Midlertidige ansettelser: omfang, regler og kjennetegn - Arbeidsl...

hovednavigasjon

Emner 

Midlertidige ansettelser: omfang, regler og kjennetegn

En oversikt over lovverket og vår kunnskap om midlertidige ansettelser i Norge.
Mange som jobber i undervisningssektoren er midlertidig ansatt.
Colourbox Mange som jobber i undervisningssektoren er midlertidig ansatt.

8,7 prosent av arbeidsstyrken mellom 15 og 74 år var midlertidig ansatt i 2016, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Internasjonale tall viser at Norge fortsatt er blant landene med ganske lav andel midlertidige ansettelser.

Nytt lovverk

Fra 1. juli i fjor kom det nye regler i arbeidsmiljøloven om midlertidige ansettelser. Det ble da åpnet det for bruk av midlertidige ansettelser i inntil 12 måneder uten vilkår.

Det nye regelverket har to viktige begrensninger:

  • en karanteneperiode på tolv måneder for nye ansettelser på generelt grunnlag
  • maksimalt 15 prosent av arbeidstakerne i virksomheten kan være midlertidig ansatt på generelt grunnlag

Undersøkelser har vist at viktige årsaker til bruk av midlertidige ansettelser er reformer og omorganiseringer, usikkerhet rundt virksomhetens framtidige situasjon og usikkert bemanningsbehov.

Omfanget av midlertidige ansettelser

Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) er en undersøkelse om det norske arbeidskraftmarkedet som Statistisk sentralbyrå gjennomfører kvartalsvis.

2016-tallene viser at 8,7 prosent av alle arbeidstakere i Norge var midlertidig ansatt. Dette er en lavere andel enn i årene 2006, 2007 og 2008 (se tabellen under).   I første kvartal 2016 var andelen 8,3 prosent og i andre kvartal 8,8 prosent. Det er stor forskjell mellom næringene.

Les også Fafo-notatet av Kristine Nergaard: Midlertidige ansettelser 2016

Midlertidige ansettelser i offentlig sektor har vært vanlig over lengre tid.  For eksempel er rundt 14 prosent av alle ansatte i undervisningssektoren og innenfor sosialtjenester midlertidig ansatt. Når det gjelder helsetjenester er drøyt 10 prosent midlertidig ansatt.

I privat sektor topper overnattings- og serveringsvirksomheten statistikken over midlertidige ansatte, med en andel på 14,7 prosent. Generelt sett har serviceyrkene en mye større andel av sine sysselsatte på midlertidige kontrakter sammenlignet med industrien.

Utviklingen i andelen midlertidige ansatte 2006-2015 (personer 15-74 år, alle næringer)

Kilde: SSB/K. Nergaard, Fafo

Hvorfor bruker mange offentlige virksomheter midlertidige ansettelser?

Det er vanligere med midlertidige ansettelser i offentlig tjenesteyting enn i privat tjenesteyting. Ansatte i privat, kommunal og fylkeskommunal sektor er underlagt arbeidsmiljøloven. Statsansatte har en noe videre adgang til midlertidige ansettelser gjennom tjenestemannsloven.

Undersøkelser har vist at viktige årsaker til bruk av midlertidige ansettelser er reformer og omorganiseringer, usikkerhet rundt virksomhetens framtidige situasjon og usikkert bemanningsbehov.

I slike situasjoner vil det ofte oppstå et ønske om fleksibel bemanning i foretaket.

Noen utfordringer med bruk av midlertidige ansettelser i offentlig sektor

Bruk av midlertidige ansettelser i offentlige foretak kan redusere muligheten til å videreutvikle virksomhetens produktivitet og langsiktige kompetanseutvikling.

Det er også grunn til å anta at faste ansettelser skaper større entusiasme i organisasjonen enn organisasjoner som baserer seg på midlertidige ansettelser.

For den enkelte person som er ansatt midlertidig, kan midlertidig ansettelser være uønsket siden det skaper usikkerhet omkring personlig økonomi og mulighet til å planlegge både karriere og privatliv. De fleste ønsker fast stilling.  


Fakta: Når kan midlertidige ansettelser brukes?

Regler fra 1. juli 2015. Da ble det en generell adgang til midlertidig ansettelse uten vilkår i inntil 12 måneder. Maksimalt 15 prosent av arbeidstakerne i virksomheten kan være midlertidig ansatt på det nye grunnlaget, og minst én (aktuelt i små virksomheter). I de tilfellene arbeidstaker ikke får videre ansettelse i virksomheten, inntrer en karanteneperiode på 12 måneder på arbeidsoppgavene som arbeidstaker har utført i virksomheten.

Etter tre år har arbeidstakere som er midlertidig ansatt og vikarer krav på fast ansettelse. Det gjelder for de som ansattes etter 1. juli. Fireårsregelen vil fortsatt gjelde for de som har en midlertidig kontrakt på grunn av at arbeidets karakter/adskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten (altså i henhold til det «gamle» regelverket).

I Tjenestemannsloven av 4. mars 1983 med tilhørende forskrifter heter det at blant annet at en midlertidig ansettelse kan forsvares der arbeidet enda ikke er fast organisert og det derfor er usikkert hvilke tjenestemenn som trengs.

Tidligere regelverk (før 1. juli 2015):

  • Etter arbeidsmiljøloven § 14-9 kan midlertidig ansettelse finne sted når det skal utføres et bestemt oppdrag, ved vikariater, ved praksisarbeid eller utdanningsstillinger, av arbeidstaker som ikke fyller lovbestemt kvalifikasjonskrav, og for deltakere i arbeidsmarkedstiltak. Videre for idrettsutøvere, idrettstrenere, dommere og andre ledere innen organisert idrett.
  • Landsomfattende arbeidstakerorganisasjon kan inngå tariffavtale med en arbeidsgiver eller en arbeidsgiverforening om adgang til midlertidig ansettelse innenfor en nærmere angitt arbeidstakergruppe som skal utføre kunstnerisk arbeid, forskningsarbeid eller arbeid i forbindelse med idrett.
  • Dersom tariffavtalen er bindende for et flertall av arbeidstakerne innenfor en nærmere angitt arbeidstakergruppe i virksomheten, kan arbeidsgiver på samme vilkår inngå midlertidig arbeidsavtale med andre arbeidstakere som skal utføre tilsvarende arbeid.

Relevante lenker

SSB.no: Arbeidskraftundersøkelsen

Lovdata.no: Tjenestemannsloven