Skip to main content

>

Internasjonalt

>

Bakgrunn for finanskrisa

Det var mange underliggende årsaker til finanskrisen som brøt ut i 2007. Oppbyggingen av globale handelsbalanser med underskudd i vesten og overskudd i framvoksende økonomier som for eksempel Kina.

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Redaksjonen

  • 04. juni 2012
  • Eldre artikkel

04. juni 2012

Eldre artikkel

En annen viktig grunn til krisen var at den amerikanske sentralbanken hadde historisk lave utlånsrenter etter 2001, og mange derfor tok opp for høye boliglån og forbrukslån.

De lave rentene var en viktig årsak til at prisene på eiendom vokste sterkt. Lån ble også gitt til mange kunder på svært lave kriterier, til blant annet kunder som ikke hadde fast inntekt og egenkapital, såkalte subprimelån («råtne lån»).

I tillegg ble en del av disse lånene solgt videre til andre finansinstitusjoner som for eksempel Lehman Brothers. Finansinstitusjonene som kjøpte disse lånene tok høy risiko, og de hadde ikke tilstrekkelig informasjon om hva lånene inneholdt.

Etter hvert som en stor del av amerikanske låntakere i boligmarkedet ikke klarte betale for renter og avdrag på boligene sine, startet finanskrisen startet i USA sommeren/høsten 2007.

Boligboble

Sterkt avtakende boligpriser medførte et økende mislighold for boliglån, særlig i såkalte subprimelån. Tapene som bankene hadde på lånene var store.

Det spredte seg en stor usikkerhet til resten av det amerikanske finansmarkedet, og det ble stor skepsis til å låne ut penger til penger i pengemarkedet.

Den finansielle krisen var et faktum, og spredte seg deretter globalt, der også Europa ble hardt rammet. Krisen førte til mindre etterspørsel etter varer og tjenester, fall i produksjon og økt arbeidsledighet.

Norge ble også rammet, men ikke i så sterk grad som resten av Europa.

Årelange problemer

Både i USA og i Europa ble finanskrisen forsøkt løst med at sentralbanken satte ned styringsrenten og samtidig ga økninger i likviditetsførselen.

Etter hvert kjøpte også en rekke sentralbanker private og offentlige obligasjoner for å trekke ned langsiktig renter og stimuler til økonomisk vekst.

Det ble også gjennomført støttetiltak for å styrke finanssektorens tilgang til kapital, og noen problembanker ble nasjonalisert.

Mot årsskiftet 2008/2009 bidro disse tiltakene til at tilliten i finanssystemet ble bedre.

Disse finansielle pakkene har imidlertid kostet mye, og stater som Hellas – som også før finanskrisen hadde økonomiske problemer – hadde så stor gjeld at landet lenge balanserte på grensen mot konkurs og sterkt vurderte løsriving fra EU.

EU kunne først i 2017 proklamere at sysselsettingen var tilbake på samme nivå som før finanskrisa.


Kilde: Bedre rustet mot finanskriser. Finanskriseutvalgets utredning (NOU 2011:1)