Tillitsvalgte på arbeidsplassen - den norske modellens hverdagshe...

hovednavigasjon

Emner 

Kronikk fra Fafo

Tillitsvalgte på arbeidsplassen - den norske modellens hverdagshelter

Aktive klubber og kompetente tillitsvalgte på arbeidsplassene er selve ryggraden i fagbevegelsen. Men fagforeningsarbeid konkurrerer med jobb, familie og fritidsinteresser og flertallet av de tillitsvalgte har en hverdag svært fjernt fra det profesjonelle apparatet i forbundene. En av de mest sentrale oppgavene for forbundene og LO er derfor å støtte opp om lokalt tillitsvalgte, slik at disse kan utøve sine verv på en best mulig måte.

Dette er en kronikk skrevet av Fafo-forskerne Kristine Nergaard og Sissel C. Trygstad, som ble publisert i LO-Aktuelt nr 13/2012.

Tillitsvalgte på arbeidsplassnivå har en sentral rolle i den norske arbeidslivsmodellen. De ivaretar viktige oppgaver når det gjelder avtaleverk og medbestemmelse på arbeidsplassen. Medlemmer som trenger bistand i forholdet til arbeidsgiver, forventer å få råd og kompetent hjelp av sin nærmeste tillitsvalgte. Samtidig er forbundene avhengig av aktive klubber og tillitsvalgte for å vedlikeholde medlemsdemokratiet og for å få vervet nye medlemmer.  Arbeidsplasstillitsvalgte fungerer som bindeleddet mellom medlemmer og forbund og er den norske modellens hverdagshelter

Ingen vet nøyaktig hvor mange tillitsvalgte LO- forbundene har. Men spørreundersøkelser viser at drøye ti prosent av organiserte arbeidstakere oppgir at de har et verv for sitt forbund eller sin fagforening, noe som tilsier at om lag 60 000 av LO-forbundenes medlemmer har ett eller flere verv.  Det er derfor viktig for forbundene å få vite mer om er hvilke arbeidsbetingelser de tillitsvalgte har, om de får nødvendig støtte for å ivareta sine oppgaver og om de trives med å være tillitsvalgt. Fafo gjennomførte i 2011 en undersøkelse blant tillitsvalgte i seks av LOs forbund. Disse var Fagforbundet, Fellesforbundet, NTL, Handel og Kontor, Norsk Arbeidsmandsforbund og Norsk Fengsels- og friomsorgsforbund. Gjennom intervjuer med tillitsvalgte fra ulike kanter av landet, og ved hjelp av en spørreundersøkelse kartla vi hvordan tillitsvalgte på arbeidsplassnivå vurderer sin hverdag og forholdet til forbundet.

Stor variasjon

LO-forbundenes tillitsvalgte spenner fra de som opplever rollen som givende og lærerik, til de som er pådyttet et verv de mistrives i. Undersøkelsen viser at flertallet trives som tillitsvalgte, og er villige til å ta fatt på en ny periode som tillitsvalgt. Å si ja til å være tillitsvalgt begrunnes gjerne med ønsket om å gjøre en jobb for medlemmene, og en god del beskriver seg selv som «en som sier fra». Å kunne bidra til å løse krevende saker, eller bistå medlemmer som trenger hjelp, blir i tillegg vurdert som personlig givende. Samtidig fører rolle som tillitsvalgt til at man lærer arbeidsplassen å kjenne på en ny måte. 

Mange tillitsvalgte opplever å bli møtt med respekt av arbeidsgiver. De blir trukket med i ulike beslutningsprosesser, og har arbeidsgivere som legger til rette for at de kan utøve sine verv. Dette er gjerne tillitsvalgte på arbeidsplasser med lange fagforeningstradisjoner, og der partssamarbeidet sitter i veggene.  Dette gjelder store deler av offentlig sektor og på større arbeidsplasser innen bygg og industri. Her går nyvalgte tillitsvalgte inn i et etablert samarbeidsforhold, og man holder øynene oppe for potensielle tillitsvalgkandidater og sørger for opplæring før de går inn i sentrale verv.

