Læreropprør og historisk LO-streik - Arbeidslivet.no

hovednavigasjon

Emner 

Tariffoppgjøret 2014

Læreropprør og historisk LO-streik

Læreropprør og en historisk streik blant LO-ansatte er noen av overskriftene fra tariffoppgjøret i 2014. Spørsmålet om avtalefestet pensjon skal utredes. På det økonomiske området viste partene en sjelden disiplin i begrensningens kunst. Alle de store tariffområdene har endt opp rundt 3,3 prosent.
Foto: Colourbox.com

Et av de viktigste innspillene til tariffoppgjøret 2014 kom fra det såkalte Holdenutvalget, Holden III. I rapporten som utvalget la fram rett før jul i 2013, ble det lagt stor vekt på at frontfagsmodellen burde videreføres. I frontfagsmodellen skal resultatet fra forhandlinger i industrifag som er utsatt for internasjonal konkurranse være førende for forhandlingsresultatet i de andre sektorene.

Sjelden disiplin

Resultatet fra årets lønnsoppgjør viser at partene har utvist en sjelden disiplin i begrensningens kunst. Alle de store tariffområdene har endt opp rundt 3,3 prosent. Kanskje bortsett fra frontfaget selv. Det får vi ikke vite før Teknisk beregningsutvalg kommer med sin oversikt før oppgjøret neste år. Men klarer privat sektor å tøyle den lokale lønnsveksten og lønnsveksten til funksjonærene, får vi kanskje et oppgjør helt etter oppskriften.

Forbundsvist oppgjør med arbeidstid som stridstema

Den 18. februar vedtok LOs representantskap hovedlinjene for tariffoppgjøret. LO mente at årets krav måtte sikre medlemmenes kjøpekraft, og at det skulle legges vekt på likelønn og ordninger som motvirker lavlønn. I tillegg ville LO kreve at tjenestepensjonene i privat sektor ble avtalefestet og organisert på en kostnadseffektiv måte.

Representantskapet valgte et forbundsvist oppgjør. I sitt vedtak forsikret LO at organisasjonen, uansett oppgjørsform, vil opptre samlet.

Blant flere organisasjoner utenfor LO tegnet arbeidstid til å bli et viktig tema i lønnsoppgjøret. Ikke minst i skolesektoren sto arbeidstid på dagsorden. KS og lærerorganisasjonene forhandlet om ny sentral særavtale om arbeidstid. I januar kom det til brudd i forhandlingene, og spørsmål om lærernes arbeidstid ble dermed trukket inn i hovedtariffoppgjøret i KS-sektoren.

Frontfaget: ramme på 3,3 prosent og utsatt pensjon

Oppgjøret i frontfaget ga et generelt tillegg på kr. 0,75 per time til alle. I tillegg fikk arbeidstakere som går inn under tekodelen i industrioverenskomsten et lønnstillegg på kr. 1,25 per time. Tekodelen omfatter tekstilindustrien og liknende industriområder, og er en normallønnsavtale der det vanligvis ikke gjennomføres lokale forhandlinger. Minstelønnssatser og enkelte andre lønnssatser ble også regulert.

Pensjonsspørsmålet ble skutt ut i tid. Partene ble enige om å utrede ordninger som kan gi arbeidstakerne medbestemmelsesrett over plassering og forvaltning av pensjonsmidlene. Fellesforbundet fikk også en løsning på innføring av 14-28 rotasjon offshore.

Partene var enige om at oppgjøret ville få en økonomisk ramme på 3,3 prosent, som blant annet skulle være førende for lokale forhandlinger.

Tilløp til streik i lavlønnsfag

Fellesforbundet og NHO Reiseliv forhandlet om Riksavtalen for hotell- og restaurantansatte. Et av de vanskelige spørsmålene var retten lokale forhandlinger. I meklingen ble partene enige om å utrede spørsmålet om lokale lønnsforhandlinger.

Riksmeklingsmannens forslag gikk til uravstemning, med en delt anbefaling på arbeidstakersiden.  Fellesforbundets medlemmer i hotell- og restaurantbransjen stemte nei til avtalen og det ble varslet storstreik fra mandag 12. mai. Den 10. mai gikk partene i mekling for å finne en løsning før streiken ble igangsatt. Det fant de. Et nytt anbefalt forslag til tariffavtale ble lagt fram. I forslaget var protokolltilførselen om utredning av lokale lønnsforhandlinger var strammet til, og både framdriftsplan og formuleringer pekte i retning av at utvalgsarbeidet skulle forplikte. Lønnstillegget på ansiennitetssatsene i avtalen var hevet fra én til to kroner. Den økonomiske rammen ble beregnet til 3,3 prosent, det samme som i frontfaget.

I en lavlønnsbransje ble det ikke jublet for dette resultatet, som i kroner og øre i lommeboken blir mindre her enn i industrien (Fri Fagbevegelse 8.4.2014). Men denne gang ble avtalen likevel godkjent av medlemmene.

