Bemanningsbransjens mange ansikter - Arbeidslivet.no

hovednavigasjon

Emner 

Bemanningsbransjens mange ansikter

Utleide arbeidstakere utgjør om lag 2 prosent av lønnstakerne i Norge. Sammensetningen av arbeidskraften illustrerer et stort spenn i bransjen; fra østeuropeiske håndverkere via svenske sykepleiere til yngre norske arbeidstakere som er i ferd med å etablere seg i arbeidsmarkedet.

I 2011 kom det en bred kartlegging av bemanningsbransjen, laget av Fafo i samarbeid med Samfunns- og Næringslivsstudier (SNF). Rapporten viser en store bredde når det gjelder bedrifter i bransjen, hvem de utleide arbeidstakerne er og hvordan og hvorfor bedrifter og offentlige etater benytter denne arbeidskraften.

Det finnes alle varianter av bemanningsbedrifter, fra små firma registret i utlandet til store internasjonale konsern. Det er også stor variasjon i type arbeidskraft som leies ut, og hva slags vilkår arbeidstakerne har.

Sammensetningen av arbeidskraften illustrerer spennet; fra østeuropeiske håndverkere via svenske sykepleiere til yngre norske arbeidstakere som er i ferd med å etablere seg i arbeidsmarkedet.

Den utleide arbeidskraften jobber under kundebedriftens ledelse og samarbeider med ansatte der. Kundebedriften er ansvarlig for tildeling av oppgaver, organisering og ledelse. På den andre siden er det bemanningsbedriften som har ansvar for ansettelse, oppsigelse og lønn. HMS-ansvaret vil i praksis være delt. Den utleide arbeidstakeren forholder seg dermed til to «arbeidsgivere».

Arbeidsmiljølovens begrensninger på bruk av innleid arbeidskraft har sin bakgrunn i antatt negative sider ved denne måten å organisere arbeidet på.

Avhengig av innleie i flere sektorer

Det kan se ut som om bruk av innleid av arbeidskraft er blitt et permanent fenomen innen byggebransjen og i deler av industrien, og at også helsesektoren er blitt avhengig av innleid arbeidskraft.

Bemanningsbransjen har hatt en kraftig vekst i perioden fra 2004, og innleid arbeidskraft spiller i dag en viktig rolle i så vel helse- og omsorgssektoren som innen bygg og industrien. De siste par årene er også oppvekst og utdanning kommet som et satsningsområde for bransjen.

Sysselsettingen i bransjen ble mer enn fordoblet fra 2004 til 2008, hadde et kraftig fall fra 2008 til 2009 som resultat av finanskrisa, men er nå igjen i vekst.

Tillatt å leie ut alle typer arbeidskraft

Bakgrunnen for denne utviklingen er at det fra 2000 ble tillatt å leie ut alle typer arbeidskraft. Før 2000 var utleie fra vikarbyråer begrenset til kontoryrkene. De første årene etter liberaliseringen var det rolig, trolig fordi bemanningsselskapene brukte tid på å endre sine strategier og orientere seg mot nye markeder.

I tillegg kom EU-utvidelsen og tilgangen på østeuropeiske arbeidstakere til bemanningsbransjen fra 2004.

Det var i 2010 drøye 900 foretak i bransjen, som sysselsatte 38 000 mennesker. Hvis vi legger til de utenlandske arbeidstakerne som bare er i Norge på kortvarige opphold, øker dette til 48 000 personer. Dette tallet omfatter også de som er administrativt ansatt i bemanningsselskapene.

Det finnes ingen fullstendig oversikt over antall personer som leies ut, men vi anslår at utleide arbeidstakere utgjør om lag 1,7 prosent av lønnstakerne på ett gitt tidspunkt.

Bedriftene i bemanningsbransjen er i gjennomsnitt større og oftere organisert som aksjeselskaper, sammenlignet med andre bransjer i tjenesteytende sektor.

Garantilønn er unntak

Bemanningsbransjen er spesiell ved at arbeidsforholdene ofte er kortvarige, at gjennomstrømmingen i bransjen er høy og ved at det vanligvis kun betales lønn når arbeidstakeren er utleid i et oppdrag.

Garantilønn, det vil si lønn mellom oppdragene, benyttes kun i spesielle tilfeller.

Sammenlignet med andre deler av norsk arbeidsliv, er utbredelsen av fagorganisering og tariffavtaler svært lav, og i hovedsak fraværende.

Hvem jobber i bemanningsbransjen?

I 2010 var 25 prosent av de sysselsatte utenlandske lønnstakere på korttidsopphold i Norge. Personer med nordisk bakgrunn utgjorde 45 prosent av disse. Den andre store gruppen er østeuropeere.

Arbeidstakere på korttidsopphold synes å dominere blant utleide innen så vel helse og omsorg som i bygg og industri. Innen kontoryrker ser det ut som om man rekrutterer grupper som tradisjonelt har vært å finne i bransjen; yngre som kombinerer studier med arbeid, nyutdannede som arbeider i bransjen mens de søker annet arbeid og personer som av ulike årsaker ønsker fleksibiliteten en slik tilknytning til arbeidslivet gir.

40 prosent av alle sysselsatte i bransjen er under 30 år. Det er også høy gjennomstrømming. Mange av de som var sysselsatt i bemanningsbransjen i 2007, forlot bransjen i løpet av en periode på to eller tre år.

Hvorfor leier bedriftene inn arbeidskraft?

Et innleieoppdrag kan dekke mange ulike bemanningsbehov. Noen oppdrag er på dagsbasis, som svar på en bestilling som kommer inn om morgenen. Eksempler kan være sykefravær i en barnehage. Det andre ytterpunktet er langsiktige oppdrag som strekker seg over et år eller lengre.

Det er også velkjent å leie inn i forbindelse med topper i produksjonen, samtidig som innleid arbeidskraft kan fungere som en buffer mot nedgangstider, for eksempel i bygg og industri.

Få bryr seg om loven

Å benytte innleie som en form for uformell prøvetid, eller drive virksomheten med en kjernearbeidsstokk sammen med permanent innleie, vil være i det norske lovverkets grenseland.

Men spørsmålet om lovlighet, synes i liten grad å være tematisert i kommunikasjonen mellom kundebedrift og bemanningsforetak. Arbeidstidsordninger og kontroll med arbeidstid har også vist seg å være et problem. Utfordringene er størst blant langpendlere; innen helse så vel som innen bygg ønsker arbeidstakere som pendler mellom Norge og hjemlandet å arbeide lange dager den perioden de er i Norge.

En annen utfordring for bransjen er å etablere ordninger for et systematisk HMS-arbeid. Mange av bemanningsforetakene synes å stole på at dette ivaretas av kundebedriften, og har ikke et fungerende verneapparat som omfatter de utleide arbeidstakerne.