LOs lokalorganisasjoner: Tomme for fakler og boller?
Et sted for omkamp? Eller en helt nødvendig samlende organisasjon i nærmiljøet? Det er delte meninger om LOs lokalorganisasjoner. En ny undersøkelse fra Fafo viser at det store flertallet av fagforeningsledere støtter opp om at LO har et lokalapparat.
I 2013 vedtok LO-kongressen at LOs organisasjon skulle gjennomgås. I den forbindelse har Fafo sett på hva slags arbeid som gjøres lokalt og hvordan samarbeidet med fagforeninger og avdelinger foregår. Ledere i fagforeninger og avdelinger er også fått si sin mening om LOs lokalorganisasjoner.
Rapporten er skrevet av Kristine Nergaard og Johan Røed Steen.
Formål
I vedtektene for lokalorganisasjonene heter det blant annet at lokalorganisasjonene har som formål å:
«Arbeide for at de tilsluttede fagforeninger/avdelinger samordner sin faglige og politiske virksomhet, for på den måten, ved gjensidig solidarisk samvirke, å skape enhet i arbeidet for å fremme og samordne lønnstakernes faglige, økonomiske, sosiale og kulturelle interesser.»
LOs 105 lokalorganisasjoner varierer mye i størrelse og aktivitet. Medlemstallet spenner fra 500 til nesten 65 000 medlemmer. Deres kontingentinngang er samlet nær 24 millioner kroner. Sju av ti lokalorganisasjoner har kontorlokaler. De fleste er samlokalisert med andre deler av fagbevegelsen.
De viktigste aktivitetene er blant annet 1. mai-arrangement, aktiviteter tilknyttet valg, deltakelse i LOs sommerpatrulje og fanemarkeringer knyttet til politiske saker. Lokale saker kan virke mobiliserende, for eksempel plassering av et sykehus eller bevaring av en hjørnesteinsbedrift. Men aktivitetsnivået varierer mye – de store kan ha egne møteserier mens de mindre er fornøyd om de klarer å ha et par møter i løpet av året.
I forbindelse med dette prosjektet, har Fafo gjennomført en spørreundersøkelse blant lokalorganisasjonenes ledere, øvrige styremedlemmer og blant fagforeninger/avdelinger. Den viser stor oppslutning om LOs lokalorganisasjoner:
- 8 av 10 av fagforenings/avdelingslederne mener at fagbevegelsen fortsatt trenger et organisasjonsledd på lokalt nivå, som samler medlemmer på tvers av fagforeninger og forbundene. Bare 27 prosent av fagforenings/avdelingslederne er enig i at lokalorganisasjonene i dagens form har utspilt sin rolle.
- 76 prosent av fagforenings/avdelingslederne er enig i at det blir vanskelig å mobilisere effektivt i nærmiljøet uten lokalorganisasjonene.
- 73 prosent av fagforenings/avdelingsledere er enig i at lokalorganisasjonene er en viktig del av medlemsdemokratiet i fagbevegelsen.
Les hele rapporten her: LOs lokalorganisasjoner. Status og utfordringer
Blant lederne i lokalorganisasjonene viser flere til at forbundenes lokale organisering har blitt mer sentralisert, og at det derfor er større behov for LOs lokalledd. De peker på at fagbevegelsen trenger noen som driver med politikk «nedenfra», på områder engasjerer på tvers av forbundene. Men det er også de som tar til orde for sammenslåinger, slik at lokalorganisasjonene får mer ressurser til disposisjon.
Vitamininnsprøyting
Den politiske streiken i januar 2015, i protest mot endringene i arbeidsmiljøloven, blir i rapporten omtalt som «en vitamininnsprøyting for flere lokalorganisasjoner som opplevde å gå tom for både fakler og boller».
Likevel er det slik at mange av lokalorganisasjonene har såpass beskjeden aktivitet at de ikke kan sies å oppfylle intensjonene i vedtektene. En viktig forklaring er avhengigheten av frivillig arbeid og ildsjeler. Mange etterlyser derfor midler til frikjøp av arbeidskraft eller annen støtte til driften.