Uenighet på arbeidstakersiden i staten

Før forhandlingene startet i offentlig sektor var ett av de store stridsspørsmålene hvor stor del av potten som skulle fordeles i lokale forhandlinger. Mange fryktet en allianse mellom Akademikerne og arbeidsgiversiden. «Å forsvare den kollektive tariffavtalen i staten er jobb nummer en i år. Den er under totalangrep», uttalte nestleder i NTL, Anita K. Solhaug til Fri Fagbevegelse i februar.

LO og Unio reiste felles krav om at kjøpekraften skulle opprettholdes, og pekte på at lønnsveksten i industrien hadde vært 0,5 prosent større i industrien enn i statlig sektor de siste årene. YS Stat valgte ikke å levere krav sammen med LO og Unio i 2014, slik organisasjonen ofte har gjort tidligere. YS ønsket å markere en mer positiv holdning til lokale forhandlinger, men stilte seg ikke bak Akademikernes krav om omlegging av forhandlingssystemet.

I meklingen krevde Akademikerne at det skulle settes av en pott på 3,2 prosent til lokale forhandlinger. Unio og LO ville ha et lønnsoppgjør med ramme på totalt 3,8 prosent for å ta igjen etterslepet i forhold til industrien.

Det var betydelig uenighet mellom arbeidstakerorganisasjonene, og dette gjorde forhandlingene vanskelige. Kvart over ni om morgenen kom meldingen om at det statlige oppgjøret var i havn.  Avtalen innebar en økonomisk ramme på 3,3 prosent. Akademikerne var ikke fornøyd med at forhandlingssystemet ble beholdt, mens de andre organisasjonene kanskje måtte betale en tiendedel eller to i oppgjøret for å slippe større desentralisering. Det ble satt av en pott på 1,75 prosent av lønnsmassen til fordeling gjennom lokale forhandlinger (med virkning fra 1. august). Dette tilsvarte 1/3 av den økonomiske rammen.

Læreropprør

Meklingen i KS-området foregikk parallelt med oppgjøret i staten. Også i kommunene var oppmerksomheten rettet mot frontfagets ramme. Her var det imidlertid et kompliserende element at lærernes arbeidstidsavtale var trukket inn som del av oppgjøret.

Partene kunne om morgenen den 26. mai melde om enighet. Det økonomiske resultatet i kommunene ble som i staten, en ramme på 3,3 prosent. Det ble satt av en pott på 1 prosten til lokale forhandlinger. Også her var det tatt inn en bestemmelse om at partene ved mellomoppgjøret i 2015 skal ta hensyn til den faktiske lønnsutviklingen i frontfaget.

Det var tre organisasjoner som ikke godkjente riksmeklerens forslag til ny tariffavtale. Musikernes fellesorganisasjon, Skolenes Landsforbund tilknyttet LO og Lektorlaget tilknyttet Akademikerne sa nei. Disse organisasjonene kunne ikke godta arbeidstidsavtalen som var forhandlet frem. Utdanningsforbundet, som er den største lærerorganisasjonen, aksepterte riksmeklerens forslag.  Men, da resultatene fra uravstemningen forelå den 25. juni ble det klart at forslaget til tariffavtale var stemt ned. To tredjedeler av medlemmene i Utdanningsforbundet hadde stemt nei til meklingsresultatet. Dermed truet en større lærerstreik.

Ingen lærerstreik i Oslo

I tariffoppgjøret i Oslo kommune kom partene til enighet gjennom mekling dagen etter at KS-oppgjøret var i havn. Oslo kommune har egne tariffavtaler med organisasjonene, og forhandler ikke sammen med KS. Rammen ble også i Oslo 3,3 prosent, og partene var fornøyd. Ikke minst Utdanningsforbundet, som i det vesentligste fikk videreført den gamle arbeidstidsavtalen. Det ble ikke avtalt endringer i arbeidstiden i barnehagene, og for skolens vedkommende ble det avtalt en forsøksordning med ulike arbeidstidsmodeller i 40 skoler. Finansbyråd Eirik Lae Solberg (H) i Oslo kommune var glad for at kommunen fikk utprøve økt tilstedeværelse blant lærerne (NTB Tekst 27.5.2014).

Det store streikeuttaket kom i midten av august, da tusenvis av lærere ble tatt ut i streik.  Den omfattet til slutt over 7.500 lærere, og hindret en regulær skolestart for mange elever. Det sentrale konflikttema var tilstedeværelse på skolen for lærerne.  Arbeidsgiverne og KS har ønsket at rektor som skoleleder skal kunne pålegge lærerne å være tilstede på skolen flere timer i uken enn den sentrale avtalen ga hjemmel for.

