Endringer i permitteringsreglene - Arbeidslivet.no

hovednavigasjon

Emner 

Moderat lønnsoppgjør og billigere permitteringsordning

I 2014 ble det både dyrere og vanskeligere å permittere arbeidstakere. Etter langvarig press fra LO, NHO og YS, gikk regjeringen tilbake fra endringene i permitteringsordningen. Det skjedde i forbindelse med årets lønnsoppgjør.

Permitteringer gjør at bedriftene raskt kan kutte lønnskostnader i vanskelige tider. Samtidig slipper arbeidstakerne å bli oppsagt. Når etterspørselen igjen øker, er det lett å ta opp produksjonen.  Dette gjør at virksomhetene lettere kan beholde kompetent arbeidskraft, også i nedgangsperioder.  

Tidenes dyreste samtidig med nedgangstider

I det siste året har deler av det konkurranseutsatte næringslivet, spesielt oljerelaterte virksomheter, opplevd et fall i etterspørselen etter varer og tjenester. Det er derfor vært et lavere behov for arbeidskraft. I samme periode har man hatt tidenes dyreste permitteringsordning.

Som en del av lønnsoppgjøret i år, sendte NHO, LO og YS et felles brev til regjeringen, hvor de ba om at permitteringsordningen ble bedre tilpasset den økonomiske situasjonen. Kort tid etter gikk regjeringen med på ønsket fra partene.

Hva innebærer dagens permitteringsordning?

Permittering innebærer at arbeidsgiver er midlertidig løst fra lønnsplikten og arbeidstaker er løst fra arbeidsplikten. Samtidig opprettholdes arbeidskontrakten. Det vil si at arbeidstakeren ikke er oppsagt. Permitteringsordningen blir finansiert ved at arbeidsgiver betaler lønn de første 5-20 permitteringsdagene (10 per dags dato). Så går arbeidstaker noen dager uten lønn (3 ventedager). Deretter mottar den permitterte arbeidsledighetstrygd i permitteringstiden - altså utover ventedagene. Staten dekker kostnadene til arbeidsledighetstrygden. Arbeidstaker bidrar indirekte ved å motta arbeidsledighetstrygd, som ikke utgjør like mye som normal lønn. Dagpengene utgjør i gjennomsnitt 62,4 prosent av inntekt før skatt. Inntekter over 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (6G) teller ikke med i beregningsgrunnlaget. Det betyr at dagpengene utgjør en lavere andel for de som tjener mer enn 540 408 kroner i året (2015-tall).

Frykt for at den enkelte arbeidstaker «låses inn» i permittering og ledighet lengre enn nødvendig har ført til at ulike regjeringer har justert permitteringsregelverket. I januar 2014 valgte Solberg-regjeringen å endre betingelsene for å bruke permitteringer, slik at kostnadene ble dobbelt så høye.

Både arbeidsgiverorganisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner protesterte på endringene. Permittering under én måned ga ikke noe økonomisk innsparing for bedriftene. Partene var derfor enige om at endringene førte til at flere arbeidstakere ble sagt opp, og at bedriftene dermed mistet verdifull kompetanse. Økte kostnader ved permittering i en situasjon hvor bedriftene sliter økonomisk er forklaringen på dette. Det ble også kortet ned på permitteringslengden.

Avhengig av omstilling

Norge er en åpen økonomi, hvor arbeids- og næringsliv raskt merker endringer i internasjonal etterspørsel. Det krever evne til raskt å omstille seg. For å fremme omstilling har den norske arbeidslivsmodellen kombinert et ganske liberalt stillingsvern med ledighetstrygd. Dette skal sikre de som mister jobben. Samtidig som en aktiv arbeidsmarkedspolitikk skal bidra til at den enkelte raskt kommer i arbeid igjen.

Det høye lønnsnivået i Norge innebærer også at norske virksomheter må satse på kompetanse.

For enkelte av virksomhetene som permitterer ansatte kan nedturen vise seg å være av en mer varig karakter. De ansatte må til slutt sies opp likevel. I slike situasjoner, fører permitteringsordningen til at arbeidstakerne trolig går arbeidsledige lengre enn nødvendig. Slik sett kan permitteringsordningen hindre eller forsinke nødvendige strukturendringer, ved at oppsigelsen av ansatte blir utsatt.