Frontfagsmodellen har bragt oss langt – sakker den nå av? - Arbei...

hovednavigasjon

Emner 

Frontfagsmodellen har bragt oss langt – sakker den nå av?

Takket være en særnordisk oppskrift har den norske lønnsutviklingen blitt holdt i tømme – mens kjøpekraft har økt og ledigheten holdt seg nede. Usårbar er modellen imidlertid ikke, framholder professor Ragnar Nymoen.
KRYSSES PÅ NY: Figuren viser veksten i kjøpekraft (søyler, kvote) og utviklingen innen arbeidsledigheten (prosent). Som du ser er ledigheten de siste årene igjen i ferd med å stige, mens kjøpekraften går ned.
Copyright: Ragnar Nymoen/Samfunnsøkonomisk analyse KRYSSES PÅ NY: Figuren viser veksten i kjøpekraft (søyler, kvote) og utviklingen innen arbeidsledigheten (prosent). Som du ser er ledigheten de siste årene igjen i ferd med å stige, mens kjøpekraften går ned.

Lønnsspiraler og ukontrollerte svingninger i priser og kostnader: Hvordan kan et samfunn sikre at lønningene ikke vokser eller krymper utenfor kontroll?

Her vil ulike land ha ulik tilnærming. I Norge har vi holdt oss til den såkalte frontfagmodellen. Kort sagt innebærer det at utviklingen innen konkurranseutsatt industri skal legge normen for lønnsutviklingen i andre bransjer og sektorer.

Denne modellen har holdt seg godt gjennom alle stormer, fortalte professor Ragnar Nymoen under et møte i regi av Senter for lønnsdannelse.

Ragnar Nymoen deler arbeidsdagene mellom Universitetet i Oslo og Samfunnsøkonomisk Analyse – og er forskningsleder ved Senter for lønnsdannelse.
ØKONOMI-PROFESSOR Ragnar Nymoen fra Samfunnsøkonomisk Analyse er forskningsleder ved Senter for lønnsdannelse.
Foto: UiO.no

– Selv om den ikke alltid har vært så populær som nå, har den eksistert i gjenkjennelig form i tiår etter tiår. Og det handler om makt og interesser like mye som reine markedskrefter, oppsummerte han.

Bærebjelke: kollektive avtaler

Sammen med sjeføkonom Roger Bjørnstad i Samfunnsøkonomisk analyse har Nymoen skrevet rapporten Frontfagsmodellen i fortid, nåtid og framtid. Som tittelen indikerer trekker denne linjene både bakover og framover i tid.

For å starte med et tilbakeblikk: Et viktig forløp for den norske lønnsdannelsen kom med innføringen av hovedavtalen mellom LO og datidens NHO i 1935.

Etter lengre tids uro i arbeidsmarkedet – og høy ledighet som følge av endringen av den økonomiske politikken – knesatte denne en rekke spilleregler for forholdet mellom partene. Forhandling om lønn og andre arbeidsvilkår skulle heretter skje i mer ordnede former.

Siden den gang har kollektive avtaler vært hovedprinsippet i Norge.

– Forutsetning for dette prinsippet er at det har vært mulig og legitimt å oppnå beskyttelse mot uønsket konkurranse i arbeidsmarkedet. En konsekvens er at ansattes lønnsvilkår fjernes som middel i konkurransen mellom bedrifter – iallfall dersom det er full sysselsetting, forklarte Nymoen.

– Men dersom det blir vanskelig eller umulig å opprettholde konkurranseskjermingen vil systemet begynne å vakle litt, la han til.

Frontfagmodellen finner sin form

Dette systemet har historisk sett gitt gode resultater., ifølge Nymoen. Han viste til en figur som viste utviklingen i arbeidsledigheten fra starten av 1900-tallet. Fra en ekstrem topp i tida rundt 1935 sank den og holdt seg lav under gjenoppbyggingen etter krigen.

(artikkelen fortsetter)

Arbeidsledighetsprosent – copyright Ragnar Nymoen/Samfunnsøkonomisk analyse

Arbeidsledighetsprosent 1900–2014
copyright Ragnar Nymoen/
Samfunnsøkonomisk analyse

Frontfagmodellen kom så på plass på sekstitallet, under denne lange perioden med lav ledighet fram til ny uro på nittitallet.

Veksten i kjøpekraft har også vært relativt kontinuerlig, tross enkelte svingninger. Denne har hatt en viss sammenheng med arbeidsledigheten.

Nymoen viste en figur over kjøpekraft-veksten så langt på 2000-tallet. Norge og Sverige kan her vise til høy og jevn vekst.

