Fakta om helsefagarbeid - Arbeidslivet.no

hovednavigasjon

Emner 

Fakta om helsefagarbeid

Opplysningene er hentet fra NIFU-/Fafo-rapporten Å bli helsefagarbeider, som konsentrerer seg om utdanningsløpet til denne yrkestittelen. Omtale av denne rapporten finner du i artikkelen «Blir ikke helsefagarbeidere» her på Arbeidslivet.no.

  •  Faget ble lansert i 2006, samtidig som fagene for hjelpepleiere og omsorgsarbeidere ble lagt ned. Utdanningen er rettet mot blant annet spesialisthelsetjenesten, psykisk helsevern og  kommunale og private tilbud om omsorg og behandling.
  • Utdanningen velges på videregående skole (Vg2), i forlengelsen av ett år med helse- og oppvekstfag (Vg1). To års skolegang etterfølges av en toårig lærlingperiode. Fagbrev kan også oppnås som praksiskandidat ved å gå opp til fagprøve på grunnlag av  godkjent  realkompetanse.
  • Om elevene angrer seg, kan de etter andre år velge påbygg til studiespesialisering og dermed oppnå studiekompetanse etter tre år. I noen fylker, som for eksempel Rogaland, har elevene rett til å ta påbygging til studiekompetanse etter at de har fullført læretida
  • Antallet som velger bort læretida er stort underveis. I 2007-kullet valgte 45 prosent av elevene fra 2007-kullet å gå over til påbygging, mens bare 33 prosent etter hvert gikk ut i lære. De resterende meldte overgang til et annet fag eller hadde sluttet.
  • I rene tall begynner omtrent 8000 elever hvert år på Vg1 helse- og oppvekstfag. Vg2 helsearbeiderfag har rundt 2800 elever. Omtrent 1100 av disse vil gå ut i lære og omtrent 1200 til påbygging.
  • 76.000 sysselsatte har titler som helsefagarbeider eller har fullført de forutgående utdanningene for hjelpepleie eller omsorgsarbeid. Dette er fordelt på 52.000 årsverk. Fire av fem arbeider i kommunal sektor.
  • I stortingsmeldingen «Mestring, muligheter og mening» anslo man et behov for en brutto tilvekst på 4500 nye helsefagarbeidere hvert år. Dersom alle i dagens lærling-kull får jobb, vil noe i overkant av tjue prosent av dette behovet dekkes av lærlinger.
  • Rekrutteringen av voksne har lenge vært, og er fremdeles, dominerende i pleie og omsorgsyrkene. Praksiskandidatutdanningen er her sentral. 88 prosent av oppnådde fagbrev som praksiskandidater var over 30 år. Blant «vanlige» lærlinger var 17 prosent over 30 år, og 24 prosent over 25 år. Totalt var mer enn 60 prosent av dem som tok fagbrev i skoleåret 2010-2011 eldre enn 25 år.

TEMA: Utdanning


Rapporten

Asgeir Skålholt, Håkon Høst, Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder:

Å bli helsefagarbeider – en kvalitativ undersøkelse av overganger mellom skole og læretid, og mellom læretid og arbeidsliv blant ungdom i helsearbeiderfaget (Rapport 5/2013 / Fafo-rapport 2013:05)

Oppdragsgiver: KS