Hvem skal kunne ha ansvaret for våre velferdstjenester? Skal kun staten, fylkeskommunen eller kommunen selv levere tjenestene til befolkningen? Eller skal også private firma kunne tilby hjemmetjenester til eldre, skolegang, eller holde offentlige bygg rene?
I en ny spørreundersøkelse gjennomført av Respons Analyse på oppdrag fra Fafo, kartlegges holdningene til dette i den norske befolkningen. Undersøkelsen bygger videre på tidligere undersøkelser, med 2012 som referansepunkt.
Helt overordnet har befolkningen blitt mindre positive de siste ti årene, konstaterte Fafos forskningsleder Sissel C. Trygstad.
 |
| Fafoforsker Sissel C. Trygstad |
Hun presenterte de ferske tallene under en Fafo-frokost om tematikken, 9. november (se video nederst).
Her begynte hun med å vise til utviklingen gjengitt i artikkelens hovedbilde, hvor andelen nordmenn som på generelt grunnlag er positive til konkurranseutsetting av velferdstjenester har dalt fra 45 prosent i 2012 til 34 prosent i 2022.
– Støtten til konkurranseutsetting har hatt en trappevis nedgang. I 2018 hadde vi blant annet lagt bak oss den såkalte søppelkrisa i Oslo i 2017. Dette kan ha påvirket holdningene. Men vi ser at det er på samme nivå også i 2022, bemerket hun.
Kilde: Sissel C. Trygstad/Fafo/Respons Analyse
Politiske preferanser og holdningen til konkurranseutsetting følger hverandre.
– Kanskje ikke så overraskende ser vi at de mest positive ville stemt Høyre eller Fremskrittspartiet. Den største endringen er likevel på venstresida, fortalte Trygstad.
Mens støtten i 2022 er på rundt to tredjedeler på høyresiden (Høyre, Fremskrittspartiet), og halvparten av sentrumsvelgere (Venstre og KrF), ser kun 1 av 9 venstreside-velger på konkurranseutsetting som et bra virkemiddel.
Dette er mer enn en halvering innen denne gruppa siden 2012.
Etter hvilket parti man ville stemt på ved «stortingsvalg i morgen»
Forskerne finner ellers at konkurranseutsetting anses som mer positivt blant kategorier av personer som:
Debatten om konkurranseutsetting handler om grensedragningen mellom offentlig og privat sektor i samfunnet.
Her lener befolkningen seg totalt sett mot mer offentlig drift eller dagens situasjon.
Ikke overraskende har politiske preferanser en betydning.
– Dersom det var stortingsvalg i morgen, ønsket åtte av ti rødgrønne velgere mer offentlig drift, mot 4 av 10 i den blå leiren, påpekte Trygstad.
Såkalte ideelle virksomheter befinner seg et sted imellom offentlige og kommersiell virksomhet.
Forskerne har derfor spurt om hva folk tenker om blandingsforhold og grenser, og om ideelle aktører skal prioriteres.
Når det gjelder ideelle virksomheters rolle som utførere av velferdstjenester, er befolkningen delt – og noen kanskje også litt forvirret.
49 prosent mener ideelle bør prioriteres i anbudene, mens 60 prosent mener de bør konkurrere på like vilkår som kommersielle selskaper (2018: 49 og 67 prosent). Her er det altså en viss andel av respondentene som svarer tvetydig, som Trygstad påpekte.
Forskerne hadde også spurt hvorvidt befolkningen anså EØS-avtalen som et hinder for å prioritere ideelle virksomheter. En tredjedel mente ja, noe under en femtedel nei. Men her var veldig mange usikre.
En samfunnsdebatt i senere tid har vært om – og i hvor stor grad – private velferdsutførere skal kunne operere med profitt. Altså at de oppnår et overskudd som fritt kan utbetales til eierne. Barnehage-salg og Sveits-flyttemelding har satt dette på spissen.
På spørsmål om befolkningens forhold til utbytte, har lite skjedd siden 2018.
Video: Seminar: Hvem skal levere velferdstjenestene?
|
Konkurranseutsetting av offentlige tjenester innebærer at det offentlige (staten, fylkeskommuner eller kommuner) oppretter et anbud der private virksomheter kan tilby seg å utføre tjenestene. Dette kan være for blant annet renhold av offentlige bygg, renovasjon, sykehjem, hjemmetjenester eller barnehager.
Diskusjonen om «velferd på anbud» er en av gjengangerne i den partipolitiske debatten. Partienes standpunkt følger i stor grad den tradisjonelle aksen fra venstre til høyre – fra å ønske få eller ingen private innslag, til å ønske en større andel.
Det har vært flere høyprofilerte saker som har satt dette på spissen, blant annet søppelhåndteringa i Oslo, Adecco-sykehjem og private barnehager.
Ofte brukte argumenter for eller mot:
Tilhengerne
Motstanderne
