hovednavigasjon

Emner 

Hva er permittering – og hvilke regler gjelder?

Mange bedrifter er sårbare for plutselige endringer i markedet og vil da kunne mangle lønnsomme arbeidsoppgaver for sine ansatte. Spesielt industrien og bygg/anlegg er i risikogruppa. 1. juli 2016 ble tidsperioden for dagpenger under permittering kraftig utvidet.
ØKONOMISK BETINGA: Figuren viser utviklingen i gjennomsnittlig antall permitterte fra 1979 til og med 2015. Se lenger ned i artikkelen for mer høyoppløselig versjon.
FOTO: Colourbox / GRAFIKK: Fafo ØKONOMISK BETINGA: Figuren viser utviklingen i gjennomsnittlig antall permitterte fra 1979 til og med 2015. Se lenger ned i artikkelen for mer høyoppløselig versjon.

En permittering er en varslet pause i et arbeidsforhold. Arbeidskontrakten er fremdeles bindende, men i et bestemt tidsrom vil arbeidstakeren være løst fra arbeidsplikten.

Man møter med andre ord ikke lenger på jobb når man er permittert – selv om man ennå er ansatt.

Arbeidsgiveren slipper på sin side å måtte utbetale lønn til de permitterte ansatte.

NYTT: I den siste tiden har vi sett en skarp vekst i bruken av permittering, nærmere bestemt omtrent en dobling av antallet permitterte i løpet av 2015. Deretter sank antallet i løpet av senvåren. Både LO og NHO har tatt til orde for en forlengelse av antallet uker man kan være permittert – til opp mot et år. Dette fikk de etter hvert gjennomslag for, med virkning 1. juli.


Må være midlertidig

Permitteringer skal kun være midlertidig. Når permitteringstiden er over, plikter arbeidstakeren å møte opp på jobb igjen på vanlig måte.  

For at permitteringer kan brukes må det være sannsynlig at årsaken til behovet for permitteringer vil forsvinne. En bedrift må med andre ord forvente at de får inntekter tilbake som kan sikre arbeidsoppgaver og lønn til de permitterte ansatte.

Dersom dette ikke er sannsynlig skal arbeidsgiveren benytte oppsigelse – altså reell nedbemanning.

Flere varianter

Permittering kan både være hel eller delvis. For eksempel kan man arbeide halvparten av opprinnelig arbeidstid, men være permittert i den siste halvdelen.

Ansatte kan ved avtale med arbeidsgiveren også dele på permitteringen ved å rullere dette seg i mellom. For eksempel kan hundre ansatte ta på seg å være permittert hver tiende arbeidsdag (10 prosent) framfor at ti personer er helt permittert (100 prosent).

Permittering må ikke forveksles med permisjon. Sistnevnte er en ordning som fullt og helt løper ut fra arbeidstakerens premisser og/eller ønsker. Dette kan være svangerskap, fødsel, omsorg – eller reiser, verv eller andre prosjekter som krever et tidsbegrenset avbrekk fra stillingen.

Hvorfor permittering?

Både arbeidsgiverne og arbeidstakerne kan ha klare fordeler av permitteringsordningen.

Antallet permitterte – helt og delvis – hver måned i 2015
ANTALLET permitterte – helt (blå) og delvis (rød) – måned for måned i 2015.
(Klikk for full størrelse)
Antallet permitterte – helt og delvis – fra 1979 til og med2015
ANTALLET permitterte – helt og delvis – fra 1979 til og med 2015.
(Klikk for full størrelse)

Virksomheter som opplever svikt i inntektene, slipper å måtte bruke penger på lønn. Samtidig slipper man å måtte gå til oppsigelser og dermed risikere å miste kompetente og erfarne ansatte.

At arbeidskontraktene mellom arbeidstakerne og arbeidsgiveren vedvarer, legger dessuten opp til at en relativt friksjonsløs gjenoppstart av arbeidet.

Bedriften kan med andre ord være tilbake i full produksjon på kort tid, iallfall vil ikke problemet ligge på bemanning.

De ansatte slipper å miste opparbeidede rettigheter, for eksempel lønnstrinn, eller andre goder som stillingen måtte by på.

Jakt på ny jobb kan selvsagt også være tidkrevende og kunne innebære krav om flytting eller andre store omstillinger av hverdagen.

Hvem betaler?

