Skip to main content

Nær 1 av 4 LO-tillitsvalgte har «nye» midlertidig ansatte på arbeidsplassen

Og en relativt stor andel har ikke hatt den lovpålagt drøftingen med arbeidsgiver om bruken av midlertidige kontrakter.

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Alf Tore Bergsli

  • 18. august 2016
  • Eldre artikkel

18. august 2016

Eldre artikkel

1. juli 2015 ble reglene for midlertidig ansettelse myknet opp. Endringene i arbeidsmiljøloven innebar at arbeidsgivere fikk økt adgang til å ansette på en tidsbegrenset kontrakt, framfor fast ansettelse.

I kjølvannet av lovendringen har andelen midlertidig ansatte i det norske arbeidsmarkedet gjort et lite hopp, opp fra rundt 8 prosent i fjor til 8,8 prosent i andre kvartal i år, viser tall fra SSB Andelen midlertidige ansatte har vært ganske stabil de siste årene.

Vi har spurt de tillitsvalgte på arbeidsplassene om hvordan de har merket det nye regelverket.   Resultatene er fra en ny runde med tillitsvalgtpanelet – hvor rundt 3000 av LOs tillitsvalgte jevnlig besvarer aktuelle spørsmål.

Oftest for midlertidige oppgaver

I undersøkelsen, utført i mai, oppgir nesten hver fjerde (23 prosent) at de arbeider i en bedrift eller virksomhet som hadde benyttet seg av den nye regelen til å ansette noen midlertidig med utgangspunkt i de nye reglene. I tillegg forteller en liten andel (5 prosent) at en eller flere slike ansettelser er planlagt.

Andelen tillitsvalgte som ennå ikke har opplevd bruk av den nye muligheten er likevel i flertall – 60 prosent, mens andelen som har svar «ikke sikker» er 14 prosent.

Den viktigste årsaken til å benytte de nye reglene er ifølge de tillitsvalgte et behov for å få utført midlertidige arbeidsoppgaver (41 prosent). Samtidig oppgir mange at regelen er benyttet i en ekspansjonsfase med mulighet for senere fast ansettelse (21 prosent) og/eller at det gir mindre risiko enn fast ansettelse (18 prosent).

tillitsvalgtpanel midlertidigstilling fig1

2 av 5 ikke drøftet

Selv om den endrede loven ga noe friere tøyler til å ansette midlertidig, setter den samtidig en rekke krav. Ett av disse er at bruken av midlertidige kontrakter skal drøftes med tillitsvalgte minst én gang i året (paragraf 14 9, første ledd):

Blant de LO-tillitsvalgte i bedrifter hvor de nye reglene har blitt tatt i bruk, svarer imidlertid nesten 2 av 5 (39 prosent) at ledelsen ikke har drøftet dette med dem eller andre tillitsvalgte. Andelen som har deltatt i drøfting ligger på noe over halvparten (54 prosent) av de tillitsvalgte.

tillitsvalgtpanel midlertidigstilling fig2

På dette området finner forskerne ingen klare skiller mellom store og små bedrifter eller andre statistiske kjennetegn.

(Delvis) velkjent lovendring

Tillitsvalgtes kunnskap til regelendringen for midlertidig ansettelse er da også noe varierende.

Selv om de som mener at de kjenner godt til endringene er i majoritet – 54 prosent – svarer 43 prosent at de «delvis» kjenner til den. På den annen side er det kun et lite fåtall – 3 prosent – som oppgir at de ikke kjenner til endringen.

Forskerne finner sammenheng mellom graden av kunnskap og størrelsen på virksomheten. Virksomheter med flere enn 100 ansatte oppgir i snitt større kjennskap. Hvor mye tid den tillitsvalgte bruker på selve vervet spiller også inn på samme måte.

Nær 9 av 10: – Bommer på målgruppene

Fra regjeringen var ett av de mest uttalte målene med regelendringen at det skulle bli enklere å «prøve ut» arbeidstakere som statistisk sett sliter med å komme seg inn på arbeidsmarkedet – for eksempel unge, personer med innvandringsbakgrunn eller nedsatt funksjonsevne eller eldre. Man håpet at en midlertidig stilling skulle fungere som en bru inn mot fast stilling.

Skal man dømme ut i fra LO-tillitsvalgtes erfaringer har denne effekten vært relativt liten. I virksomheter som har benyttet seg av regelen, svarer et stort flertall (87 prosent) at det ikke har blitt ansatt noen flere fra disse gruppene som følge av regelendringen.

Henholdsvis 7 og 6 prosent oppga like fullt at flere unge eller personer med innvandrerbakgrunn hadde blitt ansatt, mens effekten på de to siste gruppene – funksjonsnedsatte og eldre – har vært minimal (1 og 0 prosent) ifølge de tillitsvalgte.

Mellom hver fjerde og åttende ser andre effekter

Ser man på andre mulige effekter av lovendringen blir svarene noe mer sprikende. Den samme gruppen som ovenfor ble bedt om å ta stilling til en rekke påstander om hvorvidt og i hvor stor grad lovendringen vil ha betydning i virksomhetens ansettelser.

De tillitsvalgte er stort sett uenige i de påstandene som de ble bedt om å ta stilling til (se figur til høyre). Det betyr ikke at de tillitsvalgte mener at de nye endringene vil være uten effekt.

Svaralternativene var fordelt på en skala fra 1 til 5. Om vi ser på dem som er «helt» eller «delvis» enige ser vi at:

  • 13 prosent mener endringen vil medføre mindre risiko for å ansette feil person
  • 23 prosent mener at en større andel av de ansatte vil ha midlertidige kontrakter
  • 16 prosent mener det vil gjøre det letter å håndtere usikkerhet om bemanningsbehov
  • 20 prosent at det vil ansattes flere midlertidige i 2016
  • Kun 23 prosent mener at lovendringen ikke vil ha noen betydning for deres virksomhet

Forskerne peker samtidig på at andelen usikre er stor når det gjelder samtlige påstander.

Større økning i større virksomheter?

Forskerne har også sett på hvordan svarene fordeler seg ulikt mellom forskjellige bransjer og store og små virksomheter.

Funnene oppsummerer de slik:

  • Andelen tillitsvalgte som mener lovendringen vil medføre at virksomheten i 2016 vil ansatte flere midlertidige øker med stigende antall ansatte.
  • Andelen som mener en større andel ansatte vil jobbe på midlertidige kontrakter er større i privat tjenesteproduksjon enn i de andre bransjene og øker med antall ansatte.
  • Andelen som mener lovendringen vil medføre mindre risiko for å ansette feil person er lavere i statlig sektor enn i de andre sektorene.