Kommunene sliter med kontroll og oppfølging - Arbeidslivet.no

hovednavigasjon

Emner 

Kommunene sliter med kontroll og oppfølging

Offentlige innkjøp er vanskelig. Ikke minst når det gjelder å sikre seg at leverandører og underleverandører følger lover og regler. Kommunene har satt arbeidslivskriminalitet på dagsordenen, men etterlyser tid, ressurser og kunnskap for å bedre kontrollvirksomheten.
FOTO: Alf Tore Bergsli/Fafo

Spørsmålet som reises i en ny rapport fra Fafo er hva kommuner og fylkeskommuner gjør for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Bakgrunnen er blant annet Riksrevisjonens rapport fra 2016, som peker på manglende rutiner og systemer. Denne undersøkelsen viser at kommunene prioriterer innkjøpsfasen, der målet er å luke ut useriøse aktører i forkant. Oppfølging og kontroll er vanskeligere.

Store innkjøpere

Kommuner og fylkeskommuner er store innkjøpere. I 2015 kjøpte kommuneforvaltningen inn varer og tjenester for 183 milliarder kroner. Kjøp av bygg- og anleggstjenester er sentralt.

Det store flertallet av kommunene benytter seg av konkurranseutsetting på ulike tjenesteområder, som vedlikehold av veier og barnehager. I fylkeskommunene gjelder dette først og fremst kollektivtransport og drift og vedlikehold av fylkeskommunale veier.

Kontroll av lønns- og arbeidsvilkår er spesielt vanskelig

Undersøkelsen viser at det er vanskelig å følge opp regelverket på en skikkelig måte, og at det krever mye tid, ressurser og kompetanse. Ressurser til kontrollarbeid blir også ofte veid opp mot andre viktige oppgaver.

Kontroll av lønns- og arbeidsvilkår trekkes fram som spesielt komplisert. Å etterspørre skriftlig dokumentasjon er sjelden tilstrekkelig for å avdekke arbeidslivskriminalitet på dette området. 

Les hele rapporten: Hva gjør kommunene for å bekjempe arbeidslivskriminalitet? Den er laget i samarbeid mellom Fafo og Samfunnsøkonomisk analyse. Oppdragsgiver er KS.

Forskerne fra Fafo og Samfunnsøkonomisk analyse mener at det sannsynligvis trengs en betydelig regional koordinering mellom kommunene, der de største kommunene setter seg i førersetet. Kommunenes arbeid må også koordineres bedre med den statlige innsatsen på området.

En annen utfordring er manglende koordinering mellom offentlige organer som kan hjelpe kommunen å velge riktig leverandør. Det kan dessuten være sprik mellom krav som stilles nasjonalt og på sentralt nivå i kommunen og praksisen ute i organisasjonen der anskaffelsen gjøres. Ofte er lang saksbehandlingstid i forbindelse med lovbrudd et problem. Det kan føre til at aktører forsvinner eller slår seg konkurs, for så å starte opp igjen og fortsette som før.

Store og omfattende kontrakter gjør det komplisert å avdekke om noen bevisst eller ubevisst driver useriøst eller er involvert i kriminell virksomhet. Det er også vanskelig å skille mellom tilbydere som bryter loven med viten og vilje, og de som bare trenger veiledning.

Arbeidsinnvandring og regler om offentlige anskaffelser

Norges tilknytning til EØS-avtalen, med fri flyt av varer, kapital, arbeid og tjenester, har siden EU-utvidelsene i 2004 og 2007 ført til den største arbeidsinnvandringen noensinne. En uheldig konsekvens av den frie flyten er at useriøse aktører har fått større handlingsrom. EØS-avtalen legger også rammer for regelverket for offentlige anskaffelser.  Regelverket skal blant annet sikre likebehandling mellom norske og utenlandske leverandører. I tillegg må kommunene forholde seg til forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.

Undersøkelsen viser at kommunene satser på å bedre kompetansen om regelverk og innkjøp. Tiltakene mot arbeidslivskriminalitet er dermed først og fremst knyttet til innkjøp. De største kommunene har ofte egne innkjøpsenheter, og dermed bedre forutsetninger for å sikre gode prosesser. Mange kommuner er med i et innkjøpssamarbeid med andre kommuner.  

 

Ifølge regjeringens nye strategi mot arbeidslivskriminalitet (lagt fra 13. februar 2017) vil  Arbeids- og sosialdepartementet inngå i et samarbeidsprosjekt med kommunesektorens organisasjon KS om informasjons- og kompetansetiltak for å følge opp forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.

Oslo kommune har et innkjøpsarbeid der kommuner fra hele landet deltar og får tilgang til den informasjonen kommunen har om ulike leverandører. Fordelen med å være del av et større innkjøpssamarbeid er både at man får markedsmakt og best mulig pris, og at man kan benytte det mer aktivt for å unngå useriøse aktører. 

Mer enn regelverket krever

Kommunene kan vise til en rekke tiltak som går utover anskaffelsesreglementet. For eksempel krav om lærlinger, begrensninger i antall underleverandører i en kontraktkjede, utvidet skatteattest for utsatte bransjer, tilpasning til anbefalingene fra Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ), bruk av e-faktura og samarbeid med a-krimenhetene som er etablert i flere byer (Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Oslo).  

Dybdekunnskap

Undersøkelsen er ikke representativ for hva som foregår i samtlige norske kommuner og fylkeskommuner generelt. Målet har vært å få en dypere forståelse av hvordan det arbeides mot arbeidslivskriminalitet og «hvor skoen trykker».

Forskjell på stor og liten

Tilbakemeldingene fra de mindre kommunene er at arbeidslivskriminalitet ikke er et problem. De som er intervjuet forteller at de godt kjent med ulike lokale leverandører, og at deres marked er lite attraktivt for større og mer organiserte kriminelle aktører. En annen problemstilling er at et for strengt regelverk kan gjøre det vanskeligere for mindre og lokale aktører å levere tilbud. Dette gjelder særlig i distriktene.

Les også: Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid mot sosial dumping ved offentlige anskaffelser