hovednavigasjon

Emner 

Hvordan fungerer uravstemninger:

Medlemsdemokrati og usikkerhet

Forslaget til ny arbeidstidsavtale for lærere ble stemt ned av Utdanningsforbundets medlemmer og førte lærerne ut i streik. Dette skjedde til tross for at forbundets ledelse anbefalte å si ja. Nå er resultatene fra en ny avstemning snart klar. Hvordan fungerer egentlig ordningen med uravstemninger?
FOTO: LO Stat

 Spørsmålet om uravstemning har blitt et sentralt tema i forbindelse med årets lønnsoppgjør:

  • I Fellesforbundet stemte medlemmene nei til et forslag om ny avtale for arbeidstakere i hoteller og restauranter (Riksavtalen).
  • Innen KS-området førte forslaget til ny arbeidstidsavtale for lærere til en mobilisering for et nei i uravstemningen blant Utdanningsforbundets medlemmer, til tross for at forbundets ledelse anbefalte et ja. Ny uravstemning om et nytt forslag, med frist 9. september.
  • I Skolenes Landsforbund og Musikerens fellesorganisasjon kunne ikke forhandlingsutvalget anbefale forslaget til ny avtale. Her gikk man i streik i kommunal sektor uten å gå veien om en uravstemning.
  • Heller ikke den siste av lærerorganisasjonene, Norsk Lektorlag, kunne anbefale forslaget til ny avtale. Men her har man likevel ikke tatt noen avgjørelse om det blir streik eller ikke.
  • I staten anbefaler Norsk Fengsels- og friomsorgsforbund (NFF) sine medlemmer om å si nei til riksmeklerens forslag, selv om flertallet i LO Stat sin forhandlingsdelegasjon anbefalte å si ja.

Her går vi igjennom hva en uravstemning er og hvordan denne ordningen er fungerer i norsk arbeidsliv.

Hva er en uravstemning?

En uravstemning innebærer at de medlemmene som omfattes av en tariffavtale stemmer ja eller nei til et forslag om ny tariffavtale. Dette kan være en forhandlingsløsning eller en skisse som er lagt fram av Riksmekleren. Både arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden benytter uravstemning.

Hvorfor uravstemning?

Den viktigste begrunnelsen for uravstemning er medlemsdemokrati. Medlemmene får anledning til å stemme over en tariffavtale som binder dem.  Dette bidrar til engasjement, ved at medlemmene må gjøre seg opp en mening om den nye avtalen. Men ordningen med uravstemning påvirker også maktfordelingen mellom organisasjonenes ledelse og vanlige medlemmer. Den bidrar altså til å holde forhandlerne på tå hev. Å få stemt ned et anbefalt forslag blir betraktet som et prestisjenederlag. Men praksisen med uravstemning kan også gi forhandlerne et ekstra forhandlingskort: "vi må ha noe på dette for å få medlemmene til å si ja."

Lav deltakelse

Lav deltakelse i uravstemningene har vært en utfordring de senere årene. Deltakelsen varierer mellom tariffområdene.  Innenfor Fellesforbundets store tariffområder var det i 2014 godt over 60 prosent av medlemmene som stemte. Under ett var dette om lag på nivå med deltakelsen ved et kommunevalg. Innen andre tariffområder er tallene mye lavere.

Stemmes det alltid over tariffavtaler?

Uravstemning er en ordning som partene i arbeidslivet selv har tatt initiativet til, og langt fra alle organisasjoner praktiserer ordningen. LO-forbundene har lang tradisjon for uravstemning. Ordningen vokste fram på 1920- og 1930-tallet. I staten stemmer LO Stat, YS Stat og Unio, mens Akademikerne ikke har denne tradisjonen. Ellers varierer det.  I Unio holder for eksempel Utdanningsforbundet alltid uravstemning, mens Norsk Sykepleierforbundet ikke gjør det. Også blant forbundene i YS er det varierende praksis.  

