innskuddsbasert, men sparingen kan reguleres annerledes enn innskuddspensjonene.
  • Ved utgangen av 2013 var nesten 1 133 000 arbeidstakere dekket av en innskuddsordning og 280 000 arbeidstakere av en ytelsesordning



Har du spørsmål til en av Fafos forskere om dette temaet?
Send en e-post til arbeidslivet@fafo.no