hovednavigasjon

Emner 

Hvordan finne «din» minstelønn – i kroner og øre

Vi i Arbeidslivet.no får mange spørsmål fra personer som er ute etter «sin» minstelønn. Her følger en oppskrift på hvordan du selv kan finne svaret.
NEDRE GRENSE: Minstelønn er det absolutt laveste beløpet en arbeidsgiver kan betale en ansatt per arbeidstime. I Norge kalles dette gjerne tarifflønn, siden vi ikke har noen offisiell minstelønn bestemt ved lov.
FOTO: Colourbox NEDRE GRENSE: Minstelønn er det absolutt laveste beløpet en arbeidsgiver kan betale en ansatt per arbeidstime. I Norge kalles dette gjerne tarifflønn, siden vi ikke har noen offisiell minstelønn bestemt ved lov.

Først av alt: Nei – det finnes ikke en nasjonal minstelønn i Norge. Hvert yrke har gjerne en egen «tarifflønn». Denne gjelder bare om du jobber underlagt en tariffavtale. I privat sektor er dette ingen selvfølge.

For å finne din minstelønn må du derfor finne fram til riktige tariffavtale. Disse er det veldig mange av. Vi har samlet de viktigste pekerne til tariffavtaler lenger ned i artikkelen.

Har du ikke tariffavtale der du jobber, har du altså ikke rett på noen spesiell minstelønn. Unntak er i noen få allmenngjorte bransjer.

Timelønn må i så fall avtales helt individuelt og fastsettes i arbeidskontrakten din. Den kan da både være lavere og høyere enn tarifflønn. Mange ikke-organiserte bruker likevel tariffavtalene som mal på hva timelønna «bør være».

Bakgrunn: Hvorfor så vanskelig?

I mange land er det politikerne som styrer minstelønningene. Så ikke i Norge. Å sette en minstelønn er opp til forhandlinger mellom partene i arbeidslivet i hver enkelt bransje. Hvert enkelt yrke har altså en egen nedre grensen for hva arbeidsgiver kan betale sine arbeidstakere.

Satsene – «tariffen» – vil derfor variere mellom alle bransjer – og fra ett år til det neste.

Tariffen settes ved forhandlinger mellom fagbevegelsen og arbeidsgiverne. Alt det de blir enige om danner en ny tariffavtale. Det er i disse dokumentene du vil finne hva «minstelønna» er i kroner og øre.

Dette systemet er avhengig av at mange nok bedrifter/virksomheter og arbeidstakere er organiserte – igjen et viktig grunnlag for «den nordiske modellen».

Men ... hvordan finne disse tariffavtalene?

Det enkleste er som regel å spørre noen der du jobber. Tillitsvalgte vil kunne være den beste kilden til informasjon.

Eventuelt kan du på egen hånd finne minstelønn-satsene ved å følge framgangsmåten beskrevet i denne artikkelen.

Dessverre krever dette litt tid. Det viktigste du da må få klarhet i:

  1. Er din stilling/arbeidsplass bundet av en tariffavtale? Da har du krav på en bestemt minstelønn. (se neste bolk)
  2. Er din stilling/arbeidsplass ikke bundet av en tariffavtale – eller et vedtak om allmenngjøring? Da har du trolig ikke krav på en bestemt minstelønn – utenom det som avtales individuelt. (snarvei)

* * *

1: Ja, stillingen din er bundet av tariffavtale 

Dersom ditt arbeidssted og ditt arbeidsforhold er underlagt tariffavtale(r) må du gå til den rette tariffavtalen for å finne minstelønn-satsen.

  • Merk: Selv om du ikke er fagorganisert vil tariffavtalen kunne gjelde også for deg.
  • Merk også: arbeidsgiver kan være organisert uten at virksomheten har tariffavtale.

1. Først må du vite hvilken fagforening/arbeidsgiverforening som representerer deg og din arbeidsplass.

  • Husk: flere fagforeninger/-forbund kan være representert blant ansatte på ett arbeidssted, også i den samme yrkesgruppen. Vær også obs på at et fagforbund vil ha en rekke ulike tariffavtaler med ulike arbeidsgiverforeninger. Om du vil være nøyaktig bør du derfor vite hvem begge partene er i ditt tilfelle.

2. På nettsidene til de ulike fagforbundene eller arbeidsgiverforeningene (NHO, Virke m.fl.) burde du finne den gjeldende tariffavtalen. Som regel vil den kalles en bestemt avtale eller overenskomst – for eksempel industriovernskomsten. I offentlig sektor kalles de gjerne hovedtariffavtaler.

I dette dokumentet vil blant annet minstelønnssatsen være klart formulert. Andre avtalte satser og betingelser vil også være nedtegnet her.

  • Husk: tariffavtalene reforhandles stort sett hvert andre år og lønnssatsene lokalt hvert år. Pass derfor på at du finner den siste oppdaterte versjonen.
  • Merk også at hovedavtalene er av mer generell art og ikke inneholder slike opplysninger.

Nettressurser – finn din tariffavtale:

  • Dersom arbeidsgiverforeningen i ditt tilfelle er del av NHO har de samlet alle sine medlemmers tariffavtaler («overenskomster») her: NHO: Tariffavtaler.
  • Dersom din fagforening er under LO-paraplyen kan følgende oversikt lede deg mot riktig tariffavtale: LO-forbundene.
  • Andre hovedsammenslutninger for arbeidstakere (samlinger av fagforeninger) har også nettsider som presenterer avtalene: YS, Unio og Akademikerne. Arbeidsgiverne: Virke, Finans Norge, KS, Spekter.