Motsatsen finner vi i deler av privat tjenesteyting, særlig innen renhold og restaurantbransjen.  Her er det eksempler på tillitsvalgte som opplever å bli direkte motarbeidet, og der medlemmene er engstelige for å påta seg verv. Men også i bedrifter der arbeidsgiver i utgangspunktet har ønsket fagforeningen velkommen, gjør arbeidssituasjonen det krevende å utøve vervet som tillitsvalgt. Forklaringene er flere; det er vanskelig å ta fri fra arbeidsoppgaven for å utøve vervet, det kan dreie seg om mellomledere som ikke kjenner til lov- og avtaleverket, det kan være kolleger med en ikke-norsk bakgrunn som har med seg negative erfaringer knyttet til fagforeningsarbeid eller så enkelt at medlemmene sjelden møtes fordi de er ute hos kunder.

Laber interesse

Mange tillitsvalgte sliter med å skape interesse for klubbens arbeid og for de sakene de jobber med, særlig de som ikke kan ha møter i arbeidstida. Det er vanskelig å få medlemmer til å prioritere medlemsmøter, selv i de tilfellene der klubben lokker med pizza og sosialt samvær. Erfaringene er at medlemmene likevel kommer når det «brenner».

Undersøkelsen viser også at flertallet opplever det som krevende å få medlemmer til å påta seg verv, ikke minst på små arbeidsplasser der det er få medlemmer å velge mellom eller på arbeidsplasser der det ikke legges til rette for de tillitsvalgte. De som stikker hodet fram og viser interesse for klubbens arbeid, blir raskt spurt om å være med. I noen tilfeller fører dette til at tillitsvalgte som ønsker å gi seg, fortsetter fordi ingen er villige til å ta over.

Hva kan forbundene gjøre?

Flertallet av de mange arbeidsplasstillitsvalgte i norsk arbeidsliv har en hverdag fjernt fra den profesjonelle tillitsvalgte. De har ikke frikjøpt tid, noe som påvirker tida de bruker på vervet, og flere steder mangler det en klubb. På større arbeidsplasser og virksomheter er den arbeidsplasstillitsvalgte del av et større fellesskap. Her trekker man på hverandre. Men Norge har mange mindre bedrifter, og en del tillitsvalgte er heldige om de har en nestleder de kan dele arbeid og ansvar med. Hvilke konsekvenser har så dette for forbundenes arbeid og organisering?

  • Det er viktig med gode rutiner for å få nye tillitsvalgte til å ta grunnopplæring. Nye tillitsvalgte trenger opplæring og støtte. Ikke kun for å få nødvendig faktakunnskap, men også for å få selvtillit, trygghet i forhold til arbeidsgiver og forståelse for hva som ligger i vervet. 
  • Det er viktig at forbundene har gode rutiner for tilbakemelding og rask hjelp. Det er ofte ukompliserte saker som tillitsvalgte tar kontakt for å diskutere, men de ønsker gjerne tilbakemelding om de har oppfattet og tolket lov- og avtaleverket rett.
  • Noen saker er krevende. Det dreier seg særlig om to typer saker; «personalsaker» (inkl. mobbing og rus) og saker der virksomhetens framtid står på spill/medlemmer står i fare for å miste jobben. Her vil ofte tillitsvalgte etterspørre mye hjelp, og det er viktig at forbundet prioriterer slike henvendelser og viser at de tar forespørslene på alvor.
  • Tillitsvalgte opplever det som viktig og inspirerende å få besøk fra nivåene over. Dette kan være med på å engasjere medlemmene, det er en støtte i vervearbeidet og er et tegn på at man blir sett. Tillitsvalgte etterlyser at man på høyere nivåer i forbundet driver oppsøkende virksomhet.
  • Det er viktig at forbundsnivået er seg bevisst at det på noen typer arbeidsplasser er særlig krevende å være tillitsvalgt. Her er ofte den tillitsvalgte nærmest alene, medlemmene er engstelige og partssamarbeidet så godt som fraværende. Hvis den tillitsvalgte gir seg, risikerer forbundet at klubben svinner hen. Disse tillitsvalgte er avhengig av støtte og bistand fra nivåene over dersom de skal kunne «overleve» i sine verv. Noen etterlyser faste kontaktpersoner.

Les også:

Tillitsvalgtes hverdag - ny Fafo-rapport

Les Fafo-rapporten: Tillitsvalgtes hverdag .. sett fra grasrota i seks LO-forbund