Pensjon oppleves som komplisert og vanskelig å forstå, og noe som få setter seg inn i. Om du har passert 50 år er det spesielt viktig å bruke litt tid på å finne ut av pensjonsrettighetene dine.
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Det har de siste årene skjedd betydelige endringer i det norske pensjonssystemet.
Før vi konkret viser deg hvordan du skal gå fram, så kommer det litt generell informasjon om hvordan systemet nå fungerer.
Hva er kildene?
Du kan i løpet av yrkeskarrieren ha tjent opp pensjonsrettigheter fra ulike kilder:
1. Alderspensjon fra folketrygden
2. Tjenestepensjon fra ordning hos nåværende arbeidsgiver
3. Tjenestepensjon fra tidligere arbeidsgivere (fripoliser, pensjonskapitalbevis, oppsatte rettigheter).
4. Privat AFP eller offentlig AFP
5. Individuell pensjonssparing (hvis du sparer på egen hånd i tillegg)
Nederst i artikkelen får du en oppskrift på hvordan du skal finne fram.
Folketrygden
Alle dekkes av alderspensjonssystemet i folketrygden. Den ble lagt betydelig om i 2011. Er du født i 1963 eller seinere, omfattes du av det nye systemet i sin helhet. De som er født mellom 1953 og 1962 får alderspensjon både fra den gamle og den nye folketrygden. Er du født i 1953 eller tidligere, det vil si om du er 62 år eller mer, får du pensjon kun etter gamle regler.
Du tjener opp en årlig pensjonsrettighet som tilsvarer 18,1 prosent av årlig lønn (pensjonsgivende inntekt). Dersom den er på 500 000, vil 90 500 kroner settes av på din «pensjonskonto» i folketrygden. Dette er en «fiktiv» konto som viser opptjent pensjonsbeholdning.
Opptjeningen vil automatisk bli økt med den generelle lønnsveksten i samfunnet. Hvis lønnsveksten for eksempel er på 3 prosent, vil din pensjonsopptjening bli 93 215 kroner (90 500 ganger 1,03). Beløpet legges til det du har tjent opp i tidligere år.
Når du slutter å jobbe, vil den samlede pensjonsbeholdningen brukes til å betale ut pensjon fra folketrygden. Dette kan du gjøre til du blir 75 år.
Du tjener ikke opp pensjon i folketrygden på lønn over 639 483 kroner (2015-tall). Grensen tilsvarer 7,1 G (G=grunnbeløpet i folketrygden).
I folketrygden «gjetter» man på hvor mange år du og ditt årskull i gjennomsnitt kommer til å leve fra det året du tar ut pensjonen. Det er Statistisk sentralbyrå som lager disse prognosene.
Du kan i prinsippet ta ut pensjonen fra folketrygden når som helst fra du er 62 år, men senest ved fylte 75 år. Det året du blir 61 år, får du et brev fra NAV, der det står hvilke «delingstall» du er blitt tildelt. Delingstallene viser hvor lenge du (ditt årskull) forventes å leve fra det året du tar ut pensjon fra folketrygden.
Det er delingstall for hvert år fra og med 62 år. Delingstallet blir lavere jo senere du tar ut pensjonen, fordi det betyr at du skal fordele pensjonen på færre år.
Født i juli 1970 – eksempel på delingstall
La oss anta at du er født i juli 1970, og at du i dag er 45 år. Tabellen under viser hvordan dine delingstall fram til og med 71 år ser ut til å bli. Delingstallene kan endre seg fram til det året du fyller 61 år. Det er med andre ord dagens prognose.
Uttaksår
62 år
63 år
64 år
65 år
66 år
67 år
68 år
69 år
70 år
71 år
Delings- tall
20,31
19,50
18,69
17,88
17,07
16,26
15,46
14,66
13,86
13,07
De som er født i juli 1970 forventes å bli vel 83 år. Når du blir 67 år, som nå er vanlig pensjonsalder, finner du at delingstallet er 16,26 (67 år + 16,26 år som pensjonist).
Videre antar vi at du har tjent opp en pensjonsbeholdning hos folketrygden på 4 millioner kroner (ved 67 år). For å finne den årlige pensjonen fra folketrygden, må du dele de 4 millionene på delingstallet. Hvis du pensjonerer deg ved 67 år, skal pengene fordeles på 16,26 år Din årlige pensjon blir dermed kr. 246 002 kroner fra folketrygden. Denne har du så lenge du lever.
Pensjonen blir hvert år justert opp med generelle lønnsveksten, fratrukket 0,75 prosent.
Tilsvarende kan du regne ut den årlige pensjonen ved andre uttaksaldre. Ønsker du å ta ut pensjonen fra 62 år, ser du av tabellen at delingstallet er 20,31. Tallet er høyere enn ved 67 år fordi du skal fordele pensjonsbeholdningen på flere år.
Alderspensjonssystemet i folketrygden er med andre bygget opp slik at du «belønnes» med høyere årlig pensjon om du utsetter pensjoneringstidspunktet, og «straffes» med lavere årlig pensjon om du velger å gå av tidlig.
Du kan også ta ut pensjonen fra folketrygden fra 62 år og samtidig jobbe så mye du vil uten at det går utover pensjonen (gjelder i privat sektor).
Hovedprinsippet med dette systemet er at du gis stor fleksibilitet til 1) å velge når du vil gå av med pensjon og 2) om du vil jobbe ved siden av pensjonen og kombinere jobb og pensjon. Og, som sagt du, «belønnes» ved å jobbe lenge og du «straffes» ved å gå av tidlig.
