Skip to main content

>

Arbeid

Velferd

>

Feriepenger – hva har du rett på?

Ferieloven gir alle arbeidstakere rett på ferie, og regulerer også retten til feriepenger. Om du har rett på feriepenger avhenger av hva du gjorde året før.

<p>TETTER LØNNSHULL: Jobbet du i fjor? Da vil du i utgangspunktet ha spart opp feriepenger. Pengene trekkes fra lønna og utbetales for å hjelpe deg økonomisk den tida du ikke får lønn - nemlig i ferien.</p>

TETTER LØNNSHULL: Jobbet du i fjor? Da vil du i utgangspunktet ha spart opp feriepenger. Pengene trekkes fra lønna og utbetales for å hjelpe deg økonomisk den tida du ikke får lønn - nemlig i ferien.

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Jørgen Svalund

  • 21. mai 2018

21. mai 2018

Arbeidstakerne får ikke lønn under ferie. Da får de feriepenger som er tjent opp året før.

Dersom du ikke har vært i jobb eller fått utbetalt arbeidsledighetstrygd året før, har du ikke opptjent feriepenger. Du har rett på ferie, men ikke feriepenger

Hva baserer feriepengene seg på?

Feriepenger beregnes på grunnlag av arbeidsvederlaget (lønn, bonus og provisjonsbasert lønn). Dette skal være utbetalt i opptjeningsåret (Ferieloven §10). 

  • Alle arbeidstakere har rett på minimum 10,2 prosent av dette feriepengegrunnlaget.
  • De som er over 60 år, har rett på minimum 12,5 prosent.
  • Den 5. ferieuke er enten en del av tariffavtalen der du jobber eller er nedfelt i din individuelle lønnsavtale. Dersom du har fem ferieuker, har du krav på å få 12 prosent av feriepengegrunnlaget. De som er over 60 år rett på 14,3 prosent.

Feriepenger er ment å erstatte bortfall av inntektstap. Bonusutbetalinger og lignende som ytes uavhengig av arbeidsinnsats og fravær, danner ikke grunnlag for feriepenger. I feriepengegrunnlaget inngår derfor ikke utbetalinger på grunn av reiseutgifter, losji, eller andel av nettoutbytte (aksjer) fra arbeidsgiver.

Med andel av nettoutbytte siktes det til bedriftens rene overskudd etter at alle utgifter er trukket fra.

Feriepengene utbetales uten skattetrekk. Det betyr ikke at feriepengene ikke er skattbar inntekt på linje med vanlig lønn. Det betyr bare at skattetrekket i praksis fordeles over de andre månedene i året.

Når kommer pengene?

I prinsippet får den enkelte en andel av feriepengene hver dag de har ferie. Men for å gjøre det enkelt foretas feriepengeutbetalingen én gang i året, som regel i juni.

Da holdes lønnen tilbake, som om den enkelte har tatt all ferie den måneden.

For de som har rett på mer ferie enn det er arbeidsdager i juni, for eksempel dersom du har rett på 5 uker ferie eller er over 60 år, trekkes du for disse tilleggsdagene i juli. Da blir antall feriedager og antall dager med lønnstrekk likt.

Reglene om tidspunkt for utbetaling av feriepenger kan fravikes ved tariffavtale.

Ny jobb – hva med ferie og feriepenger?

Du får ikke lønn under ferie det første året etter at du har skiftet jobb. Årsaken er at du ikke har opparbeidet feriepenger. Du har likevel rett på ferie.

Ferieloven gir deg som arbeidstaker rett til å jobbe i ferien hvis du ikke får feriepenger. Men: dersom virksomheten du jobber i innstiller driften helt eller delvis i forbindelse med ferieavvikling, kan likevel alle arbeidstakere som berøres av stansen bli pålagt å avvikle ferie og eventuell tilleggsfritid.

Feriepenger ved foreldrepermisjon og sykdom

Dersom du er syk, mottar pleiepenger (for eksempel for å ta vare på syke barn) eller har foreldrepermisjon, får du ikke utbetalt et normalt lønnsvederlag.

For å sikre at du som arbeidstaker likevel får feriepenger året etter, er arbeidsgiver forpliktet til å betale feriepenger av sykepengene i arbeidsgiverperioden (de 16 første dagene).

Etter det betaler NAV feriepenger for inntil 48 dager. Samlet er feriepengegrunnlaget ni uker og tre dager i hvert opptjeningsår.

Friske, gravide kvinner som ikke kan fortsette å jobbe under svangerskapet fordi det kan medføre risiko for skade på fosteret, kan få svangerskapspenger. Dersom du mottok svangerskapspenger i fjor får du feriepenger for de første 64 dagene av stønadsperioden i år.

Under foreldrepermisjon ved fødsel eller adopsjon er det også NAV som dekker feriepenger av foreldrepengene. Men, du får ikke full opptjening mens du er i foreldrepermisjon. Dersom du tar ut foreldrepermisjon med 100 prosent stønad dekker NAV de 12 første ukene. De 15 første ukene dekkes dersom du tar foreldrepermisjon med 80 prosent stønad. NAV dekker feriepenger med 10,2 prosent. For de som fylte 59 år i løpet av fjoråret, er satsen 12,5 prosent.  

Det er i utgangspunktet NAV som utbetaler disse feriepengene. Men mange arbeidsgivere forskutterer disse pengene til deg som arbeidstaker, og får penger refundert fra NAV.

Folketrygdloven har regler om beregning av sykepenger og foreldrepenger. Det innebærer blant annet at det ikke gis sykepenger og foreldrepenger for den del av inntekten som overstiger seks ganger grunnbeløpet (G). Per 1.5. 2017 var grunnbeløpet 93 634 kroner. 6 G tilsvarer dermed en årslønn på 561 804 kroner. Dersom du som arbeidstaker har høyere lønn enn dette, får du i utgangspunktet ikke feriepengedekning for lønn over denne grensen ved sykdom og foreldrepermisjon.

En del arbeidsgivere har imidlertid gjennom tariffavtalen eller individuelle avtaler forpliktet seg til å betale full lønn under sykdom eller ved foreldrepermisjon.

Hva med feriepengene dersom du ikke kan avvikle ferie?

Ferie som ikke er avviklet må overføres til året etter, og kan ikke tas ut i penger. Den eneste gyldige grunnen for å få utbetalt feriepenger for ferie som ikke er avviklet er dersom arbeidsforholdet opphører (Ferieloven § 11 tredje ledd).

Slutter du i jobben foretas det en sluttavregning av hva du har fått utbetalt, brukte feriedager og hva du har krav på. Utbetalingen av feriepenger skal skje siste lønningsdag før du slutter.

Dersom deler av feriepengegrunnlaget ikke lar seg beregne på det tidspunktet, kan beløpet utbetales sammen med det avsluttende lønnsoppgjøret. Andre tidspunkter kan avtales.

Ikke lenger feriepenger som arbeidsledig

Tidligere fikk man feriepenger basert på arbeidsledighet med dagpenger. Ordningen ble fjernet fra 1. januar 2015. Dette innebærer at de som er arbeidsledige ikke lenger får feriepenger.