hovednavigasjon

Emner 

Arbeidsinnvandring til landbruket:

Sommer og sesongarbeid

Sommer betyr også sesongarbeid i landbruket.Arbeidsinnvandrerne utfører stadig mer arbeid på norske gårdsbruk. Rundt 17 prosent av landbrukerne benytter innleid, utenlandsk arbeidskraft, ifølge en rapport fra Bygdeforskning. For å sikre arbeidsinnvandrernes lønns- og arbeidsvilkår ble det innført en allmenngjort tariffavtale i 2010.

Bygdeforskning anslår at rundt 20 000 arbeidsinnvandrere var innom det norske landbruket i 2011, og disse sto for rundt 13 prosent av den totale arbeidsinnsatsen i sektoren.

Du kan lese hele rapporten fra Bygdeforskning her:

Arbeidsinnvandring i landbruket. Trender og utviklingstrekk 2004-2012

Frykt for sosial dumping

Den store innvandringen til landbruket i årene etter EU-utvidelsen skapte diskusjon om lønns- og arbeidsvilkårene for sesongarbeiderne i landbruket. Frykt for at utenlandske gårdsarbeidere ville bli utsatt for sosial dumping – altså vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn andre – førte til det ble innført en allmenngjort tariffavtale i jordbruks- og gartnerinæringene fra januar 2010. Allmenngjøring innebærer at det er ulovlig å lønne noen under tariffavtalens minstelønnssatser innenfor det allmenngjorte området.

Les også: Fakta om allmenngjøring

Les mer om allmenngjøring av tariffavtaler på Fafo Østforums temasider

Blir her lenger

Tradisjonelt har arbeidsinnvandrerne til landbruket vært i Norge på korte opphold for å utføre sesongarbeid. De siste årene har det vist seg at disse arbeidstakerne har lengre opphold. I 2012 oppholdt disse arbeidstakerne seg i Norge i snitt i drøyt tre måneder. I 2004 var det gjennomsnittlige oppholdet på 1,9 måned.

- Dette tyder på at arbeidsinnvandrerne tar del i produksjonen utenfor de store sesongmessige toppene, heter det i rapporten til Bygdeforskning.

Lang tradisjon

Deler av det norske landbruket har tradisjoner helt tilbake til 1960-tallet for bruk av arbeidskraft med utenlandsk bakgrunn. De fleste landbruksproduksjoner er svært sesongpreget. Ikke minst gjelder dette frukt- og grøntsektoren, der innhøstingen krever mer arbeidskraft enn det som gårdbrukerfamilien selv kan bidra med.  

I en artikkel i IMDis integreringskart fra 2007, kan du lese mer om bakgrunnen og erfaringene med østeuropeere i norsk landbruk, skrevet av Johan Fredrik Rye.

Ni prosent av gårdbrukerne hadde brukt utenlandsk arbeidskraft i 2004. I 2006 var andelen oppe i 14 prosent. Siden 2008 og fram til 2012 har andelen ligget stabilt på 17 prosent.