Hvem faller utenfor rett til videregående opplæring - Arbeidslive...

hovednavigasjon

Emner 

Hvem faller utenfor retten til videregående opplæring?

Unge voksne og personer med innvandrerbakgrunn er to grupper som kan bli gående i flere år uten rett til å få videregående opplæring. Årene mellom 21 og 25 år er kritiske.
Foto: Colourbox.com

En ny Fafo-rapport beskriver grupper som ønsker videregående opplæring, samtidig som slik utdanning ikke er en rettighet de har i henhold til lovverket. Hvordan forholder fylkeskommunene seg til disse gruppene?

Ungdomsrett og voksenrett

I det norske utdanningssystemet gjelder retten til videregående opplæring for de aller fleste. Opplæringsloven gir alle ungdommer en tidsavgrenset rett til videregående opplæring etter grunnskolen (ungdomsretten). Voksne som ikke har fullført videregående skole har rett til tilpasset videregående opplæring fra det året de fyller 25 år (voksenretten).

Noen faller utenfor

Tre grupper faller utenfor. Det gjelder for det første unge voksne som verken har individuelle rettigheter som ungdom eller voksne. Dette er søkere mellom 21 og 25 år som ikke har fullført videregående skole i løpet av de fem-seks årene de hadde til rådighet. Det er også søkere som har fullført videregående, men som ønsker å spesialisere seg i en annen retning. De må vente til det året de fyller 25 år. For det tredje dreier det seg om personer med innvandrerbakgrunn som ikke har fått godkjent sin videregående utdanning i hjemlandet. Denne gruppen kan ha behov for en egen type tilrettelegging og tiltak.

Her finner du hele rapporten: Grenser for utdanning. Rett til videregående opplæring for voksne. (Rapporten er skrever av  Erika Braanen Sterri, Silje Andersen, Kaja Reegård og Jon Rogstad.

Fylkeskommunens rolle 

Fylkeskommunene har plikt til å ha et tilbud også til grupper som ikke har en individuell rett til videregående opplæring. Men lovverket sier ikke noe om hvor stort omfang et slikt tilbud skal ha, eller hvor mange som skal omfattes.

I Fafo-rapporten undersøkes det hvordan fylkeskommunene arbeider med disse gruppene, og hva slags samarbeid som inngås med NAV, karrieresentrene eller andre. Karrieresentrene i fylkene kan spille en viktig rolle når det gjelder å få søkerne inn på et utdanningsspor. Samtidig beskrives spenninger mellom fylkeskommunens utdanningslinje og NAVs arbeidslinje. Grenser mellom sektoren kan også være et problem.

Forskerne har også sett på variasjonen i tilbudet mellom fylkene. Noen fylkeskommuner forsøker å legge til rette for opplæringstilbud også til søkere uten formelle rettigheter. Andre fylker tolker regelverket slik at det vil stride mot lovens intensjon å gi dem slike tilbud.  

Sammensatte grupper – behov for ulike regler

Forskerne finner at gruppene uten rett til videregående opplæring er langt mer sammensatte enn først antatt. Det er dermed vanskelig å utforme én utdanningspolitikk som kan favne alle.  Informantene som ble intervjuet ga uttrykk for at dagens regelverk er for lite tilpasset, dels fordi de mente personer som ønsker videregående opplæring bør få muligheter til det, uavhengig av formelle rettigheter.

Rom for forbedringer

Rapporten konkluderer med at ungdom og voksne uten videregående utdanning har ulike behov for tilrettelegging og tiltak for å kunne fullføre et utdanningsløp. Det kan være flere grunner for å opprettholde to typer rettigheter, en ungdomsrett og en voksenrett – men ikke nødvendigvis med et flerårig opphold mellom dem.