Utbredt bruk av kontroll og overvåkning - Arbeidslivet.no

hovednavigasjon

Emner 

Utbredt bruk av kontroll og overvåkning

Har vi bruk for personvern når vi er på jobb? Hvilke reguleringer finnes og hvordan virker de? Omfanget av kontroll og overvåkning har økt betraktelig i norsk arbeidsliv de siste årene

Ulike former for kontroll og overvåkning er nokså vanlig på norske arbeidsplasser. I 2010 gjennomførte Fafo en undersøkelse blant norske arbeidstakere. Den viser at 64 prosent har en jobb hvor minst ett av de kontroll- og overvåkningstiltakene som det ble spurt om, er innført.

Overvåkning og kontroll kan dreie seg om:

  • Ransaking og kroppsvisitering
  • Videoovervåkning i arbeidslokalene
  • Overvåkning av telefonbruk
  • Kontroll av e-poster og internettsider som besøkes
  • Sporing gjennom mobiltelefon eller GPS for å finne ut hvor firmaets biler befinner  seg
  • Adgangskontroll som registrerer hvor den ansatte er
  • Bruk av private etterforskere (som hemmelig gjest eller hemmelig kunde)
  • Helsetester og rusmiddeltester

De vanligste formene er elektronisk adgangskontroll, systemer som registrerer tidsbruk, overvåkning av internettsider og telefonbruk. Teknologisk kontroll og overvåkning er mest brukt innenfor industrien, helse/sosial, samferdsel/transport og varehandel.

Generelt stoler arbeidstakerne på at arbeidsgiver følger regler for behandling av personopplysninger, og er lite bekymret for at disse skal komme på avveie. Samtidig er det bare sju prosent av arbeidstakerne som mener at de har god kunnskap om regelverket.

Større trygghet

Et stort flertall av arbeidstakerne mener det er positivt med kameraovervåkning av områder hvor det er fare for kriminalitet, som for eksempel ran, vold og trusler. To av tre mener at samfunnsutviklingen har gjort det nødvendig med mer overvåkning i samfunnet generelt. På den andre siden, stiller halvparten seg negative til overvåkning av egen arbeidsplass. De som jobber under kameraovervåkning er, i større grad enn de som jobber under andre kontroll- og overvåkningssystemer, enig i at dette har bidratt til å gjøre arbeidsplassen tryggere.

Krenkende

Overvåkningstiltak kan også oppleves som krenkende. Mellom 20 og 30 prosent av arbeidstakerne mener at ulike former for kontroll og overvåkning er problematisk, fordi det kan virke krenkende og svekke tillitsforholdet til ledelsen. Registrering av tidsbruk og produktivitet kan også føre til mer stress og mindre fleksibilitet (to av ti mener dette).

Du kan lese hele Fafo-rapporten om Kontroll og overvåkning i arbeidslivet her.

Bakgrunn

Kontroll og overvåkning i arbeidslivet er ikke noe nytt tema. Men den teknologiske utviklingen har skapt større muligheter for innsamling, lagring og sammenkobling av informasjon.  Dessuten har flere arbeidstakere fått større grad av selvstyre og fleksibilitet. Det innebærer at grensene mellom privatliv og arbeidsliv har blitt mer flytende. Flere jobber når de egentlig har fri, og flere bruker arbeidsgivers utstyr (som telefon og e-post) til private formål. Arbeidet har blitt mer individualisert – og det har også overvåkningsmetodene.