09. november 2020
Arbeidsgiverenes organisasjonsgrad måles som hvor stor andel av lønnstakerne som arbeider i en bedrift som er medlem i en arbeidsgiverorganisasjon.
Fra midten på 1980-tallet har organisasjonsgraden på arbeidsgiversiden i privat sektor økt fra om lag 50 prosent til om lag 73 prosent ved inngangen til 2020.
Organisasjonsgraden i offentlig sektor settes som regel til 100 prosent.
KS, som er kommunenes organisasjon, følger NHO som den nest største organisasjonen, fulgt av Virke og Spekter.
 |
| FLERE TALL? Funnene gjengitt her er i all hovedsak fra Nergaards 2020-notat «Organisasjonsgrader, tariffavtaledekning og arbeidskonflikter 2018/2019» som fritt kan leses på Fafo.no: Til notatet-side / Rett til notatet (PDF). |
I statlig sektor er det Kommunal- og moderniseringsdepartementet som har arbeidsgiverfunksjonen.
De fleste arbeidsgiverorganisasjonene er kombinerte arbeidsgiver- og næringsorganisasjoner.
I norsk arbeidsliv er det ikke noen automatikk i at en bedrift som melder seg inn i en arbeidsgiverorganisasjon får tariffavtale. NHO og Virke har mange medlemsbedrifter som ikke er bundet av tariffavtale. NHO, målt ved alle sysselsatte i medlemsbedriftene, har om lag 80 prosent tariffavtale og andelen har vært stabil over tid. I Virke har andelen sysselsatte i tariffbundne bedrifter gått ned over tid.
Følgende to tabeller viser utviklingen innen antall medlemsbedrifter, samt prosentvis fordeling målt etter andelen av sysselsatte som jobber der.
Flere tall og mer informasjon i Fafo-notatet Organisasjonsgrader, tariffavtaledekning og arbeidskonflikter 2017/2018.
- Les også: Organiseringen holder stand i det norske arbeidslivet (2020)
- Les også: Antall fagorganiserte og organisasjonsgrad i Norge (2020)
Relevante publikasjoner fra Fafo om organisasjonsgrader, tariffavtaledekning og arbeidskonflikterNergaard og Fafo følger utviklingen innen organiseringsgrad og lignende indikatorer tett. Du vil derfor finne utviklingstrekk beskrevet i en rekke publikasjoner:
Andre publikasjoner
|
