Trygghet eller kontroll? - Arbeidslivet.no

hovednavigasjon

Emner 

40 prosent bruker sosiale medier ved rekruttering

Kontroll og overvåking i arbeidslivet har bredt om seg de siste 25–30 årene. Det kan samles inn stadig flere opplysninger om når, hvordan og hvor oppgavene utføres. 40 prosent av arbeidsgiverne sjekker også sosiale medier når de skal rekruttere nye medarbeidere, kommer det fram i en Fafo-rapport.
Foto: Colourbox.com

Det kan være vanskelig å skille mellom hva som er kontrolltiltak og overvåking på arbeidsplassen, og hva som er tiltak som gir ansatte muligheter for å jobbe både smartere og raskere. Trygghet for de ansatte er også viktig i denne forbindelsen.

Hovedspørsmålet i en ny Fafo-rapport er hvilke motiver, holdninger og praksis norske arbeidsgivere har ved bruk av IKT-baserte kontroll- og styringssystemer.

De viktigste begrunnelsene er å følge krav i lov eller forskrift og å sikre bedre arbeidsstyring. Ansattes sikkerhet og hensyn til kunder og klienter er også viktig. Kontroll med den enkelte ansatte og hvordan arbeidet utføres kommer lenger ned på lista. Unntaket er blant dem som bruker elektronisk registrering av hvor mye den enkelte ansatte gjør i hver arbeidsøkt.

Fafo-rapporten «Digital kontroll og overvåking av arbeid. Omfang og praksis» er skrevet av Mona Bråten.
Undersøkelsen bygger på en spørreundersøkelse blant arbeidsgivere i industri, finansiering og forsikring, transport og lagring samt offentlig administrasjon (unntatt forsvar, politi, fengsel og sentraladministrasjonen). 612 arbeidsgivere har svart. Rapporten viser også hva arbeidstakerne har svart på dette temaet i levekårsundersøkelsen (LKU) fra 2013.


 

Bransjene er valgt fordi de har ulike arbeidsoppgaver og kompetansekrav, og fordi de tradisjonelt blir forbundet med ulike grader og former av kontroll med arbeidet og med de ansatte.

Ikke uventet viser det seg at IKT-baserte kontroll- og styringssystemer er utbredt i disse bransjene. Andelen er størst innenfor finansiering og forsikring, der 74 prosent svarer at de har en eller annen form for kontroll- og styringssystem.

Hva sier arbeidsmiljøloven?

«Arbeidsgiver kan bare iverksette kontrolltiltak overfor arbeidstaker når tiltaket har saklig grunn i virksomhetens forhold og de ikke innebærer en uforholdsmessig belasting for arbeidstakeren.» (§9-1)


Les også: Hva sier regelverket om kontroll og overvåkning (arbeidslivet.no, desember 2012).

Andre resultater fra undersøkelsen er:

  • I virksomheter med tillitsvalgte har bruken av systemet i de fleste tilfeller blitt drøftet med dem.  
  • I flertallet av virksomhetene er det retningslinjer eller avtaler for bruk av systemene.
  •  92 prosent av arbeidsgiverne svarer at ansatte har blitt informert om hvilke opplysninger som samles inn.
  • Nærmere 60 prosent lagrer opplysninger fra systemet som kan tilbakeføres til enkeltpersoner, og blant disse har 61 prosent rutiner for å slette opplysningene etter en bestemt tidsperiode

 

Bruker sosiale medier for rekruttering

40 prosent av arbeidsgiverne svarer at de har brukt sosiale medier som Facebook,  Twitter  og  Instagram  for  å  skaffe  bakgrunnsinformasjon  i  forbindelse  med rekruttering  i  løpet  av  de  siste  to  årene. Å sjekke bakgrunnsinformasjon fra sosiale medier i forbindelse med rekruttering er mer vanlig i bransjer hvor arbeidet ofte innebærer personlig kontakt med kunder eller klienter, og hvor det generelt stilles større krav til utdanning.

Kontroll med enkeltansatte

Blant arbeidsgivere som har brukt opplysningene til å kontrollere enkeltansatte, er andelen størst blant dem som kontrollerer arbeidstakernes internettbesøk, og blant dem som har feltteknologier.

71 prosent  av arbeidsgiverne svarer at de aldri har brukt opplysningene til å sjekke enkeltansatte ved mistanke om uregelmessigheter.

Arbeidsgiverne har da også i liten grad fått henvendelser fra ansatte om negative opplevelser av å bli kontrollert i arbeidet. De som har elektronisk registrering av utført arbeid og feltteknologier får oftere negativ tilbakemeldinger fra ansatte enn andre arbeidsgivere.

Les også:

Arbeidstilsynets faktaside om kontrolltiltak

Hva er feltteknologier?

En samlebetegnelse på ulike teknologier som omfatter ansatte som utfører arbeid utenfor fast arbeidssted. Det kan være elektronisk kjørebok, flåtestyringssystem, digitale fartsskrivere, mobile forretningsplattformer, systemintegrasjon, sensorteknologi og håndholdte teknologier. Slike teknologier har blitt vanlig i ulike deler av transportbransjen Dette kan sette de ansattes personvern under press ved at feltteknologi ofte registrerer detaljerte opplysninger om hver enkelt ansatt som ledelsen har tilgang til


Les også: Fakta om flåtestyring (arbeidslivet.no, oktober 2012)

Hva sier arbeidstakerne?

I rapporten er det også svar fra arbeidstakerne, gitt til Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse 2013. Kontroll- og overvåkningsmetodene er delt i tre grupper:

Den første gruppen har vi kalt kontroll med kommunikasjon, det vil si overvåking av telefonsamtaler, e-post og hvilke internettsider arbeidstakere besøker. Det var 13 prosent av arbeidstakerne som hadde denne type kontroll.

Den andre gruppen har vi kalt kontroll med arbeidet, det vil si kontroll med arbeidsutførelsen og resultatoppnåelse, for eksempel mobile kontrollteknologier for overvåking utenfor fast arbeidssted, tidsregistrering og registrering av hvor mye du gjør i hver arbeidsøkt. Slike systemer omfatter 24 prosent av arbeidstakerne, og er mest vanlig innenfor transport, lagring, finans, forsikring, bygg og anlegg, elektrisitet og kraft.

Den tredje kategorien består av kameraovervåking. Det var 17 prosent av arbeidstakerne som svarte at de hadde kameraovervåkning av arbeidet. Det var mest utbredt i bransjene detaljhandel, transport og lagring.

Dårligere arbeidsmiljø?

Ansatte som er underlagt kontroll- og overvåkningssystemer synes å ha et mer negativt forhold til ledelsen, de er i mindre grad motivert og engasjert, de er mindre fornøyd med jobben, opplever mindre innflytelse og selvbestemmelse, men større intensitet og tidspress i arbeidet enn arbeidstakere som ikke har de aktuelle systemene.  Ansatte med kontroll og overvåking av arbeidet opplever dessuten større risiko for skade og er oftere utsatt for vold og trusler enn øvrige ansatte. Misnøyen behøver ikke ha med kontroll og overvåkning å gjøre. Den kan skyldes trekk ved arbeidet eller måten arbeidet er organisert og ledet på.

Les også denne saken fra Danmark: «Læger og sygeplejersker skal spores med chip» (Ugebrevet A4, februar 2016)