– Men det er lett å peke på land hvor utviklingen har tatt en helt annen retning. Her er Storbritannia et opplagt eksempel, anmerket økonomiprofessoren.

(artikkelen fortsetter)

Vekst i kjøpekraft siden 2000, Norge, Sverige, Storbritannia. copyright Ragnar Nymoen/ Samfunnsøkonomisk analyse

Vekst i kjøpekraft siden 2000, Norge, Sverige, Storbritannia.
Copyright Ragnar Nymoen/ Samfunnsøkonomisk analyse

Norsk suksess og svensk variant

Forskerne bak rapporten skiller mellom to makroøkonomiske modeller som brukes for å styre arbeidsmarked og økonomi:

  • Den såkalte NAIRU-modellen og -systemer der en forsøker å benytte kollektive lønnsavtaler til å legge til rette for en poltikk for full sysselsetting.  Ifølge denne modellen blir det dårlig koordinering av lønns- og prisdannelsen med en gang man forsøker å senke ledigheten under et visst «naturlig» likevektsnivå, og ned mot noe som kan gjenkjennes som tilnærmet full sysselsetting.
  • Det er denne tesen som har blitt motbevist av erfaringene med norsk lønnsdannelsen, og i alle fall tidligere, også i Sverige, som hadde sin egen variant som er kjent som Rehn-Meidner-modellen.

Vår relative suksess med denne modellen skyldes at den både er enkel og fleksibel, ifølge Nymoen.

– Å bestemme at lønnsnormen skal følge verdien av arbeidsproduktiviteten i industrien er et voldsomt forenklende grep. Andre praktiske eller teoretiske alternativer framstår langt mer komplisert. For dem som sitter og forhandler i frontfagene sikres de dessuten en lett tilgjengelig målbarhet, fortalte han.

At lønnsutviklingen skal følge en «tendens» – en akse som lønningene ikke må forholde seg til, men ikke følge slavisk fra år til år, gir på sin side en god fleksibilitet.

– At man kan bli udisiplinert er selvsagt mulig, men da har man slike som Steinar Holden og Regård til å stramme inn tøylene, sa han, med henvisning til henholdsvis lederen av det såkalte Holden-utvalget og LOs sjeføkonom Stein Regård.

Mot tøffere tider?

Hvorfor har frontfagmodellen har lengre varighet enn andre lands eksperimenter?  

– Modellen har vært mer en løsning enn et problem – for individer så vel som samfunn. Så lenge den blir verdsatt av mange nok – og viktige nok personer – så vil den nok bestå, vektla økonomiprofessoren.

Senter for lønnsdannelse: Rapportside: Roger Bjørnstad og Ragnar Nymoen: Frontfagsmodellen i fortid, nåtid og framtid
LES HELE RAPPORTEN:
Fri tilgang til elektronisk versjon (PDF) av rapporten om frontfagsmodellen på hjemmesidene til Senter for lønnsdannelse.

Likevel kan den trues både av ytre og indre forhold. Målt mot enkelte faktorer viser da modellen også tegn på at den i den siste tid har begynt å harke noe.

– En forvitring av den kan komme innenfra. Personene med den nødvendige makten kan miste interessen – eller forutsetningene for modellen kan endres. Makt kan da bli til avmakt, advarte han.

Muligheten for skjerming mot uønsket konkurranse har også blitt mindre som følge av arbeidsinnvandring fra EU, påpekte han.

I tillegg avhenger partenes interesse for koordinering av lønnsdannelsen av endringer i næringslivet og teknologi. Endringer i valutapolitikken og Norges Banks utøvelse av pengepolitikken kan dessuten også spenne bein for frontfagmodellen, ifølge Nymoen.

Mot et kritisk punkt?

Han lister selv om sine vurderinger slik:

Frontfagsmodellen har bestått mange prøver, og har overlevd kriser. Den er fremdeles mer en løsning enn et problem. Men:

  • Er organisasjonsgrad, og fordelingsaspektet av modellen, i ferd med å svekkes og nå et kritisk punkt?
  • Blir modellen reservert for velbeskyttede «kjernetropper»? 

Et system for lønnsdannelse må vi uansett ha. Blir det frontfagsmodell i ny, modifisert form, eller noe helt annet? 

  • Makt og interesse avgjør.
  • Individualisering av lønnsdannelsen er også et system, men vil få vide samfunnsvirkninger, også mot «natural rate/NAIRU economics».

ALT OM: Tariffpolitikk

ALT OM: Den nordiske modellen