Det stemmes vanligvis kun ved hovedoppgjør. Men da pensjonspørsmålet ble tema i mellomoppgjøret i offentlig sektor i 2009, sikret arbeidstakerorganisasjonene i stat og kommune seg muligheten for å sende oppgjøret ut til uravstemning. Dette understreket alvoret i saken, og signaliserte at arbeidstakersiden måtte ha et resultat som et flertall av medlemmene ville si ja til.

Hvor er uravstemninger hjemlet?

Det er ikke noe i lovverket som krever at det skal avholdes uravstemning. Dette reguleres i hovedsak i hovedavtaler eller i organisasjonenes vedtekter. Men uravstemning kan også springe ut fra praksis og tradisjon, uten å være vedtektsfestet.

I LOs vedtekter heter det at tarifforslag som regel skal legges fram for de medlemmene det gjelder. De øvrige hovedorganisasjonene har ikke regler om uravstemning i sine vedtekter, men enkeltforbund kan ha slike regler. Forbundene kan også praktisere uravstemning uten at dette er vedtektsfestet. I Utdanningsforbundet er det for eksempel sentralstyret som rutinemessig vedtar å sende oppgjør ut på uravstemning.

Her kan du finne LOs vedtekter, vedtatt i 2013

Den første hovedavtalen fra 1935 inneholdt bestemmelser om avstemningsregler både for arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Men hovedavtalen(e) LO-NHO inneholder ikke noen direkte bestemmelse om at forslag skal sendes ut til uravstemning.  Hovedavtalen i staten slår derimot fast uravstemning som et hovedprinsipp. Den inneholder også regler for avstemning. I kommunal sektor omtaler ikke hovedavtalen uravstemning.

Les mer om Hovedavtalen LO-NHO: Hovedavtalen revideres (arbeidslivet.no)

Hva med arbeidsgiverne?

I NHO stemmes det alltid i forbindelse med et samordnet lønnsoppgjør. Men det er varierende praksis når forhandlingene skjer forbundsvis. I NHO forkastes et forslag hvis et flertall av medlemmene har stemt nei. De som ikke stemmer, forutsettes dermed å ha sagt ja. I KS stemmes det ikke bare over hovedtariffavtalen, men også over hovedavtalen. Verken Spekter eller Virke praktiserer uravstemning. 

Hvordan stemmes det?

Praksis varierer. Noen ganger stemmes det i forbindelse med medlemsmøter. Andre sender ut stemmesedler i posten. I dag benytter flere organisasjoner elektronisk avstemming via internett.

Hva stemmer man over?

Vanligvis blir medlemmene bedt om å ta stilling til et forslag som er anbefalt av (et flertall i) forhandlingsutvalget. En anbefaling kan også komme fra forbundsstyre eller lignende organer, dersom forslaget er behandlet der.  Kommer partene ikke fram til enighet i forhandlinger eller mekling, fattes vedtaket om å gå til streik uten at medlemmene blir spurt. På arbeidsgiversiden er det gjerne forskjeller i hvordan man fatter vedtak om lockout avhengig av om dette er aktiv eller passiv lockout. Aktiv lockout, det vil si en lockout som starter en arbeidskonflikt, krever vanligvis vedtak på høyere nivå i organisasjonen enn passiv lockout, som er en lockout som iverksettes i forbindelse med en streik.  

Det skjer også at et forhandlingsutvalg sender ut et forslag til avtale uten å anbefale medlemmene å stemme ja eller nei. Men det er mer vanlig med uenighet i forhandlingsutvalget, for eksempel at forhandlingsutvalget anbefaler resultatet med 5 mot 1 stemme. I slike tilfeller vil en uravstemning alltid være spennende, og det fører gjerne diskusjon om resultatet ute blant medlemmer og tillitsvalgte.

Kan Riksmekleren pålegge avstemning?

