Fakta: Politisk streik, sympatisørerne, storstreikerne og streike...

hovednavigasjon

Emner 

Fakta:

Politisk streik, sympatisører, storstreik og streikebryteri

Arbeidskamp som streik og lockout kommer i mange former. Her forklares noen av de mindre vanlige fenomenene.
ROLIGERE TIDER: Opp gjennom historien har Norge opplevd generalstreik og taktisk bruk av streikebrytere. Akkurat i dagens Norge er disse relativt uaktuelle virkemidler. Sympatiaksjoner blir imidlertid fremdeles benyttet.
FOTO: Colourbox ROLIGERE TIDER: Opp gjennom historien har Norge opplevd generalstreik og taktisk bruk av streikebrytere. Akkurat i dagens Norge er disse relativt uaktuelle virkemidler. Sympatiaksjoner blir imidlertid fremdeles benyttet.

Streik og lockout er helt sentrale virkemidler når forhandlinger ender opp i arbeidskamp.

Enkelte ganger vil man også komme borti mer sjeldne underkategorier. Fire slike eksempler er politisk streik, sympatistreik og -lockout, generalstreik og streikebryteri.

Hva er politisk streik?

I Norge har fagbevegelsen anledning til å oppfordre til politisk streik. Dette refereres formelt til som politiske demonstrasjonsaksjoner.

Målet kan ikke være å påvirke de eksisterende lokale arbeidsvilkårene, slik de er formulert i tariffavtalene  – noe som ville bryte med fredsplikten – men heller å markere et synspunkt i overordnede politiske spørsmål i samfunnet. Aksjonen er frivillig.  Slike streiker vil normalt ha svært kort varighet – for eksempel én eller to timer.

I hovedavtalen mellom LO og NHO har dette virkemiddelet fått et eget punkt (under kapittel III – konlikter). Her kreves det blant annet at politisk streik skal varsles så tidlig og detaljert som mulig, slik at de enkelte virksomhetene kan nå å foreta forholdsregler.

Hovedavtalen viser for øvrig til Arbeidsrettens praksis på dette området. Aksjonsformen er da i seg selv heller ikke direkte detaljregulert gjennom det nasjonale regelverket.

Hva er sympatistreik og sympatilockout?

Sympatistreik er en streik som utføres av en annen fagforening enn den som i utgangspunktet er en del av en pågående arbeidskamp om en tariffavtale. Med andre ord kan ansatte på Virksomhet B streike for at ansatte på Virksomhet A skal få sine krav oppfylt.

Sympatilockout fungerer på samme måte, men da er det selvsagt arbeidsgivernes interesser som styrer. Dette er imidlertid et lite brukt virkemiddel.

Hovedkonflikten kan være en arbeidskamp i samme bransje eller sektor som sympatiaksjonen – eller i en helt annen. I prinsippet kan også landegrenser skille. Som regel vil det selvsagt være en delt interesse eller annen naturlig kobling mellom de to gruppene.

Så lenge den opprinnelige streiken følger lovverket er dette et tillatt brudd på prinsippet om fredsplikt overfor egne tariffavtaler, så fremt den oppfyller en del forutsetninger. Hovedavtalen mellom LO og NHO inneholder en rekke ulike krav, begrensninger og unntak på dette området. Blant annet er forutgående drøfting og varsling pålagt. Aksjonen kan stevnes for Arbeidsretten ved tvil om lovligheten.

Politiske demonstrasjonsaksjoner fungerer etter noe av den samme lista, ved at det er en tredjepart (for eksempel regjeringen) man demonstrerer mot med arbeidsplassen som plattform.

Motivene varierer

Virkemiddelet vil kunne legge langt mer tyngde bak et krav enn hva hovedkonfliktens parter selv ville kunne stå for. Slike sympatiaksjoner kan like fullt være kontroversielle, siden det rammer en tredjepart som i utgangspunktet ikke er involvert i konflikten som står i sentrum.

Sympatilockout kan også være en metode for å skape bedre balanse i en vanskelig konkurransesituasjon der kanskje bare én virksomhet har blitt tatt ut i streik.

Egeninteressen til «sympatisørene» må ikke nødvendigvis være krystallklart til stede, men kanskje heller gjenfinnes i et større bilde: Som ytterpunkt kan det er en ren solidarisk handling eller en del av en større strategi fra et forbunds eller en hovedorganisasjons side.

To ferske eksempler på sympatistreiker i Norge i 2013 er/var Norsk Transportarbeiderforbunds sympatistreik ved havnene i Tromsø og Mosjøen og elektrobransjens støtteaksjoner for innføring av tariffavtale i IT-bedriften Atea.

Et eksempel på sympatilockout sto Rederiforbundet for i 2004.

Hva er generalstreik/storstreik?

