De lavest lønte sakker akterut - Arbeidslivet.no

hovednavigasjon

Emner 

De lavest lønte sakker akterut

Fra 2000 til 2015 har lønnsforskjellene i Norge økt kraftigere enn i mange andre land. Særlig har de til enhver tid 10 prosent lavest lønnede hatt lavere lønnsvekst enn resten av arbeidstakerne i privat sektor.
FALT BAK: Fra 2008 til 2015 hadde de ti prosentene av oss som tjente minst (desil 1) en samlet årslønnsvekst som knapt oversteg prisstigningen. De ni andre lønnsgruppene dro derimot betydelig fra. Figuren vist over gjelder privat sektor og er hentet inn fra Teknisk beregningsutvalg.
FOTO: Colourbox / Grafikk: Fafo FALT BAK: Fra 2008 til 2015 hadde de ti prosentene av oss som tjente minst (desil 1) en samlet årslønnsvekst som knapt oversteg prisstigningen. De ni andre lønnsgruppene dro derimot betydelig fra. Figuren vist over gjelder privat sektor og er hentet inn fra Teknisk beregningsutvalg.

For å tydeliggjøre utviklingen, har Fafo-forsker Bård Jordfald delt arbeidstakere i privat sektor inn i 10 lønnsgrupper.

Stigende fra 1 til 10 tjener hver gruppe (i statistikken kalt «desiler») mer enn den forrige. Hver enkelt av disse ti gruppene består av rundt 150 000 arbeidstakere.

Over tid ser vi da at den tiendedelen som tjener minst (gruppe 1), sakket stadig mer akterut målt mot gruppen som befinner seg «i midten» på lønnsstigen (medianen, altså gjennomsnittet av gruppene 5 og 6).

Mens median-gruppen tjente rundt 1,4 ganger så mye som den lavest lønte gruppen i 2000, tjente de nesten 1,7 ganger mer i 2015. Med andre ord har forskjellen mellom disse to gruppene økt med 30 prosentpoeng.

Ikke som våre naboland

I samme periode har lønnsforskjellen mellom lavest lønnede og de midtlønnede ligget stabil på noe under 1,4 i Sverige.

  • I Storbritannia har forskjellene minket, men fra et betydelig høyere nivå. Den midtlønte tjente 1,8 ganger så mye som de laveste lønnede i 2015.
  • I Tyskland har forskjellene også økt, hvor forholdstallet har ligget opp mot 1,9 i enkelte år.  

– I Danmark og Finland ligger forholdstallet ganske stabilt på rundt 1,45 ganger så mye. I nordisk sammenheng er Norge som skiller seg ut, fortalte Jordfald under seminaret «Lønnsforskjellene øker - hvem har og hvem tar ansvar?» i regi av Senter for lønnsdannelse 10. november.

(artikkelen fortsetter)


FIGUR: Median-gruppens lønnsnivå målt mot de lavest lønte 
Median vs. Desil1 2000-2015 (OECD)
Trykk på bildet for forstørring.


Inflasjonen og lønnsvekst

De lavest lønnede befinner seg i all hovedsak i privat sektor. For perioden 2008–2015 har de lavest lønnede her hatt en samlet årslønnslønnsvekst på 14,1 prosent. Inflasjonen har vært på 13,6 prosent, slik at reallønnsøkningen har vært på beskjedne 0,5 prosent for perioden.

For de høyereliggende lønnsgruppene har derimot lønnsveksten vært betydelig høyere enn inflasjon, og årslønnsveksten vært høyest, målt i prosent, for de tre øverste lønnsgruppene.

Legger man veksten målt i kroner til grunn kommer det fram betydelige forskjeller. De lavest lønnede økte lønna i snitt med 31 000, de i midten økte i snitt med 88 000 – mens de helt øverst i snitt økte lønna med 245 000.

(artikkelen fortsetter)


FIGUR 2: Årslønnsvekst – Privat sektor (2008-2015). Prosent.
Trykk på bildet for forstørring.

Datakilde: Teknisk beregningsutvalg

Hvem er de lavest lønte?

De lavest lønnede er i all hovedsak å finne innenfor tjenesteytende del av privat sektor. Ser man på alderen til de til enhver tid lavest lønnede tiendedelen finner han at gjennomsnittsalderen har sunket med tre år fra 2000 til 2012,

Ser man kun på dem over 20 år, og dermed unngår å regne med mange lærlinger og skoleelever med deltidsjobb, er utviklingen lik, men alderen langt høyere: Fra nesten 33 til noe i overkant av 30 år.

