Staten stoppet legestreiken: 7 spørsmål til forskeren - Arbeidsli...

hovednavigasjon

Emner 

Staten stoppet legestreiken: 7 spørsmål til forskeren

Det ble en av de lengste streikene i helsesektoren – og dét uten bruk av dispensasjoner. Typisk nok måtte likevel staten bruke tvang – som så ofte skjer med streiker i helsesektoren.
HELSESTOPP: Streiker innen helse- og oljesektorene har oftest blitt tvunget til en stopp av myndighetene. Heller ikke lege-streiken mellom Akademikerne eller Spekter skulle klare å bli et unntak fra det som nærmest har blitt en regel, fastslår Fafo-forsker Åsmund.Arup.Seip. Særlig forholdene ved Nordlandssykehuset i Bodø ble avgjørende for streiken.
Bakgrunnsfoto: Røed/Wikimedia Commons HELSESTOPP: Streiker innen helse- og oljesektorene har oftest blitt tvunget til en stopp av myndighetene. Heller ikke lege-streiken mellom Akademikerne eller Spekter skulle klare å bli et unntak fra det som nærmest har blitt en regel, fastslår Fafo-forsker Åsmund.Arup.Seip. Særlig forholdene ved Nordlandssykehuset i Bodø ble avgjørende for streiken.

Etter fem uker ble det stopp. I går kveld ble den såkalte lege-streiken stoppet av arbeidsminister Anniken Hauglie, etter råd fra Statens helsetilsyn.

Beslutningen om bruk av tvungen lønnsnemnd innebærer at den nye tariffavtalen blir diktert av en egen statlig nemnd. Her vil som regel arbeidstakerne «tape» mest målt mot det opprinnelige kravet.

Streiken var selvsagt en del av forhandlingen om ny tariffavtale, i dette tilfellet mellom Akademikerne og Spekter. Avtalene om arbeidstid hadde stått sentralt i konflikten.

Hva-for-noe-nemnd? Staten kan stoppe en arbeidskamp dersom enkelte allmenne hensyn trues. Dette heter tvungen lønnsnemnd/voldgift. Se artikkelen Streik, lockout og lønnsnemnd

Streiken sett med forskerøyne

Fafo-forsker Åsmund Arup Seip har forsket på bruk av tvungen lønnsnemnd i Norge og følger tariffoppgjørene tett.

– Er du overrasket over hvordan streiken endte?

FAFO-FORSKER Åsmund Arup Seip
FAFO-FORSKER Åsmund Arup Seip har blant annet forsket på «Bruk av tvungen lønnsnemnd i Norge 1990–2012».

– Nei, jeg er ikke overrasket. Tvisten dreiet seg om hvordan arbeidstiden for leger skal organiseres. Arbeidsgiverne var lite villig til å gi fra seg mer innflytelse over styringen av arbeidstid, og partene har dermed ikke funnet noen vei til enighet.

– Hvordan vil du beskrive denne streiken?

– Streiken har vært langvarig. Det har vært mulig fordi Akademikerne og Legeforeningen har tatt ut et begrenset antall arbeidstakere i streik og passet på ikke å ramme akuttmedisin eller andre kritiske tjenester. Arbeidsgiverforeningen Spekter signaliserte i forkant av streiken at arbeidsgiverne ikke ville søke om dispensasjon. Dermed ble streikeuttaket avgjørende for hvor lenge streiken skulle vare.

– Dette har vært en av de lengstvarende konfliktene i helsesektoren og det har vært en sykehusstreik uten bruk av dispensasjoner. Det er en sjelden kombinasjon.

Tvang: regel mer enn unntak

– Du har forsket på bruken av tvungen lønnsnemnd i Norge. Hvordan faller denne streiken inn i mønsteret for øvrig?

OVERSIKT: All bruk av tvungen lønnsnemnd 1990–2012 (involverte parter, arbeidskampens varighet m.m.)
OVERSIKT: All bruk av tvungen lønnsnemnd 1990–2012 (involverte parter, arbeidskampens varighet m.m.). (klikk for full størrelse (JPG))

– Det er ikke uvanlig at streiker i helsevesenet stoppes med tvungen lønnsnemnd. Nå har riktignok legene streiket to ganger uten at det har skjedd. Det var i 2007 og 2008. Begge ganger fikk vi en forhandlingsløsning.

– Du har tidligere påvist at helsesektoren, sammen med oljesektoren, er de bransjene som oftest får streiker avbrutt av tvungen lønnsnemnd. Hva skyldes det?

– Oljesektoren er noe for seg selv. Der har det i hovedsak vært økonomiske grunner til at regjeringen har grepet inn. I helsesektoren har inngrepene vært begrunnet med faren for liv og helse. Det ser ut til at myndighetene i de fleste sykehusstreikene har forsøkt å vente så lenge som mulig med å gripe inn.

– Må det være sånn? Er det vanskeligere for politikere å ikke gripe inn i disse sektorene?

– Streikene i sykehus har vært vanskelige fordi det har vært uenighet mellom arbeidsgiverne og arbeidstakerne om hvordan dispensasjonspraksis skulle være. Både organisasjonene for arbeidsgiverne og arbeidstakerne innenfor helseområdet har under arbeidskonflikter opptrådt slik at spørsmålet om liv og helse til slutt har blitt kritisk. Da har statsråden ikke noe valg.

– En rekke statsråder har uttrykt misnøye med at partene i konflikten ikke har klart å bli enige før konflikten har kommet så langt.

Dragkamp om «liv og helse»

– Forstås «fare for liv og helse» ulikt av de forskjellige partene?

– Det har i mange år vært slik at arbeidsgiverne har meldt at liv og helse står i fare uten at dette har vært tilfelle. Også dispensasjonssøknader har tidligere vært begrunnet med faren for liv og helse. Her har Spekter gjort en jobb for å rydde opp.

– Vi ser nå at det er mulig å gjennomføre en streik i sykehus helt uten dispensasjonssøknader. Når regjeringen griper inn bygger den på en rapport fra Statens Helsetilsyn. Det er Helsetilsynet som avgjør om det er forsvarlig drift ved sykehusene og om det oppstår fare for liv og helse.

– Kan vi ellers lære noe av denne streiken?

– Jeg regner med at partene i konflikten trekker lærdom av den. Vi andre skal vel være glad for at den er over, og at de som trenger helsehjelp nå kan få det.



Relevant forskning (2013):

Rapporten

Åsmund Arup Seip:
Bruk av tvungen lønnsnemnd i Norge 1990–2012

(Fafo-rapport 2013:55)

Oppdragsgiver: Spekter


Fakta: Streik, lockout og lønnsnemnd