Rent bokstavelig innebærer generalstreik at alle arbeidstakere innen alle bransjer sammen streiker i et land eller geografisk begrenset område. I praksis vil dette selvsagt ikke direkte involvere alle arbeidstakere, men andelen streikende vil være såpass stor at (lokal-)samfunnet mer eller mindre blir helt lammet.

Begrepet storstreik kan også brukes, da med litt friere betydning.

Det at et så stort antall arbeidstakere innenfor et bredt spekter av bransjer går sammen i en stor, overordnet aksjon, har kun forekommet noen få ganger i norgeshistorien. Ved to anledninger har de da også først og fremst vært av mer symbolsk, sabelraslende karakter: én dags streik i 1917 og to timer i 1998 er eksempler på slike begrensede aksjoner.

Unntaket er storstreiken i 1921, hvor hæren ble satt inn mot streikende i flere områder av landet. For fagbevegelsen var dette imidlertid en svært mislykket aksjon. En tredjedel av medlemmene forlot i etterkant datidens LO. Dette hevet trolig terskelen for bruk av generalstreik betraktelig.

I enkelte land er terskelen for å ta i bruk generalstreik lavere, selv om det selvsagt også her vil være knyttet til ekstraordinære tider og politiske forslag. Europeiske eksempler i nyere tid er Frankrike i 2009 og Hellas i 2013.

Generalstreik ble lansert som et mulig pressmiddel i Storbritannia på 1830-tallet.

Hva er streikebryteri?

En streikebryter er en person som rykker inn på en arbeidsplass for å erstatte arbeidstakere som er i streik. En streikebryter handler med andre ord på tvers av fagforeningenes aksjonering, ved at arbeidsgiveren vil kunne holde produksjonen i gang og dermed ikke (i like stor grad) rammes av streiken.

Samtidig kan det sende signaler om at de streikende arbeidstakerne lett kan erstattes og miste tilgangen til lønnsarbeidet dersom de ikke avbryter streiken.

Streikebryteren kan også selv opprinnelig ha vært i streik, men vendt tilbake til arbeidet uten at dette er godkjent av fagforeningen.

Fagforeningenes mottrekk mot streikebrytere er streikevakter som skal hindre fysisk adgang til arbeidsstedet.

Voldelig historikk

Siden streikebryteri kan forskyve maktbalansen betraktelig i arbeidsgiverens favør, er det historisk sett et virkemiddel som ofte har ledet til en kraftig polarisering og opptrapping av konflikten, av og til med voldelig utfall.

I streikbrukens barndom var det heller ikke utenkelig at myndighetene aktivt brukte politiet eller militære styrkerfor å beskytte streikebryternes arbeidsutførelse.

Et eksempel på streikebryteri og påfølgende voldsbruk i norsk historie er arbeidskampen på Menstad i Skien i 1931. Konflikten toppet seg i det såkalte Menstadslaget.

Ikke all streik-jobb er brudd

I dagens Norge er streikebryteri ikke ulovlig, men heller ikke et særlig aktuelt maktmiddel innenfor partssamarbeidet.

Det bør da også understrekes at ikke all jobb på en arbeidsplass som er i streik trenger å være streikebryteri. Arbeidsgiveren har nemlig et visst handlingsrom for å omdisponere ikke-streikende arbeidstakere, i tillegg til å søke om dispensasjoner for å sikre at streiken ikke får altfor dramatiske konsekvenser for helse, sikkerhet eller økonomi.

Her finnes det strenge regler i avtaleverket, selv om fortolkningen i enkelte tilfeller kan være omdiskutert.

Kilder: Store norske leksikon, Wikipedia, Regjeringen.no, Lovdata.no, NHO.no, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Frifagbevegelse.no.


Pekere

LO.no: Hovedavtalen LO/NHO: Kap III: Konflikter (se § 3-6)
(se også kommentarer til den samme hovedavtalen, kapittel III: Til § 3-6)

Regjeringen.no: NOU 1996: Prinsipper for ny arbeidstvistlov; 3.8.7 Fredsplikt
(NB: NOU langt eldre enn dagens arbeidstvistlov, men beskriver sympatistreik og lignende aksjonsformer)

NHO.no: Sympatistreik (faktaartikkel)

Domstol.no: Lovlig boikottaksjon og sympatistreik (domsavsigelse, Oslo tingrett)

DN.no: «Børstet støvet av gammelt våpen» (25.10.2004 – nyhetsartikkel om sympatilockouten iverksatt av Norsk Rederiforbund)

Store norske leksikon: Generalstreik (med historikk)

LO i Grenland/Per Ole Johansen (professor i kriminologi): Menstadslaget (manuskript til foredrag – se også hele seminarprogrammet)

NHO Service: Arbeid under konflikt – streikebryteri? (faktaaartikkel)

Jusstorget.no: Streikebryteri – hva er det? (faktaartikkel)