Flere tar ut alderspensjon tidlig - Arbeidslivet.no

hovednavigasjon

Emner 

Flere tar ut alderspensjon tidlig

Mens nesten 2 av 3 fortsetter å jobbe ved siden av pensjonen.
NYE PENSJONSTALL: Seksjonsleder Ole Christian Lien i Arbeids- og velferdsdirektoratet  (til venstre) og Knut Røed fra Frischsenteret sto for faglig påfyll under Pensjonsforum-møtet 28. februar 2014.
FOTO: Alf Tore Bergsli/Fafo NYE PENSJONSTALL: Seksjonsleder Ole Christian Lien i Arbeids- og velferdsdirektoratet (til venstre) og Knut Røed fra Frischsenteret sto for faglig påfyll under Pensjonsforum-møtet 28. februar 2014.

Under et møte i regi av Pensjonsforum 28. februar var seksjonssjef Christian Lien i Arbeids- og velferdsdirektoratet først ute med å presentere fersk pensjon-statistikk.

NAVs oversikt viser at man i de tre første årene etter at Pensjonsreformen trådte i kraft finner en økning i uttaket av alderspensjon for personer mellom 62 og 66 år.

Tidlig ute med alderspensjon

Blant dem som har muligheten, velger halvparten av mennene og en fjerdedel av kvinnene å ta ut alderspensjon så tidlig som mulig – altså ved 62 års alder.

PDF AV FOILER: Ole Christian Lien: Effekter av pensjonsreformen på pensjonsuttak og sysselsetting - og - Jobbskifter blant seniorer, Pensjonsforum 28. februar 2014. (Åpnes i ny fane)
SE FIGURENE: Foilene fra Christian Liens presentasjon kan beskues via Pensjonsforums nettsider. NB: PDF-format.

I perioden fram til maksgrensen på 67 års alder velger i underkant av to av tre menn (60 prosent) og hver tredje kvinne å løse ut alderspensjonen.

For kvinner innebærer dette en dobling i prosentandelen siden desember 2011, mens andelen blant menn i samme periode har økt med rundt en tredjedel.

To av tre i jobb

Samtidig kombinerer majoriteten av alderspensjonistene dette med å være i registrert arbeid, ifølge NAV-tall fra september 2013.

Samlet for segmentet mellom 62 og 66 år gjelder dette to tredjedeler (64 prosent).

Den interne fordelingen spenner mellom 73 prosent av 62-åringene til 54 prosent av 66-åringene.

Deretter faller andelen arbeidspensjonister i registrert arbeid raskt til:

  • 16 prosent av dem mellom 67 og 69 år
  • 7 prosent av dem mellom 70 og 74 år

Hvorfor tidlig-uttak?

Lien oppsummerte også en NAV-rapport fra i fjor høst, hvor arbeidstakere fra 62 til 66 år har blitt bedt om å forklare sine motiver for å ta ut pensjonen tidlig.

De fem hyppigst valgte alternativene som de mente hadde stor eller noe betydning var:

  1. Nyte godt av pensjonen mens jeg ennå har god helse (87,5 prosent)
  2. Disponere pengene selv (82 prosent)
  3. Det er økonomisk lønnsomt for meg (73 prosent)
  4. Spare pengene (69,5 prosent)
  5. Lavere skatt på pensjon (54 prosent)

Spørreundersøkelsen avslørte at motivasjonene folk har for tidlig uttak kan være svært sammensatte, kanskje også noe preget av forvirring:

– Man kunne velge flere alternativer. I gjennomsnitt krysset da også respondentene av ved 6 av 11 alternativer. Dette innebærer at 63 prosent oppga at de både vil spare og nyte. 24 prosent oppga at de kun ville nyte, mens 7 prosent tenkte bare å spare, fortalte Dahl under møtet.

Pensjon nå framfor senere

Ifølge NAVs gjennomganger, har trolig en viss andel av alderspensjonistene et kortsiktig perspektiv på pensjonsuttaket.

Dette kan det være mange årsaker til, men noen som pensjonerer seg tidlig vil på denne måten kunne ende opp med å «tape» penger dersom man ser på hele pensjonsperioden under ett.

Kunnskapen om fordelene ved å utsette uttaket av alderspensjonen er da også noe sprikende.

Størst øking i AFP-private

Når det gjelder målet om at seniorer skal stå lenger i arbeid, viser det seg at effekten av Pensjonsreformen har vært klart størst blant arbeidstakere i private AFP-virksomheter.

Sannsynligheten for at 62-66-åringer fortsetter å jobbe har økt fra 76 i 2009/10 til 86 prosent i 2012/13.

I private virksomheter uten AFP har andelen økt fra 87 til 89 prosent. I offentlig sektor fra 82 til 86 prosent.

Pensjon i kroner

Den andre presentasjonen under Pensjonsforum-møtet sto seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret for.

Han er sammen med flere kolleger i ferd med å forske blant annet på hvordan insentiver påvirker yrkesdeltakelsen blant norske seniorer.

PDF AV FOILER: Knut Røed: Arbeidslivet etter pensjonsreformen, Pensjonsforum 28. februar 2014. (Åpnes i ny fane), Pensjonsforum 28. februar 2014. (Åpnes i ny fane)
SE FIGURENE: Foilene fra Knut Røeds presentasjon kan beskues via Pensjonsforums nettsider. NB: PDF-format.

Endelige konklusjoner er med andre ord ennå ikke klare, men forskernes foreløpige funn oppsummerte Røed slik:

  • Svært store endringer i gevinsten ved å jobbe som 62-åring i privat sektor med AFP: I gjennomsnitt rundt 140.000 kroner mer å tjene på å jobbe hele året.
  • Dette forårsaket en umiddelbar økning i denne gruppens arbeidstilbud: Rundt 50 000 kroner i helårseffek.
  • Ansatte i privat sektor uten AFP benyttet den økte fleksibiliteten i pensjonsuttak til å redusere sitt arbeidstilbud
  • Dette gir rundt minus 25.000 kroner i helårseffekt.

 

Se video: Tjen opp pensjon til 75 år
Les også: Kommuneansatte har liten kunnskap om pensjonsreformen
Les også: Hva har skjedd på pensjonsfronten - noen viktige årstall
Les også: Pensjon og aldersgrenser

ALT OM: PENSJON


Pekere

Om forumet, pensjonsnyheter og foiler fra flere foredrag: Pensjonsforums hjemmesider

De to omtalte NAV-rapportene fra Liens presentasjon:

Frischsenterets prosjektside: Arbeidslivet etter pensjonsreformen