* * *

2. Er din stilling/arbeidsplass ikke bundet av tariffavtale? 

Beklager, da har du i utgangspunktet ikke rett på en spesifikk minstelønn. Her avtales lønnsbetingelsene individuelt.

  • NB: Unntaket er dersom du jobber i en bransje der tariffavtalene er allmenngjort. I så fall vil tariffavtalens minstelønn gjelde for alle som jobber i denne bransjen, uansett om bedriftene er organiserte og har inngått tariffavtaler eller ei. For minstelønn-satser, se Tariffnemnda: Gjeldende forskrifter.

Selv om arbeidet ditt ikke er underlagt en tariffavtale, har du, som enhver ansatt, rett på en skriftlig arbeidskontrakt og her skal lønnsbetingelsene komme klart fram.

Selv om dette er frivillig, følger mange uorganiserte virksomheter standarden fra de relevante tariffavtalene når det gjelder lønn, noe à la «tarifflønn uten tariffavtale». Her finnes det imidlertid ingen garantier. Dette vil man kun få ved å organisere seg og inngå en tariffavtale (se neste punkt).

* * *

3. Ikke tariffavtale – men ønsker å få det

Som arbeidstaker kan du være med på å stifte en lokal fagforening og deretter kreve tariffavtale. Her er det ulike regler som gjelder – blant annet ut fra antall ansatte i bedriften og hvorvidt virksomheten er med i en arbeidsgiverforening eller ei.

Ja – virksomheten er medlem av en arbeidsgiverforening:
Da kreves minst to medlemmer for å starte en fagforening. For å kreve tariffavtale må minst 10 prosent av de gjeldende arbeidstakerne være medlemmer. Dersom fagforeningen er med i et fagforbund er det sistnevnte som har ansvaret for å kreve tariffavtale.

I utgangspunktet gjelder ikke medlemskravene for bedrifter med under 25 ansatte, men samme norm følges gjerne også her.

Nei – virksomheten er ikke medlem av en arbeidsgiverforening:
Ingen minstekrav gjelder.

Mer informasjon:

  • Samarbeidspartner LO har skrevet om dette temaet i artikkelen «Valg av tariffavtale» her på Arbeidslivet.no.
  • Jusstorget.no har også en artikkel om temaet.

Tre eksempler på minstelønn

Vi har forståelse at dette systemet for minstelønn kan være vanskelig å forstå og lete seg fram i, særlig for nykommerne på det norske arbeidsmarkedet.

La oss derfor komme med tre eksempler. Men husk at disse konkrete eksemplene (fra 2015) er kun veiledende – andre tariffavtaler og satser kan gjelde.

1. Ingvild, nyansatt lagerarbeider.

Bedriften Ingvild jobber i er organisert i NHO. Hun og kollegene er fagforeningsorganiserte i Fellesforbundet.

  • Ingvild spør nærmeste tillitsvalgt om lønnsnivået hennes er riktig. Denne bekrefter at det er i henhold til tariffavtalen.
  • Siden hun er nysgjerrig vil hun imidlertid se fasiten svart på hvitt. Etter litt leting på internett finner hun «Fellesoverenskomsten for byggfag 2014–2016». I kapittel to finner hun en lønnstabell.
  • Hun får da bekreftet at alt stemmer, hun har – som fagarbeider – rett på (minst) 182,50 kroner per ordinære time.
  • Her kan hun også finne satser for ulike tillegg og andre rettigheter, blant annet for ansiennitet (lønnstillegg som følge av hvor lenge hun har vært i bedriften). Avtalen innebærer også at det i løpet av 2015 vil være et lokalt oppgjør som vil kunne påvirke lønna utover tariffavtalen.

2. Tommy, 15 år, butikkmedarbeider i en selvstendig dagligvarebutikk.

Ingen av Tommys kolleger er organiserte eller ønsker å snakke om lønnsbetingelser. Arbeidskontrakt har han ikke fått ennå. Hva kan han forvente og eventuelt kreve?

  • Tommy finner ut at fagforbundet Handel og Kontor organiserer arbeidstakere innen «dagligvare- og detaljhandel» og at «Landsoverenskomsten Virke/HK 2014 – 2016» burde være relevant.
  • Selv om tariffavtalen antagelig ikke gjelder, ser han her at standarden for arbeidstakere under 16 år er 17 900 kroner per måned for fulltidsansatte. Som deltidsansatt skal han ha de samme rettighetene (delt på stillingsprosent), leser han.
  • Dette kan han da se som en veiledende mal for hva han selv bør tjene. Han bør likevel være obs på at han ikke har noen rett på dette uten en bindende tariffavtale i ryggen.

3. Endre, renholder.

Endre er usikker på om han har riktig lønn. Hverken han eller bedriften er organisert.

  • Et lys går opp for Endre når han leser at bransjen har fått tariffavtalene allmenngjort av Tariffnemnda, som et tiltak mot sosial dumping.
  • På Tariffnemndas nettsider finner han «Tariffnemndas vedtak 27. november 2014 om fortsatt allmenngjøring av tariffavtale for renholdsbedrifter» som (enn så lenge) har satt 164,02 kroner per time som absolutt minstelønn i bransjen.