Permittering i krisetid reddet jobber - Arbeidslivet.no

hovednavigasjon

Emner 

Permittering i krisetid reddet jobber

Igjen stiger antallet permitterte. Under finanskrisa var ordningene som styrer dette viktig både for sysselsetting og lands konkurransekraft, ifølge doktorgrad.
VENTETID: Permitteringer kan være dramatisk for de ansatte som rammes. Virkemiddelet lyktes imidlertidig med å sikre norske arbeidsplasser i kjølvannet av finanskrisa, ifølge Fafo-forsker.
FOTO: Colourbox VENTETID: Permitteringer kan være dramatisk for de ansatte som rammes. Virkemiddelet lyktes imidlertidig med å sikre norske arbeidsplasser i kjølvannet av finanskrisa, ifølge Fafo-forsker.

– Mine caser viser at mange norske arbeidsplasser har blitt spart ved hjelp av permitteringer, i hvert fall på kort sikt. Store undersøkelser blant OECD-landene viser det samme, forteller Fafo-forsker Jørgen Svalund.

Han disputerte i 2013 for sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo. I avhandlingen har han blant annet sett nærmere på hvordan permittering har fungert som virkemiddel i de nordiske landene under og rett etter finanskrisa.

– Permittering viste seg som et svært viktig verktøy under økonomiske kriser. Samtidig er det viktig å huske at også spesialiserte enkeltbedrifter kan oppleve sin egen lille krise. Dette kan raskt ramme lokalsamfunn hardt. Derfor er permitteringsordningen viktig også i smulere farvann, slik vi opplever nå om dagen.

Spleiselag under tidens krav

Permittering er ment å være et skånsomt alternativ til oppsigelser. Arbeidstakerne, arbeidsgiverne og staten går sammen i et spleiselag for å sikre at en virksomhet ikke må slå seg konkurs ved kortvarige, uforutsette svingninger i den økonomiske situasjonen. Ansatte får arbeidsledighetstrygd mens de enten jobber i redusert stilling eller ikke jobber i det hele tatt.  

I mange bransjer kan behovet for permitteringer oppstå svært raskt. Svalund viser blant annet til virksomheter som bedriver «just in time»-produksjon. Her er salg og produksjon to sider av samme sak.

Man setter i gang med å lage produktet idet kunden bestemmer seg for å kjøpe det, uten å operere med ordrekatalog eller et lager man kan bruke som buffer.

Fafo-forsker Jørgen Svalund
FAFO-FORSKER Jørgen Svalund står bak ph.d.-avhandlingen The impact of institutions on mobility, labour adjustments and cooperation in the Nordic countries.

– Når økonomien da stopper, stopper også «samlebåndet» veldig fort. For mange bedrifter vil da muligheten til å kunne trø vannet mens man tenker seg om være svært viktig, noe permitteringsordningen gir mulighet til, understreker han.

Kan sikre kjapp retur

Ifølge Svalunds avhandling beviste permitteringsordningene sitt eksistensgrunnlag for å holde på bedriftenes konkurransekraft. Dette ved at bedrifter ikke mister all den kompetansen oppsigelser ellers kunne ha medført

– Eksemplene jeg har sett på, viser at mange industribedrifter har spart utgifter på dette. Å slippe å lære opp nye ansatte når økonomien bedrer seg sikrer konkurransekraft.

Mellom bedrifter og land kan det raskt oppstå et race etter markedsandeler når horisonten på ny lysner.

– Når en krise går over, vil mange bedrifter ønske å få folk raskt tilbake i jobb. Den som kan øke produksjonen på korte frister vil kunne få en fordel i markedet, forteller Svalund, og viser til at den tyske varianten, «kurzarbeit», av mange har blitt trukket fram som en delårsak til at Tysklands økonomi holdt god fart da finanskrisa letnet.

Akterutseilte svensker

Svenske bedrifter opplevde på sin side hvordan det var å stå på motsatt side av gjerdet, ifølge Svalunds gjennomgang.

Det svenske lovverket åpnet ikke for bruk av permittering, slik som i Norge. Da finanskrisa rammet landet, oppstå det dermed et vakuum. I industrien ble det da på sentralt hold framforhandlet en historisk avtale mellom organisasjonene for arbeidstakerne og arbeidsgiverne.

Denne åpnet døra for en rekke lokale permitteringsavtaler – men uten at staten bidro. Mange måtte ty til oppsigelser.

– Da økonomien bedret seg, ble mangelen på permitteringsordninger raskt en stor konkurranseulempe. De hadde ikke mulighet til raskt å øke produksjonen, men måtte lære opp nye folk først. At de andre landene ikke hadde en slik hemsko skapte frustrasjon, sier Fafo-forskeren.

Siden har svenske myndigheter innført permittering som en ordning etter mønster fra industrien, men da under strikte økonomiske forutsetninger

– Loven åpner for statlig støtte og korttidsarbeid, men kun ved kriser som rammer hele økonomien og fører til et kraftig fall i bruttonasjonalprodukt.

Ulike land, ulike nyanser

Som erfaringene fra Sverige bærer bud om, varierer reglene for permittering sterkt fra land til land. Tidsbegrensninger og prosentsatsene som fordeler regningen mellom arbeidstakeren, arbeidsgiveren og staten er som regel ulike. Samtidig er det i Norge åpent for at regjeringen flytter på disse grensesteinene ved behov, noe som ble gjort under finanskrisa.

Fra arbeidsgivernes perspektiv er Norges ordninger for permittering blant OECD-landenes dyreste. Det finske systemet («lomautus»), er på den annen side svært gunstig for arbeidsgiverne – men da selvsagt på bekostning av felleskassa.

På den annen side står norske arbeidsplasser ganske fritt i hvordan de vil fordele permitteringen, om det så er mellom ansatte eller avdelinger, eller over tid. Danske bedrifter må på sin side ha en arbeidsdeling, for eksempel 20 prosent midlertidig kutt i alle stillinger – både de som ennå er økonomisk lønnsomme og de som (midlertidig) ikke er det.