I perioder hvor arbeidstakere permitteres minst 50 prosent av vanlig arbeidstid, tilbyr staten arbeidstakerne økonomisk støtte (dagpenger) ut fra et eget regelverk. Dette krever imidlertid at bedriften har gjort det man kan forvente for å unngå permittering.

Bedriften har imidlertid plikt til å utbetale lønn i 10 dager (relativt nylig nedjustert fra 20) før dagpengene overtar. Etter 30 uker har de adgang til å forlenge permitteringene (ny dagpengeperiode på 19 uker) etter nye 5 dagers lønnsplikt.

Som for «ordinære» arbeidsledige innebærer selvsagt dagpenger at de ansatte mottar et mindre beløp enn ordinær lønn.

Politisk splid

Regelverk og praksis når det gjelder lønnsplikten og dagpenger til permitterte har som antydet vært endret noe på de siste årene. Dette kan skyldes både endringer i arbeidsmarkedet og noe politisk uenighet om regelverket.

Sistnevnte kan handle om hvor mye staten bør betale i dagpenger versus bedriftenes lønnsplikt – eller hvor mye man skal gjøre for å holde arbeidskraften stabil i en virksomhet i motsetning til å oppfordre permitterte til å finne nye jobber.

Først kom en innskjerpelse fra Arbeids- og sosialdepartementet vinteren 2014, til protester fra LO og NHO, deretter gikk man tilbake til utgangspunktet i mars 2015, med virkning fra sommeren.

Som nevnt, oppsto det på nyåret i 2016 et visst press fra partene om en ytterligere utvidelse. En kraftig utvidelse kom da også på plass følgende sommer, med virkning fra 1. juli.

Hovedavtalen – en sedvane

Permittering er i liten grad regulert av lovverket. Ordningen er i stedet forankret i avtaler mellom arbeidslivets parter. Store deler av kapittelet om permittering i hovedavtalen mellom LO og NHO har blitt en sedvane, og vil derfor trolig også gjelde i ikke-organiserte bedrifter.

I Hovedavtalen for 2014–17 er temaet permittering samlet i kapittel 7, fordelt på syv paragraf-ledd.

  • Kanskje mest sentralt er betingelsen om «saklig grunn» for at en permittering kan foretas.
  • Dette kreves også dersom det ikke er ansiennitet som skal avgjøre hvem som (først) må permitteres. Rullerende permittering er dog et alternativ.
  • Kapittelet krever også at arbeidsgiver åpner for medbestemmelse og/eller konfererer med virksomhetens tillitsvalgte før varsel om permittering meldes.
  • Varselet skal under normale omstendigheter sendes ut minst 14 dager før permitteringen trår i kraft. Om mulig, skal sannsynlig lengde på permitteringen angis.
  • Hovedavtalen regulerer også enkelte spørsmål knyttet til oppsigelsestid.

Lov om lønnsplikt

Selv om myndighetene altså har overlatt det meste av reguleringen til arbeidslivets parter, har enkelte krav også fått lovs form.

Tilgangen til dagpenger er regulert i Folketrygdlovens paragraf 4-7 og gjennom forskrift om dagpenger under arbeidsløshet (kapittel seks – permitterte).

I tillegg er permitteringslønn regulert gjennom en helt egen lov. Den åpner riktignok for at bestemmelsene kan fravikes gjennom tariffavtaler. Bedrifter innenfor fiskeforedling er for øvrig unntatt loven. Ansatte her, vil derfor kunne motta dagpenger fra første permitteringsdag.

Dagpenger ytes ikke ved permittering i statlig, fylkeskommunal eller kommunal virksomhet eller i kulturinstitusjoner som «i vesentlig grad får støtte til driften fra det offentlige».

Maks 52 (2 + 30 + 1 + 19) uker:

Først og fremst spesifiserer permitteringslønnloven følgende krav (gjelder ikke fiskeindustrien):

Nå i to runder: 

