Ung ledighet setter livslange spor - Arbeidslivet.no

hovednavigasjon

Emner 

Ung ledighet setter livslange spor

Å være langtidsledig i de «formative år» kan få livsvarige sosiale og økonomiske konsekvenser. Tett og individuell oppfølging er en nøkkel til god bistand, ifølge Eurofound-gjennomgang.
SVEKKEDE UTSIKTER: Unge som er arbeidsledige over lang tid vil kunne både få svekket troen på framtida, sosiale bånd og den økonomiske situasjonen resten av livet, ifølge Eurofound-utredning.
Foto: Colourbox SVEKKEDE UTSIKTER: Unge som er arbeidsledige over lang tid vil kunne både få svekket troen på framtida, sosiale bånd og den økonomiske situasjonen resten av livet, ifølge Eurofound-utredning.

1,3 millioner personer. Dette er antallet blant EU-landenes yngste (15–24 år) som i 2016 hadde vært arbeidsledige i minst ett år.

Dette utgjorde 5,5 prosent av arbeidsstyrken i dette alderssegmentet og nesten en tredjedel (29,5 prosent) av alle ledige i samme alder. Totalt var 11,5 prosent av EUs yngste arbeidsledige i 2016.

Andelen langtidsledige er mindre enn i 2013, da 8 prosent av EU-landenes unge hadde vært ledige i minst ett år. Dette er i tråd med lysere jobbtall for EU. Like fullt er det langt høyere enn blant den middelaldrende og eldre befolkningen, hvor 3,3 prosent var ledige i 2016.

Dette kommer fram i en fersk gjennomgang ført i pennen av EUs offisielle utredningsbyrå Eurofound. Akkurat denne rapporten omfatter ikke tall for Norge eller andre EØS-land.

Hvorfor så mange?

Særlig to forhold kan forklare mange unges langtidsledighet: mangel på arbeidserfaring og mangel på utdanning.

Mangel på utdanning gjør det tre ganger mer sannsynlig at man får status som NEET: «Not in Education, Employment, or Training». Altså at man havner helt utenfor arbeidsmarkedet (og, selvsagt, utdanningssystemet).

Det er også store forskjeller. Tre land er verst ramme, med over 17 prosent (både kort og lang) ledighet blant 15–24-åringer: Italia, Romania og Bulgaria.

Tyskland, Nederland, Luxembourg, Danmark og Sverige kommer best ut, med under 7 prosent.

Det er noe flere ledige kvinner enn menn i denne aldersgruppa, EU sett under ett.

Andelen «NEETs» (unge utenfor jobb, utdanning og opplæring)
i alderen 15–24 år, gjennomsnitt EU28.

Kilde: Eurostat

Merkes for livet

Å oppleve tidlig langtidsledighet er ikke noe man bare vokser av seg, viser forskning. Konsekvensene vil tvert imot kunne bli livsvarige. Nærmere bestemt vil mange oppleve at den økonomiske situasjonen aldri vil løfte seg til det som vil kunne anses som et inntektsmessig «normalt» liv i hjemlandet.

Selv om ofte de unge kommer seg i jobb, vil dette gjerne være usikkert og dårlig betalt arbeid, enten med lavt eller intet krav om en bestemt fagkompetanse.

Trykk på bildet for å gå til rapportside (åpnes i ny fane)
LESE RAPPORTEN? Digital versjon kan fritt leses på Eurofounds hjemmesider (PDF-format):
Til rapportside / Rett til PDF.

Fattigdom er utbredt i gruppen, formodentlig særlig i land uten noe særlig offentlig sikkerhetsnett. Langtidsledighet påvirker dessuten de unge rent sosialt. Tilfredsheten med livet synker og man vil lettere bli sosialt ekskludert fra samfunnet. Dette svekker igjen troen på framtida.

Generelle ordninger fungerer dårlig

Å få bukt med ledighet blant medlemslandenes yngste befolkning har vært et prioritert område for EUs sentrale organer. En rekke land har innført tiltak. Disse spenner vidt, og kan ha vært både ment preventive eller lindrende, eller som mer generelle reformer for å bygge ned barrierer mellom de unge og arbeidsmarkede. I Norge ble for eksempel en oppmykning av lovverket for midlertidige tilsettelser innført med blant annet en slik begrunnelse.

Ifølge Eurofounds gjennomgang, er det viktigste at tiltakene åpner for at folk er forskjellige. En langtidsledig har dessuten ofte andre kjennetegn enn en korttidsledig.

Tiltak bør derfor bygge på en grundig gjennomgang av behovene den enkelte har. Dette kan deretter brukes for å stake ut en ny kurs framover for den unge, tuftet på individuelle vansker og ønsker, ifølge analysen

Forslag til tiltak

Eurofound avrunder med følgende råd til styresmakter og den demokratiske offentligheten:

  • Forsøk å nå de unge. Alternative kanaler, som egne nettsider og sosiale medier, kan da være mest effektivt så vel som mindre kostbart.
  • Brede tiltak for å øke arbeidsevne og kompetanse. Motivere og komme forventninger i møte. Bør også forsøke å øke tilliten til de institusjonene som skal hjelpe de unge.
  • Arbeidsgivere bør inkluderes tidlig ved utforming av tiltakene. Tiltakene bør være fleksible og desentraliserte, med gode kår for samarbeid mellom alle relevante aktører.
  • Siden, som Tolstoj skrev, alle er ulykkelige på særegne vis, må tiltakene ta høyde for dette. De unges behov må settes i sentrum. Dette innebærer: rådgivning og opplæring, adgang til spesialiserte oppfølgingstjenester, skreddersydd arbeidstrening med bevisste valg av arbeidsplasser for utplassering – pluss god støtte og ryggdekning gjennom hele programmet.