Globalt søk etter «gode jobber» - Arbeidslivet.no

hovednavigasjon

Emner 

Globalt søk etter «gode jobber»

Verdensbanken har kartlagt hvilke jobber som best sikrer utvikling. En forskergruppe fra Fafo har vært med under forarbeidet og presenterte sine funn 3. desember.
JOBBER FOR UTVIKLING: Sjefsøkonom i Verdensbanken, Martín Rama, innledet seminaret hvor norske forskeres funn om ulike lands innbyggeres deltakelse og syn på arbeidsmarkedet ble presentert. Funnene har blitt brukt i Verdensbankens rapport World Development Report 2013, som Rama har hatt ansvaret for.
FOTO: Alf Tore Bergsli/Fafo JOBBER FOR UTVIKLING: Sjefsøkonom i Verdensbanken, Martín Rama, innledet seminaret hvor norske forskeres funn om ulike lands innbyggeres deltakelse og syn på arbeidsmarkedet ble presentert. Funnene har blitt brukt i Verdensbankens rapport World Development Report 2013, som Rama har hatt ansvaret for.

Tre «søyler» sto sentralt da Martín Rama fra Verdensbanken viste til under seminaret «Good Jobs for Development. Reflections on World Development Report 2013». Som redaktør innledet han framlegget av det norske bidraget i Fafos lokaler mandag 3. desember.

– Vi har prøvde å tenke bredere om jobber, ikke bare sett på arbeid som transaksjoner av tjenester mot lønn, innledet Rama fra podiet.

Utvikling gjennom jobber

Verdensbankens rapport sikter mot å påvise sammenhenger mellom arbeid og utvikling vekk fra fattigdom og ustabilitet. De innledningsvis nevnte søylene representerer tre sentrale kategorier som leder til dette målet: levestandarder, produktivitet og sosiale bindinger («social cohesion»).

Ulike jobber vil ha ulik verdi for denne utviklingen, ifølge rapporten. For levestandarder trekkes arbeid for fattige, som styrker kvinner og/eller som ikke flytter byrder over på andre fram.

For produktivitet: Jobber i funksjonelle byer, som er knyttet til verdensmarkedet og/eller som gagner miljøet.

For sosiale bindinger: jobber som gir en følelse av rettferdighet, som inngår i større nettverk og jobber som former sosial identitet.

Ulike land, ulike behov

Verdensbank-rapporten lister i tillegg opp enkelte jobber som mer gagnlige for ulike landskategorier. Disse er – direkte og tidvis løst oversatt fra engelsk – som følger:

Landbruksøkonomier

Mer produktive småbruk

Urbane jobber knyttet til verdensmarkedet

Konfliktpregede land

Jobber som «avvæpner» krigere.

Jobber som reintegrerer befolkning som har vært på flukt.

Jobber som skaper alternativer til nye konfrontasjoner.

Urbaniserende land

Jobber som gir kvinner nye muligheter.

Jobber som forbedrer landets eksportbudsjett.

Jobber som ikke fører til utagerende adferd/overbelastning.

Jobber som integrerer tilflyttere fra landsbygda.

Ressursrike land

Jobber som skaper spredning i eksportnæringen

Jobber som ikke subsidieres ved overføringer

(Små-)øystater

Jobber som er koblet til verdensmarkedet

Jobber som ikke underminerer skjøre økosystemer

Land med høy ungdomsledighet

Jobber som ikke underbygges av leie

Jobber som ikke tildeles ut fra nettverk/bekjentskaper

Formaliserende land

Jobber som gir rimelige velferdsgoder.

Jobber som ikke skaper sprik i velferdsdekningen

Aldrende samfunn

Jobber som holder faglærte lenger i arbeidsmarkedet

Jobber som reduserer kostnaden for tilbudene rettet mot de eldre.

 

Hva er «gode jobber»?

Som underlagsmateriale for rapporten, har et Fafo-team utført spørreundersøkelser i fire land: Colombia, Sierra Leone, Egypt og Kina. Hver enkelt undersøkelse har vært todelt: én utført på landsbygda og én i urbane strøk.

Fafo-forskerne Anne Hatløy, Zhang Huafeng og Ingunn Bjørkhaug
Fafo-forskerne (fra venstre) Anne Hatløy, Zhang Huafeng og Ingunn Bjørkhaug holdt seminarinnlegg om Fafos landstudier. Prosjektleder Jon Pedersen styrte ordskiftet.

Funnene spriker sterkt ut fra mange faktorer: mellom landene, mellom landsbygd og by og etter akser som kjønn, utdanning og lignende.

Ett viktig mål for undersøkelsene var å avdekke hvordan arbeidstakerne vurderte ulike jobber etter individuell verdi og samfunnsverdi. For å ta noen eksempler: Mens doktor skåret høyt på begge områder i Egypt, skåret den lavest på begge felt i Kina, hvor derimot henholdsvis lærer og statstjenestemann skåret høyest.

Undersøkelsene viser også hvordan og når arbeidsdeltakelse preget respondentenes livssyklus.

– Kulturelle aspekter spiller en viktig rolle. I Sierra Leone er det for eksempel stor forskjell mellom svarene blant urbane og rurale bosatte. I urbane områder begynner man å jobbe sent i livet, men gir seg tidlig. I Kina fordeler de to kategoriene seg mer likt, med unntak av kinesiske kvinner som gir seg tidligere i arbeidslivet, eksemplifiserte Fafo-forsker Zhang Huafeng under sitt innlegg. 

200 millioner arbeidsløse

På verdensbasis er rundt 200 millioner mennesker arbeidsløse, ifølge Verdensbankens rapport. 75 millioner er yngre enn 25 år. De neste 15 årene vil man behøve 600 millioner nye jobber for å dekke befolkningsveksten.

I utviklingsland arbeider nesten halvparten (1,5 milliarder) innenfor småskala-landbruk eller selvstendig arbeid hvor avlønning er preget av store usikkerhetsmomenter, eller hvor arbeidet ikke er lønnet. I Etiopia utgjør for eksempel såkalte mikroforetak («microenterprises») nesten all sysselsetting i landet.

I mange deler av verden er det spesielt kvinner som arbeider utenfor et lønnssystem, for eksempel i landbruket.

 


Hele World Development Report 2013 finner du på Verdensbankens hjemmesider.

Bakgrunnstudiene fra Kina, Colombia, Egypt og Sierra Leone er samlet på Fafos hjemmesider under tittelen Perceptions of Good Jobs.