  • Arbeidstaker har krav på regulær lønn de første 10 arbeidsdagene av permitteringsperioden dersom arbeidstiden reduseres med minst 40 prosent.
  • Ved mindre enn 40 prosents reduksjon, er kravet 15 dager. Dette kravet faller bort ved «brann, ulykker eller naturomstendigheter».
  • Dersom en arbeidstaker i løpet av de forutgående 18 måneder har vært helt eller delvis permittert i til sammen 30 uker, ville vedkommende fram til sommeren 2016 ha krav på lønn og annet arbeidsvederlag den resterende permitteringstiden.
  • Med virkning fra 1. juli 2016 utvidet imidlertid regjeringen retten til dagpenger.
  • Etter 30 uker må imidlertid bedriften først igjen betale ut lønn, i 5 dager (lønnsplikt). Deretter har arbeidstakeren rett på dagpenger i opptil 19 uker til.
  • Med andre ord, etter de nye reglene: Først 2 ukers lønnsplikt (ordinær lønn i 10 arbeidsdager), deretter 30 uker på dagpenger. Så 1 ny ukes lønnsplikt (5 arbeidsdager) etterfulgt av 19 uker med dagpenger.

Arbeidskamp:

  • Dersom permitteringen skyldes streik eller annen arbeidskamp, faller lønnsplikt bort.
  • Retten til dagpenger faller også bort dersom arbeidstakeren deltar i arbeidskampen direkte, eller denne har konkrete interesser i utfallet av arbeidskonflikten.
  • Dersom streikene som utløser permitteringsbehov er «eksterne» (andre bedrifter i leveransekjeden) har man imidlertid rett til dagpenger.

Lønnsberegning:

  • Følger det samme systemet som sykepenger.
  • For øvrig spesifiserer loven ulike krav overfor beregning av lønn, blant annet ut fra om permitteringen er hel eller delvis. 

Historisk bakgrunn

I privat sektor ble permittering offisielt innført på slutten av førtitallet, da LO og Norsk Arbeidsgiverforening (senere NHO) for første gang avtalefestet tilgangen til dette virkemiddelet i sin hovedavtale.

Siden har de andre arbeidsgiver- og arbeidstagerorganisasjonene (KS, YS, osv.) innført lignende reglement.

De politiske debattene har gjerne handlet om balansen mellom de tre involverte partene: Hvor lenge permitteringen er lovlig og på hvilket tidspunkt staten indirekte overtar lønnsansvaret (ved hjelp av dagpenger) fra arbeidsgiverne.

I forbindelse med den økonomiske uroen i tiden rundt 2008, lempet regjeringen på noen av kravene for permittering. Dette ble reversert i statsbudsjettene i tida rundt 2012, til protester fra enkelte fagforbund.

I tillegg har praksisen om når permittering godkjennes som grunnlag for dagpenger – og tolkningen av hvorvidt bedriftens behov reelt sett skyldes uforutsette, midlertidige forhold – vært omdiskutert de siste årene.

Som nevnt skjerpet regjeringen inn kravene til virksomhetens lønnsplikt og lengden for hvor lenge den permitterte hadde rett på dagpenger for en kort periode fram til en reversering sommeren 2015. Påfølgende sommer ble altså denne maksgrensa nesten doblet.


Pekere om permittering


Fafo-forskning på permittering

I løpet av nedgangskonjunkturen som fulgte finanskrisa høsten 2008, spilte permitteringsinstitusjonen og forskjellige ordninger med redusert arbeidstid en viktig rolle for en rekke norske bedrifter. I Norge var virkningene av finanskrisa mer kortvarige enn i andre europeiske land, og bruken av permittering avtok. Permittering blir likevel fortsatt brukt, og endringer i reguleringspraksis var et omstridt tema i 2012. Det gjaldt særlig reglene om dagpenger ved permittering. Notatet omhandler bruk av permittering fra årsskiftet 2011/2012 og diskusjonene om reguleringspraksis høsten og vinteren 2012.

Dag Olberg:

Bruk av permitteringer 2012 – omfang og reguleringer
(Fafo-notat 2013:08

Oppdragsgiver: LO

 

Finanskrisen fikk direkte konsekvenser for arbeidstiden til mange arbeidstakere i løpet av høsten 2008. Fall i etterspørsel og finansieringsproblemer for bedriftene førte til oppsigelser og økende bruk av permittering. Noen bedrifter innførte også ordninger med redusert arbeidstid for de ansatte. Notatet beskriver og diskuterer reguleringen av permitteringsinstitusjonen, og bruken av ordninger med midlertidig deltid i den første fasen av finanskrisen 2008 – 2009.

Dag Olberg:

Nedgangskonjunkturen og arbeidstiden – permittering og redusert arbeidstid 2008/2009
(Fafo-notat 2010:18

Oppdragsgiver: LO