Skip to main content

Kjappe tall og fakta om integrering

Noen sentrale tall for innvandring, sysselsetting og diskriminering.

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Alf Tore Bergsli

  • 05. november 2019

05. november 2019

For flere tall, detaljer og tilgrensende tema, se bakgrunnsartikkelen Mellom utjevning og ulikhet.

Blant norske bosatte hadde i 2019 rundt 950 000 personer enten innvandret selv (765 000) eller er født i Norge med to innvandrerforeldre (180 000). Disse to gruppene utgjorde til sammen 17,7 prosent av befolkningen [1].

Fordeling etter verdensregion blant førstnevnte gruppe – førstegangs innvandrere – fordelte seg slik:

  • Europa: 400 000 personer
  • Asia (med Tyrkia): 240 000
  • Afrika: 96 000
  • Sør- og Mellom-Amerika: 23 000
  • Nord-Amerika: 11 000
  • Oseania: 2200

Ser man på enkeltland, er det Polen, Litauen, Sverige, Syria og Somalia som var de vanligste utvandringslandene for førstegangsinnvandrere som bodde i Norge i 2019.

Polen var klart mest utbredt med nær 100 000 personer – en utvikling som, i likhet med for Litauen, henger tett sammen med arbeidsinnvandringen innen EØS-området.

Årsaker til innvandring

Fra 1990 til 2018 innvandret 870 000 personer fra ikke-nordiske land (førstegangsinnvandring) etter følgende begrunnelser:

  • Familiegjenforening: 36 prosent 
  • Arbeid: 34 prosent
  •  Flukt: 19 prosent
  •   Utdanning: 10 prosent
  • Ukjent/andre: 0,7 prosent

Antall førstegangsinnvandrere etter innvandringsgrunn
1990–2018.

Innvandringsgrunner

Kilde: SSB: 06318: Innvandringer, etter innvandringsgrunn

Sysselsetting

I andre kvartal i 2019 var den registrerte arbeidsledigheten blant innvandrere samlet 5,7 prosent. 4,8 prosent blant menn og 5,7 blant kvinner[2].

I resten av befolkningen var ledigheten på 1,7 blant menn og 1,3 prosent blant kvinner.

Registrerte helt arbeidsledige 15–74 år
Per kvartal, 2001–2019

Registrerte helt arbeidsledige 15–74 år

Kilde: SSB: Tabell 07117: Registrerte helt arbeidsledige 15-74 år*
* NB: Brudd i tidsserien fra fjerde kvartal 2018

Virkemidler og ordninger som er ment å bedre integrering til arbeidsmarked og samfunnet består blant annet av introduksjonsordningen, ulike NAV-ordninger, regulering av rekrutteringspolicyene og fastsetting av kvoter/andeler.

Diskriminering

Forskningen har slitt noe med å tallfeste diskriminering i arbeidslivet rettet mot personer med innvandrerbakgrunn.  

En omfattende undersøkelse av rekrutteringspraksis kom likevel fram til at netto diskriminering forekom i 24,3 prosent av tilfellene, målt mot andelen likt kvalifiserte søkere med «norske» navn som ble innkalt til jobbintervju[3].

I offentlig statistikk er det trolig snakk om en betydelig underrapportering, men i løpet av de første ti månedene av 2019 behandlet Likestillings- og diskrimineringsombudet 38 klagesaker[4] som var knyttet til etnisitet.

For flere tall, detaljer og tilgrensende tema, se bakgrunnsartikkelen Innvandring og integrering i arbeidslivet – en innføring.


1 Statistisk Sentralbyrå: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre – temaside

2 Statistisk Sentralbyrå: Tabell 07117: Registrerte helt arbeidsledige 15-74 år

3 Arnfinn H. Midtbøen og Jon Rogstad: Diskrimineringens omfang og årsaker

4 Diskrimineringsnemnda: Klagesaker og statistikk