Krisa på Island er ikke over - Arbeidslivet.no

hovednavigasjon

Emner 

Fem år siden bankkollapsen

Krisa på Island er ikke over

I oktober er det fem år siden banksystemet på Island kollapset. I 2012 hadde fremdeles nesten halvparten av husholdningene (48,2 prosent) problemer med å få endene til å møtes. De yngre betaler den største prisen for krisa.
FOTO: Colourbox

Bankkollapsen førte til endringer på det islandske arbeidsmarkedet og for arbeidstakerne. I perioden 2007 til 2012, var endringene, ifølge det Statistiske sentralbyrået, preget av at:

  • Islendingene jobbet mindre og inntekten var jevnere fordelt.
  • Arbeidsledigheten var relativt lav på grunn av at flere stod utenfor arbeidsmarkedet og mange hadde utvandret.
  • Den disponible inntekten falt kraftig, og mange fikk problemer med økonomien.

Den offisielle statistikken viser nå en arbeidsledighet på omtrent 7 prosent, men er i realiteten 10-12 prosent, ifølge LO-lederen, Gylfi Arnbjörnsson. Han regner også med de som vil jobbe, men som ikke lenger har rett til dagpenger og/eller har flyttet utenlands.  

Etter kollapsen er flere menn enn kvinner blitt arbeidsledige, og mennenes arbeidstid har blitt redusert mer enn kvinnenes. Arbeidsledigheten er mindre enn i land uten egen valuta, som for eksempel euro-landene Hellas og Irland.

Jevnere inntekter

Lave lønninger er med på å øke Islands konkurransekraft. Inntektsfordelingen ble også utjevnet som følge av krisa. Forklaringen er å finne i både at mange høyt betalte jobber forsvant da bankene kollapset, og som følge av at den rødgrønne regjeringen økte skattene for de høyest lønte. Nye undersøkelser viser at lønnsforskjellene igjen øker mellom ansatte i offentlig og privat sektor.  Etter fem år med kutt i statsbudsjettet (14 prosent av BNP), er helsevesenet på akutt bristenivå.  Flere yrkesgrupper i helsevesenet truer med å si opp på grunn av lav lønn.

Før krisa var den disponible inntekten (i euro) per innbygger på samme nivå som i Norge, men falt 50 prosent straks etter bankkollapsen. Siden har den økt, ifølge Eurostat.

De unge betaler den største prisen

Islendingene er nå jevnere inntektsmessig, men stadig flere sliter med økonomien. I 2007 rapporterte 28,4 prosent av husholdninger at det er vanskelig å få endene til å møtes, og i 2012 var denne andelen kommet opp i 48,2 prosent av husholdningene. De som har fått betale mest for krisa er personer under 40 år, som på grunn av inflasjonsjustert boliglån har mer i gjeld enn hva eiendommene deres er verd.

På vei til Norge

Nettoutvandringen fra 2007 til 2012 var på 2,3 prosent av befolkningen.  Omtrent 60 prosent av nettoutvandringen er nå til Norge. I dag bor rundt 8000 islandske statsborgere i Norge, og halvparten av dem har kommet i kjølvannet av krisa. 

Ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF) er utvandringen til andre nordiske land Islands aller største utfordring. Hittil har ikke utvandringen fra Island vært så mye større enn i forbindelse med andre kriser på Island.  Men faren er at den kommer til å fortsette med økende kraft i tiden framover hvis økonomien ikke bedrer seg.

Lilja Mósesdóttir har tidligere vært parlamentariker på Island. Hun deltok dessuten i rereguleringen av finansmarkedet og næringslivet etter bankkollapsen i landet.