– At de lavest lønte blir yngre er slik sett bra. Hadde utviklingen vært motsatt, ville det vært større fare for at flere blir sittende fast nederst i lønnsfordelingen, påpekte Jordfald under seminaret.

(artikkelen fortsetter)

Forskerens NB!

Når Bård Jordfald i denne sammenhengen ser på lavest lønte, er det viktig å merke seg at dette er i privat sektor som helhet – ikke det som tariffavtalene viser til som lavlønte. Gruppe 1 – tiendedelen med lavest lønn – er i liten grad fagorganiserte eller dekket av tariffavtale. Disse vil dermed ikke direkte være en del av fagbevegelsens politikk for å løfte de lavlønte mer enn andre grupper.

Landbakgrunn og eventuell AFP-ordning, som viser hvorvidt lønnstakerne har tariffavtale eller ikke, er de viktigste utvelgelseskriteriene han har brukt. I tillegg har han i hovedsak utelatt arbeidstakere under 20 år fra statistikken, men tatt med deltidsansatte.

Datamaterialet tillater ikke å følge enkeltpersoner over tid – man kan altså ikke vite om en person befinner seg i denne kategorien to år på rad eller har havnet i en annen (lønns)gruppe. Alderssammensetning vil likevel indirekte si noe om dette.


4 av 5 norskfødte

Den klart største andelen av de lavest lønte er norskfødte – fire av fem i 2012.

Likevel har den relative andelen norskfødte vært synkende målt mot utenlandskfødte, for eksempel den voksende gruppen østeuropeere. Antallet norskfødte ligger noenlunde stabilt på rundt 120 000 personer, men andelen norskfødte i denne gruppen har dalt fra 94 prosent i 2000 til 79 prosent i 2012.

Deler man de lavest lønte inn i ulike landbakgrunner ser man at trenden med synkende snittalder ikke gjelder alle. Tvert imot: Mens den blant norskfødte falt med 3,4 år til 29,6 år, sto den på stedet hvil blant «andre land» og økte med rundt ett år blant EU-10-gruppen («EU Øst»), til 33,8 år i 2012.


Figur 3: Alder og landbakgrunn for tiendelen med lavest lønn (P10)
Trykk på bildet for forstørring.


Kvinneandelen har imidlertid totalt sett gått ned, og utgjorde i 2012 drøyt halvparten av lavlønnsgruppen.

Drøyt halvparten av gruppen jobber dessuten deltid.

Utenfor tariff-området

Som nevnt er de lavest lønte sjelden fagorganiserte. Stadig færre av lavest lønte jobber dessuten i en virksomhet med tariffavtale. Mens fire av ti jobbet i en virksomhet med tariffavtale i 2007, gjaldt dette kun 1 av 4 i 2012.

– Flesteparten er uorganiserte arbeidstakere i uorganiserte bedrifter. Det er ikke det enkleste terrenget hverken for dem som organiserer arbeidsgiverne eller arbeidstakerne, oppsummerte Jordfald.

Dette ble da også et sentralt tema for debatten etterpå, mellom Virke-direktør Inger Lise Blyverket, LO-nestleder Tor-Arne Solbakken og de to forskerne som deltok. Debatten kan du se i videoen nederst på siden eller på Fafo-TV (selve debatten starter rundt 41:00).

Store bransjeforskjeller

Detaljhandelen har den største gruppen lavest lønte målt i antall. Serveringsvirksomhet har imidlertid en langt større andel – nær halvparten.

Alderssammensetningen blant lavest lønte er også ulik i forskjellige næringer. Lavest lønte innen land- og rørtransport har for eksempel en svært høy andel lavlønte over 30 år, mens i detaljhandelen består av lavlønte personer i  hovedsak av personer under 25 år.

Ser man kun på antallet personer over 30 år som andel av alle som jobber i en bransje, er andelen lavest lønnede høyest innen serveringsbransjen. Her befinner nesten 1 av 3 over 30 år seg i gruppen for tiendedelen som tjener dårligst i arbeidsmarkedet.

Video: Seminar om lønnsforskjellene


Problemer med avspillingen? Forsøk på Fafos Youtube-profil.