Konflikten ble avsluttet 1. september, da partene kom til enighet om en reforhandlet arbeidstidsavtale.  Resultatet ble en avtale som sikret lærerne at de ikke kan pålegges mer tilstedeværelse på skolen enn tidligere. KS fikk gjennomslag for økt lokal innflytelse over arbeidstidsforhandlingene. Ved uenighet på den enkelte skole skal de lokale partene i den enkelte kommune forhandle om en løsning. Ved fortsatt uenighet skal de sentralt fastsatte normene gjelde. Lærerne godkjente avtalen i en ny uravstemning.

Strid om legenes arbeidstid

Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsket at arbeidstidsavtalen med legene skulle endres slik at alminnelig arbeidstid kunne legges etter klokken 17, og pekte på at regjeringen har pålagt sykehusene å utvide sine åpningstider for planlagte aktiviteter. Spekter ga uttrykk for at normalarbeidstiden burde kunne legges i tidsrommet fra klokken 06.00 til 21.00, slik arbeidsmiljøloven åpner for. Den tidligere sentrale avtalen med Legeforeningen fastsatte normalarbeidstiden fra klokken 07.00 til 17.00. Utenom disse tidene måtte sykehusene betale legene vakttillegg eller overtid.

Etter mekling ti timer på overtid godtok til slutt Akademikerne og Norsk Legeforening forslaget fra riksmekleren. Løsningen ble en sentral avtale med mulighet for arbeidstid til klokken 18, i noen tilfeller til klokken 19. Legene fikk gjennom et krav om faste stillinger for leger under spesialisering.

Les mer om Spekter-oppgjøret i oppsummeringen av tariffoppgjøret 2014

Norges minste streik?

En av de minste streikene i årets lønnsoppgjør kom i oppgjøret mellom NHO Luftfart og Parat som er YS-medlem. Konflikten gjaldt Parats mulighet for å opprettholde et felles avtaleverk med danske kabinpersonale. Parat brøt meklingen og tok ut ett medlem i streik. Planen var å holde streiken gående til de ansatte i Danmark også hadde vært gjennom mekling, og kunne streike parallelt med de norske Parat-medlemmene.

Streiken ble avblåst etter 12 dager. Løsningen ble at Parat fikk to likelydende tariffavtaler i Norge og Danmark, men med henholdsvis det norske og danske bemanningsselskapet som motpart i avtalen

Streiker blant frisører, i vaskeri og handel

Også i frisørfaget ble det streik. Frisørene hadde krevd økt minstelønn og tillegg for jobbing på lørdag etter klokken 13.00. Etter 15 dagers streik kom partene til enighet om minstelønnssatsene og ulempetillegg etter klokken 16.00 på lørdager og 19.00 på hverdager.

190 medlemmer av Industri Energi gikk i streik med et krav om å få hevet lønnsnivået i vaskerier og renserier til 90 prosent av industriarbeiderlønn. Streiken ble tilspisset da vaskerier som leverte til sykehus og helseinstitusjoner ble rammet. Etter fem dager grep regjeringen inn og stoppet streiken og henviste tvisten til løsning i tvungen lønnsnemnd.

Handel og Kontor (HK) gikk i streik på butikkoverenskomsten etter at forbundet ikke kom til enighet med NHO om en garantiordning. HK har to tariffavtaler i varehandelen, og krevde blant annet en harmonisering av minstelønnssatsene i de to avtalene. NHO mente bedriftene ikke hadde lønnsevne til å innfri kravene. Partene gjenopptok kontakten etter et par uker med streik, og fant en løsning i en opptrappingsplan som skal evalueres i 2017.

Luftfartens Funksjonærforening tok ut 311 medlemmer i streik i taxfree-butikkene for å få konfliktrett etter at de lokale forhandlingene var sluttført. Etter fire dager kom Luftfartens Funksjonærforening til enighet med Virke om hvordan årets oppgjør skulle gjennomføres og om en utredning av et framtidig lønnssystem (DN nett 12.9.2014).

LO møter seg selv i døra

Den 14. november, gikk 141 medlemmer av Handel og Kontor i Norge (HK) ut i streik. Forbundet organiserer hovedtyngden av ansatte i LO og ulike LO-forbund, og HK mente deres medlemmer som jobber i LO og forbundene ikke hadde fått samme lønnsutvikling som andre ansatte. LO-ansatte streiket mot LO for første gang i historien. Handel og Kontors krav var at arbeidsgiver skulle legge fram lønnsdata som viser hva LO-ansatte tjener, slik at det blir mulig å sammenlikne grupper.

Sent om kvelden tirsdag 25. november, etter 11 dager kom partene til enighet om en ny avtale. Den innebar et kronetillegg på 12 000 til de laveste lønnstrinnene og 2,9 prosent fra lønnstrinn 46 og oppover. Avtalen innebar også at arbeidstakerparten i framtiden vil «få fullt innsyn i all relevant lønnsstatistikk for hele området» (Handel og Kontor nett 25.11.2014).

Her kan du lese opppsummeringer fra de forrige to årenes lønnsoppgjør: