Mangler representasjon fra ansatte - Arbeidslivet.no

hovednavigasjon

Emner 

Stort potensial for ansattes styrerepresentasjon

Nye tall viser at bare 25 prosent av selskapene i Norge har ansatterepresentanter i styret. Det er et stort potensial for forbedring. Representasjon i styret er viktig for samarbeidet på arbeidsplassene.

Dersom det er mer enn 30 ansatte i selskapet der du jobber, kan arbeidstakerne kreve en representant til styret. Men det må mer enn 200 ansatte til for at ordningen skal bli obligatorisk.

Ansattes rett til å kreve representasjon i styrene er en av grunnpilarene i det norske medbestemmelsessystemet. Slik er reglene:

  • Dersom selskapet har mer enn 30 ansatte kan det kreves én representant,
  • Er det mer enn 50 kan de ansatte kreve å få velge 1/3 av styrets medlemmer.
  • I selskaper med mer enn 200 ansatte er styrerepresentasjon obligatorisk.

Representantene velges av og blant alle ansatte, og de går inn som vanlige styremedlemmer med de samme plikter og rettigheter som resten av styret.

Les også: Representasjon i styrende organer (arbeidslivet, november 2013)

Fafo har i flere omganger undersøkt om de ansatte utnytter muligheten for å bli representert i styret. I denne artikkelen presentere vi noen ferske tall.

Norsk arbeidsliv har mange små og middelstore selskaper.  Av ca. 270 000 aksje- og allmennaksjeselskap (altså AS og ASA), har bare drøyt 7200 minst 30 ansatte (tallene er hentet fra Proff Forvalt).

Kan representere mange arbeidstakere

Men når vi snakker om antall sysselsatte er bildet et annet. Disse 7200 selskapene sysselsetter nesten én million arbeidstakere. Nesten 600 000 av disse jobber i 850 selskaper med mer enn 200 ansatte.  Dersom de ansatte var representert i styret i alle disse selskapene, ville andelen selskaper med ansatterepresentasjon likevel være lav. På den andre siden ville andelen arbeidstakere som er dekket av styrerepresentasjon være høy.

En fjerdedel har ansatterepresentanter

Totalt har ca en fjerdedel av alle AS- og ASA-selskaper representanter for de ansatte i styret. Jo større selskapet er, jo høyere er andelen. Der hvor det er opp til 200 ansatte er andelen nesten 60 prosent. Blant de største selskapene med over 200 ansatte – og der ordningen er obligatorisk - er andelen oppe i 75 prosent. Her skal det altså ideelt sett være 100 prosents dekning.

Samtidig er det mange styrer som kvalifiserer til betegnelsen «sandpåstrøer-styre». I slike styrer er det ikke vanlig at de ansatte er representert. Vi har for enkelhets skyld brukt styrets størrelse som en indikator, og antar at styret med fire eller færre medlemmer i mindre grad fatter viktige avgjørelser. Ser vi bare på selskap hvor styret har 5 eller flere medlemmer stiger andelen  selskaper med ansatterepresentanter betraktelig – til rundt halvparten.

Konsernordning

Den andre delen av ordningen med styrerepresentasjon gjelder konsernstyrer, altså i morselskapets styre. Dette kalles konsernordning, og at ansatte i alle (eller noen) av datterselskapene  deltar i valget av representantene. Kravet om obligatorisk representasjon gjelder ikke konsern selv om det har mer enn 200 ansatte.

De som velges i en konsernordning representerer alle ansatte, ikke bare de som jobber i det selskapet de selv er ansatt i. I mange selskaper er de ansatte utelukkende representert på konsernnivå. Ofte skyldes dette at styret i datterselskapet er et proformastyre, og at de viktige avgjørelsene tas i konsernstyret. I andre konsern er det motsatt, altså at det er styret i datterselskapet som er viktigst. Her er grunnen ofte at eierskapet (altså morselskapet) er et rent holdingsselskap.

87 prosent av alle selskap med mer enn 30 ansatte er del av et konsern. Tre fjerdedeler av disse er eid av et annet norsk AS eller ASA, men 12 prosent er eid av et utenlandsk konsern. Konsernordningen er bare aktuell dersom morselskapet er norsk. Ansatte i Norge har ingen rettigheter knyttet til det utenlandske konsernstyret.

Ansatterepresentanter i konsernstyrer

To av ti konsern har ansatte i morselskapets styre. Igjen er størrelse svært viktig. Nesten halvparten av morselskap i konsern med minst 200 ansatte har ansatterepresentanter i styret. Igjen har vi forsøkt å skille ut «sandpåstrøingsstyrene» ved å fokusere på konsern med minst fem styremedlemmer i morselskapsstyret. Dette øker totaltallet kraftig, til rundt 50 prosent av konsernene. Blant de største stiger andelen til rundt 75 prosent.

Aksjelovens bestemmelser innebærer at de ansatte kan kreve representasjon begge steder, altså både i styret i datterselskapet og i morselskapet.

I de små konsernene (30-49 ansatte) finner vi bare ansatterepresentasjon i én av ti konsern. Men dersom representasjon først er på plass er det mest vanlig i morselskapet (5 prosent) eller i ett av datterselskapene (4 prosent). 1 prosent har representasjon fra de ansatte på begge nivåer,

Også blant de større konsern er representasjon i morselskapet den mest vanlige ordningen; blant konsern med mellom 50 og 199 ansatte ser vi at vi finner ansatterepresentanter i 15 prosent av morselskapene, men bare 9 prosent i ett av datterselskapene.

I de største konsernene er forskjellen enda større – i 32 prosent er ansatte representert på morselskapsnivå og i 17 prosent i datterselskap. Nå finner vi også en forholdsvis stor andel – 13 prosent – hvor representasjonen er på plass begge steder. Det vil si at de ansatte velger representanter både til mor- og datterselskapsstyrer.

Vi finner altså – med utgangspunkt i alle selskap og konsern (her setter vi altså ingen krav til styrets størrelse) – at de ansatte er representert i ca. hvert fjerde selskap og hvert femte konsern.

Les også: Utenlandske arbeidstakere i norske styrer?

Hva er verdien?

Hvorvidt verdien ligger i å være representert på selskaps- eller konsernnivå er en komplisert vurdering som avhenger av eierforhold, organisasjonsstruktur og maktfordeling. Men at de ansatte bør være representert minst ett av stedene er det mindre tvil om. Vi vet også fra Tidligere Fafo-forskning viser at ansatterepresentasjon er viktig både for et godt styrearbeid og for et godt samarbeid i virksomheten

Les mer her:  Det mektige mindretallet. Ansatterepresentasjon i styret mellom Corporate Governance og Industrial Relations.