Verken Riksmekleren eller andre kan pålegge organisasjonene å avholde uravstemning. Dette ble avklart i en dom fra Arbeidsretten i 1982. Arbeidstvistloven omtaler avstemninger i forbindelse med meklingsforslag. Hvis det avholdes avstemning skal mekleren i samråd med partene sette frist for når avstemningsresultatet skal foreligge. Tjenestetvistloven åpner for at Riksmekleren kan påby avstemning.

I 1980 kunne det blitt en storkonflikt mellom LO og NHOs forløper N.A.F.  Kun en kobling av avstemmingsresultatene, der både YS-forbund og varehandelen ble telt sammen med forbund på LO-N.A.F.-avtaler, gjorde at man fikk et lite flertall for en avtale som innførte lavlønnsfond og tak på lønnsglidningen. Det siste var kontroversielt, og førte til høy nei-andel i deler av industrien. I dag er muligheten som Riksmekleren hadde for å koble forbund i avstemninger fjernet.

 

Når er en uravstemning bindende?

En uravstemning er som regel bindende hvis 2/3 av medlemmene har deltatt, eller hvis halvparten av medlemmene har sagt ja eller nei. I sistnevnte tilfelle ville ikke høyere deltakelse kunne endret resultatet. I hovedsak vil en organisasjon legge resultatet til grunn selv om deltakelsen er lavere.  

Stort sett ja-flertall

En uravstemning gir stort sett ett ja-flertall. Ofte er det mest spennende hvor mange som deltar. Men et ja-flertall kan ikke tas for gitt. Det har vært mange spennende avstemninger, som har endt med et nei-flertall. I 1990 forsøkte LO og NHO å bli enige i hovedoppgjøret uten hjelp av Riksmekleren. Til grunn lå et ønske om å ta kontroll over forhandlingene, etter kritikk mot at oppgjørene rutinemessig havnet i mekling. LO-medlemmene stemte nei. Storstreiken ble unngått fordi Riksmekleren ennå ikke hadde benyttet muligheten for å legge ned forbud mot konflikt. Ved Riksmeklerens bistand kom man fram til et nytt forslag som fikk et klart ja-flertall. I 1996 var turen kommet til Fellesforbundets mest tradisjonstunge overenskomst, Verkstedoverenskomsten. Et nei i uravstemningen førte til den første streiken i verkstedindustrien siden 1920-tallet. Fire år etter, i 2000, ble det igjen nei-flertall i hovedoppgjøret mellom LO og NHO, som resulterte i en storstreik i privat sektor.

I staten telles stemmene innen en forhandlingssammenslutning (for eksempel LO Stat) samlet.  Dermed kan noen forbund stemme nei uten at det får betydningen for resultatet. Det samme gjelder i samordnede oppgjør mellom LO og NHO.  

Hva skjer hvis det blir nei?

Et nei i en uravstemning vil i utgangspunktet føre til streik (eller lockout). Unntaket er hvis mulighetene for mekling ikke er benyttet. Et nei innebærer at det må gis et nytt varsel om plassfratredelse med 4 dagers frist (7 dager i staten) før streik/lockout kan iverksettes.  

Er uravstemning en sær-norsk praksis?

Uravstemninger blant medlemmene forekommer i en god del land. I Norden har Danmark tradisjon for uravstemninger. I Sverige skjer dette kun unntaksvis. Praksis varierer i Finland. Enkelte land har også lovbestemmelser om at arbeidstakerorganisasjoner kun kan iverksette streik etter godkjenning fra medlemmene gjennom uravstemning. Formålet med slike bestemmelser er gjerne å begrense fagbevegelsenes innflytelse.

Kilder:
NOU 2001:14 Vårens vakreste eventyr…?

Stokke m.fl. (2013): Det kollektive arbeidslivet Organisasjoner, tariffavtaler og lønnsoppgjør. 2 utgave. Universitetsforlaget.

Seip, Åsmund Arup: Uravstemning i LO Stat. Fafo-rapport 2012:15