Bakgrunn for lønnsoppgjøret 2015 - Arbeidslivet.no

hovednavigasjon

Emner 

Bakgrunn for lønnsoppgjøret 2015

Årets lønnsoppgjør startet 16. mars og er et såkalt mellomoppgjør. Det vil si at det kommer midtveis i en toårig avtaleperiode. I slike mellomoppgjør forhandles det bare om lønn. Lavere vekst i økonomien og en forventning om høyere arbeidsledighet danner bakteppet for årets oppgjør.

Høye oljepriser har gjennom en årrekke sørget for å stimulere den norske økonomien. Dette har gitt lav arbeidsledighet og en god lønnsvekst. Nå er bildet blitt endret. Et markant oljeprisfall høsten 2014 og i begynnelsen av 2015 har svekket oljeindustrien, som har varslet nedskjæringer og oppsigelser. Den norske kronen falt betydelig mot både euro og dollar. De økonomiske anslagene for veksten i den norske økonomien for 2015 er nå lavere enn tidligere.

Det er avtalt at hovedorganisasjonene skal forhandle på vegne av forbundene og landsforeningene, det vil si at det skal gjennomføres som et samordnet oppgjør.

Les også: Begreper og tall i lønnsoppgjørene (arbeidslivet.no)

Mot et null-oppgjør

Det gikk ikke mange dagene inn i det nye året før økonomene lovet tøffere tider. Den 4. januar spådde sjeføkonom Øystein Dørum i DNB at lønnsveksten i 2015 ville bli den laveste på 20 år. Mens reallønnsveksten de siste årene har vært på 2,6 prosent, mente Dørum at reallønnsveksten i 2015 bare ville bli på rundt én prosent (Stavanger Aftenblad nett 4.1.2015). NHO-direktør Kristin Skogen Lund fulgte opp på NHOs årskonferanse to dager senere og krevet et «ytterst moderat» lønnsoppgjør (NTB, 6.1.2015).

Så langt gikk debatten om lønnsoppgjøret i vante spor. Men rett i forkant av at Det tekniske beregningsutvalget (TBU) skulle legge fram sin rapport, og LOs representantskap skulle bestemme retningslinjene for lønnsoppgjøret, antydet leder av Fellesforbundet, Arve Bakke, at LO ville velge moderasjon i det kommende lønnsoppgjøret. Arve Bakke kunne akseptere null øre i generelt tillegg i 2015 dersom et slikt offer kunne ses i sammenheng med hovedoppgjøret i 2016 (VG 12.2.2015). Fellesforbundet er det største forbundet i privat sektor, og organiserer industriarbeidere og en rekke andre grupper. LO var altså villig til å vise moderasjon hvis det var nødvendig.

LOs representantskap og LOs krav

Det er LOs representantskap som trekker opp retningslinjene for LOs deltakelse i lønnsoppgjørene. I representantskapet er alle de ulike LO-forbundene representert. Hovedlinjene for oppgjøret i 2015 ble trukket opp på møtet 17. februar.

I dokumentet som ligger til grunn for LOs krav ved oppgjøret i 2015 peker organisasjonen på en rekke utfordringer for Norge og for LOs medlemmer.

  • Den norske økonomien er svekket.
  • Lav kronekurs kan virke positivt, men det er knyttet usikkerhet til framtidig kursutvikling.
  • Andelen sysselsatte har gått ned.
  • Sosial dumping og lavlønnskonkurranse er fortsatt et problem.

LOs representantskap slo fast at lønnsutviklingen i 2014 ga en god reallønnsutvikling for mange. De gruppene som kom dårligst ut var lavlønnsgruppene, ifølge LO, som mente disse gruppene derfor bør prioriteres i lønnsoppgjøret i 2015. Følgende krav ble utformet av representantskapet:

«…å sikre medlemmenes kjøpekraft ved:

  • En kombinasjon av egne sentrale tillegg, bedring av minstelønnssatser og garantiordninger som fremmer likelønn og motvirker lavlønn.
  • Prioritering av kvinnedominerte grupper innenfor sentralt avtalte rammer i offentlig sektor.
  • Prioritering av likelønn i relevante bransjer i privat sektor.»

Les hele den tariffpolitiske uttalelsen fra LO


NHO-direktør Kristin Skogen Lund har uttalt at NHO er glad for at LO og arbeidsgiversiden er samstemte i sitt syn på behovet for moderasjon, og «deler virkelighetsbilde» (NTB,16.3.2015). Partene har nok likevel ulikt syn på hvordan pengene skal fordeles. LO vil gjerne prioritere arbeidstakere med lav lønn. I lavlønnsbransjene er arbeidsgiverne imidlertid skeptisk til at deres bedrifter pålegges en større sentralt fastsatt lønnsvekst enn andre.

Moderasjon også i offentlig sektor

Både i statlig og kommunal sektor var arbeidstakerorganisasjonene under oppgjøret 2014 svært usikre på om lønnsveksten i 2014 kom til å bli høyere enn antatt i privat sektor. Derfor ble det tatt inn bestemmelser i avtalene som skulle sikre at de offentlig ansatte ikke fikk dårligere lønnsutvikling enn i privat sektor. Dette var viktig for å få oppslutning om frontfagsmodellen. Beregninger fra Det tekniske beregningsutvalget viser nå at lønnsutviklingen i privat sektor ikke ble større enn antatt. Dermed ligger det an til et moderat oppgjør også i offentlig sektor.

Lønnsoverhenget i staten er beregnet til 2 prosent. Det betyr at det er lite penger å forhandle om. Lønnstillegget blir trolig gitt som et sentralt tillegg uten at det blir gjennomført lokale forhandlinger.

I kommunal sektor er lønnsoverhenget stort for lærerne som var i streik om arbeidstid (2,75 prosent).  De fikk et utsatt virkningstidspunkt for sitt lønnstillegg, og mye av lønnsveksten trekkes da over i det påfølgende året. Heller ikke for disse gruppene blir det mye å fordele i årets forhandlinger.