Europa i krise:
Fortsatt høy ungdomsledighet
Den høye arbeidsledigheten blant ungdom har fortsatt å øke i Hellas og Spania. I Hellas nådde ledighetsraten 62,9 prosent og i Spania økte til 56,1 prosent, viser tall for vår og sommer 2013. Kroatia, som ble medlem av EU fra 1. juli 2013, hadde en ungdomsledighet på 55,4 prosent i andre kvartal i år
Dag Olberg
25. september 2013
Eldre artikkel
Som følge av finanskrisa og den økonomiske nedturen som fulgte, økte ledigheten blant unge (15-24 år) dramatisk i mange europeiske land. Økningen var særlig sterk fra siste halvår 2008.
Etter at økningen i ledighetsraten blant unge tilsynelatende så ut til å flate ut på om lag 21 prosent i løpet av siste halvår 2009, fortsatte økningen i 2011.
Les også: Ungdomsledighet i Europa: Fra vondt til verre (arbeidslivet.no, desember 2012)
 |
| UNGDOMSLEDIGHET. EU-28 og EA-17. Sesongjustert, januar 2000 – juli 2013. (klikk for full størrelse) |
Nyere tall fra Eurostat viser at 24 prosent av de unge i landene i eurosonen var arbeidsledige.
«Eurosonen» består av landene med euro som felles valuta – Belgia, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Kypros, Luxemburg, Malta, Nederland, Portugal, Slovakia, Slovenia, Spania, Tyskland og Østerrike.
For EU-landene samlet var ungdomsledigheten på 23,4 prosent. Figuren til høyre viser utviklingen i landene i eurosonen (blå) og EU totalt (gul) fra 2000 til 2013. Før finanskrisa var ledighetsraten blant unge i euro-landene lavere enn i de andre EU-landene.
Fortsatt stor variasjon mellom landene
Så godt som alle 15-åringer i europeiske land går på skole. Skoleungdom og andre unge som ikke er tilgjengelige på arbeidsmarkedet regnes ikke med i arbeidsstyrken. Ledighetsratene dreier seg derfor ikke om «alle» unge under 25 år, men om dem som er i arbeidsstyrken. I juli 2013 fantes det 5, 56 millioner arbeidsledige under 25 år i EU-landene samlet. Det er fortsatt stor variasjon mellom landene. Tidligere statistikk har vist at landene som ble hardest rammet av den økonomiske nedgangskonjunkturen også hadde høyest ungdomsledighet, i særlig grad Hellas og Spania.
 |
| UNGDOMSLEDIGHET. EU-landene og Norge, juli 2013* og juli 2012. Sesongjustert. (klikk for full størrelse) |
Ungdomsledigheten i Italia har økt noe og nærmer seg 40 prosent (mai 2013), mens ledigheten på Kypros har økt mye (37,9 prosent i juni 2013). Ungdomsledigheten i Portugal og Irland er fremdeles høy, men er noe redusert sammenliknet med juli 2012. Når det gjelder de baltiske landene (Estland, Latvia og Litauen) er ungdomsledigheten redusert til om lag gjennomsnittlig EU-nivå.
I Sverige er ungdomsledigheten fortsatt om lag på nivå med gjennomsnittet i EU, Finland ligger noe under, mens Danmark (11,9 prosent) ligger et godt stykke under gjennomsnittet i EU.
EU-landene med lavest registrert ungdomsledighet i juli 2013 er Tyskland (7,7 prosent), Østerrike (9,2 prosent) og Malta (10,6 prosent). Norge er også blant landene med lavest ungdomsledighet (8,5 prosent, mai 2013).
«Lærlingelandene»
Land med lav ungdomsledighet omtales noen ganger som «lærlingelandene». En nyere artikkel fra Eurostat ser nærmere på forskjeller mellom land når det gjelder utdanning og arbeidsmarked. Den kan du lese her:
Participation of young people in education and the labour market
I denne artikkelen pekes det på at de store forskjellene i ungdomsledighet også har sammenheng med en rekke forhold, som for eksempel forskjeller mellom utdannings- og opplæringsinstitusjonene, lærlingeordninger, fagopplæring og om det finnes et arbeidsmarked for studenter.
EU-landene grupperes etter ungdomsledighet (her målt som forholdet mellom antall ledige og antall ungdommer i aldersgruppene 15-24 år totalt) og graden av overlappende posisjoner når det gjelder utdanning og arbeidsmarked.
Gruppe A:
Land med liten overlapping mellom arbeidsmarked og utdanning. Elever og studenter fullfører utdanningen før de begynner å se etter jobb, og det er få sommerjobber for studenter. Som eksempler nevnes land Belgia, Bulgaria, Kroatia, Tsjekkia, Ungarn og Italia.
Gruppe B:
Land med moderat overlapping mellom utdanning og arbeidsmarked, og middels ungdomsledighet. Her inngår land som Estland, Frankrike, Frankrike, Luxemburg og Polen.
Gruppe C:
Land med moderat overlapping mellom utdanning og arbeidsmarked, men med høy ungdomsledighet. Her finnes blant de landene som er hardest rammet av den økonomiske krisa, som Hellas, Spania, Portugal, og dels Irland.
Gruppe D:
En fjerde gruppe land er kjennetegnet av middels høy ungdomsledighet og langt større overlapping mellom opplæring og arbeidsmarked. Det er tradisjon for at studenter/elever tar deltidsjobber og sommerjobber. Eksempler som nevnes er land som Danmark, Nederland, Finland, Sverige og Storbritannia.
Gruppe E:
I disse landene er deltakelsen i arbeidslivet høy blant dem som er under utdanning, og få i denne gruppen er ledige. Disse landene har etablerte ordninger for lærlinger/fagopplæring som del av videregående utdanning. Tyskland og Østerrike hører til her.
