Kvinner nå langt mer ivrige på lokale tillitsverv

Det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret i hjemmet har tidligere vært brukt som forklaring på at kvinner nøler med å påta seg verv eller at de gir seg raskere.

Større grad av likestilling mellom kvinner og menn når det gjelder ansvar for omsorgsoppgaver og arbeid i hjemmet i løpet av de siste tiårene har trolig påvirket kvinners interesse og motivasjon for å påta seg tillitsverv.

Foretrekker lokale framfor høyere verv

Vi spurte Tillitsvalgtpanelet om det er forskjell på kvinner og menn når det gjelder å påta seg verv tilbake i 2012, og igjen i 2022.

I 2022 viser svarene at det har vært en kraftig økning blant kvinners villighet til å påta seg verv på lokalt nivå.

Fremdeles er det slik at mennene er mer villige til å stille til verv på høyere nivå, selv om det også her har skjedd en utvikling i retning av at det har blitt lettere å rekruttere kvinnelige tillitsvalgte.

Mer kjønnsbalanse også på høyere nivå

For verv på høyere nivå, i fagforening, avdeling eller forbund, er det:

• 36 prosent som i 2022 mente at det ikke er noen forskjell, noe som er likt med 2012.
• 10 prosent mente ­i 2022 at kvinner er mer villig til å stille til verv på høyere nivå, noe som er en fordobling fra 2012.
• 25 prosent svarte i 2022 at menn er mer villig til å stille til verv på høyere nivå, noe som er en nedgang på 10 prosentpoeng fra 2012.

Det viser seg altså at kvinner har blitt mer villige til å påta seg verv, både på lokalt og høyere nivå, siden 2012.

Store sektorforskjeller

Den største økningen er på lokalt nivå. Det tyder på en større grad av likestilling mellom kvinner og menn når det gjelder rekruttering til verv og posisjoner i fagbevegelsen.

Det er ganske store forskjeller mellom sektorene når det gjelder dette spørsmålet:

• I privat vareproduksjon (industri, bygg, anlegg og offshorevirksomhet) er det 8 prosent som mener at kvinner er mer villige til å påta seg tillitsverv lokalt og 3 prosent når det gjelder å stille til verv på høyere nivå.
• I privat tjenesteproduksjon (varehandel, samferdsel, transport, bank og finans, renhold og vakt) er det 12 prosent som svarer at kvinner er mer villig til å ta på seg tillitsverv lokalt og 4 prosent på høyere nivå.
• I kommuner og fylkeskommuner er det 40 prosent som mener at kvinner er mer villige til å stille til verv lokalt, og 20 prosent på høyere nivå.

Kvinne- vs. mannsdominerte forbund

Sektorforskjellene kan henge sammen med kvinne- og mannsdominerte arbeidsplasser. Som en oppfølger til resultatene fra sektorene, kan vi derfor se nærmere på forskjellen mellom utvalgte kvinnedominerte og mannsdominerte forbund.

• Kvinnedominerte: FO (84 prosent av medlemmene er kvinner), Fagforbundet (77 prosent), Handel og Kontor (69 prosent) og Norsk Tjenestemannslag (62 prosent).
• Mannsdominerte: Fellesforbundet (83 prosent av medlemmene er menn) og Industri Energi (77 prosent).

• Årsaken til at vi ikke har med flere mannsdominerte forbund er at antallet tillitsvalgte (n) i de andre forbundene i vårt panel er færre enn 100.

Det er interessant å merke seg at i tre av de kvinnedominerte forbundene (Fellesorganisasjonen, Handel og Kontor og Norsk Tjenestemannslag) mener de tillitsvalgte at menn er mer villige til å ta høyere verv sammenliknet med kvinner. Bildet er motsatt, og mer i tråd med sammensetningen i medlemsmassen, når det gjelder lokale verv.

Det er tillitsvalgte i Fagforbundet som i størst grad mener at kvinner er mer villige til å påta seg tillitsverv.

Blant de mannsdominerte forbundene, Fellesforbundet og Industri og Energi er svarene på kjønnsforskjellene mer forutsigbare ut fra sammensetningen i medlemsmassen.

Det er likevel høye andeler som svarer «ingen forskjell» mellom kvinner og menn i disse to forbundene.

Tabell 1:
Forskjell på hvor lett eller vanskelig det er å få kvinner og menn til å stille til verv blant tillitsvalgte i kvinnedominerte forbund.

Tabell 2:
Forskjell på hvor lett eller vanskelig det er å få kvinner og menn til å stille til verv blant tillitsvalgte i mannsdominerte forbund.