Tjenestepensjon offentlig sektor
Offentlig tjenestepensjonsordning er for ansatte i statlig sektor som er eldre enn 20 år og jobber 14 timer eller mer per uke (reduseres til minst 20 prosent stilling fra 1. april 2016). Slike krav bortfalt i kommunal og fylkeskommunal sektor i juni 2013. Kravet for ansatte i helseforetak og sykepleiere er høyere.
Ordningene i kommunal og statlig sektor er omtrent identiske. De kalles for «bruttoordninger». Det vil si at du som offentlig ansatt får en pensjon på 66 prosent av sluttlønna di ved 67 år (om du ikke har særaldersgrense og kan gå av tidligere), inklusive alderspensjon fra folketrygden. Pensjonen fra KLP eller Statens Pensjonskasse er differansen mellom det du får i folketrygden og 66 prosent av sluttlønna.
Det er innført levealdersjustering også av offentlig tjenestepensjon. Du kan kompensere for levealdersjusteringen ved å jobbe litt lengre.
Men, med dagens regler kan du som offentlig ansatt ikke jobbe i særlig grad etter at du har gått av med pensjon. Da blir tjenestepensjonen avkortet. Jobber du lenger enn at du akkurat kompenserer for levealdersjusteringen, kan du tape tjenestepensjon. Du vil også tape hvis du tar ut alderspensjon i folketrygden tidligere enn tjenestepensjon (fra 67 år).
Den offentlige tjenestepensjon kan bli endret i løpet av de kommende årene. Rett før jul 2015 kom det en utredning fra Arbeids- og sosialdepartementet med tittelen «Nye pensjonsordninger i offentlig sektor» (regjeringen.no).
Tjenestepensjon i privat sektor
I privat sektor ble tjenestepensjon obligatorisk ved lov i 2006. Alle ansatte i private bedrifter som er over 20 år, og som minst jobber i 20 prosent stilling, har en tjenestepensjon. Det er store variasjoner i hvor gode disse tjenestepensjonene er.
Noen har såkalte «sluttlønnsbaserte ytelsespensjoner», som med 30 års opptjening ved 67 år gir for eksempel 66 prosent av sluttlønna i pensjon. Denne typen ordninger er det stadig færre som har.
Hovedalternativet er innskuddspensjon, som er i sterk vekst i Norge. Mer enn 1,2 millioner ansatte har nå innskuddspensjon. Dette er rett og slett er en spareordning, hvor bedriftene setter av en viss prosent av lønna til pensjonssparing. Minstekravet er 2 prosent av lønna. Rundt halvparten av arbeidstakerne med innskuddspensjon har en ordning med minimumsinnskudd.
Pensjonsutbetalingen er avhengig av to forhold:
Hvor mye som spares hvert år i løpet av yrkeskarrieren
Avkastningen på innskudd og sparekapital.
Innskuddspensjonen kan tas ut fra du fyller 62 år, og den utbetales minst til fylte 77 år. Det er per i dag ingen innskuddspensjoner som gir livslange utbetalinger. Ytelsespensjonene i privat sektor er livslange.
I tillegg er det så langt etablert noen såkalte hybride ordninger, etter en lov som kom i 2014. Hybride ordninger er et stort tema for tiden, mange prosesser er i gang, og mye kan skje i de kommende årene.
AFP i privat sektor ble også lagt om i 2011, til en mer tjenestepensjonslignende ordning. Har du rett til AFP kan du ta ut denne fleksibelt fra 62 år. Den kan kombineres med arbeid uten avkorting av pensjonen.
Det er visse forutsetninger som må være oppfylt for at du kan ha rett til privat AFP. Du må være ansatt i en bedrift med tariffavtale med AFP, også når du fyller 62 år. Og det stilles krav til for eksempel ansiennitet. Prinsippet er at du må ta ut AFP senest ved 70 år og opptjeningen stopper (normalt) ved 62 år.
Har du rett til AFP, vil du få årlig opptjening som utgjør 0,314 prosent av din pensjonsgivende inntekt. Inntektstaket er som i folketrygden på 7,1 grunnbeløp og pensjonsutbetalingen ytes livslangt fra uttak. Når du tar ut AFP, må du samtidig også ta ut alderspensjon fra folketrygden. Om lag halvparten av ansatte i privat sektor jobber i en bedrift som har tariffavtale med AFP.
Fripoliser, pensjonskapitalbevis og oppsatte rettigheter
Mange skifter jobb en eller flere ganger i løpet av yrkeskarrieren. Har du skiftet jobb og hatt en tjenestepensjon hos tidligere arbeidsgiver(e) har du kanskje:
fripoliser (hvis du tidligere har jobbet hos arbeidsgiver i privat sektor med ytelsespensjon og vært medlem i mer enn ett år),
pensjonskapitalbevis (hvis du tidligere har hatt innskuddspensjon og har vært medlem i mer enn ett år)
oppsatte rettigheter (hvis du tidligere har hatt offentlig tjenestepensjon i mer enn tre år).
Det er laget flere såkalte «pensjonsportaler», det vil si nettbaserte løsninger hvor du kan sjekke opptjeningen og få prognoser på din fremtidige pensjon. De to viktigste portalene drives av NAV og Norsk Pensjon. Begge portalene yter omtrent de samme tjenestene. I tillegg har mange av livsforsikringsselskaper sine egne pensjonsportaler. Dette gjelder også KLP og Statens pensjonskasse.
Ikke fasit
Pensjonskalkulatorens prognose må oppfattes som en indikasjon, og ikke som den faktiske pensjonen du vil få. Den gir en beregning på hva pensjonen ser ut til å bli ved ulike uttaksaldre, gitt dine historiske inntektsdata (som ligger i databasen til NAV), din nåværende tjenestepensjonsordning, tidligere opptjente rettigheter (dvs. fripoliser, og pensjonskapitalbevis og oppsatte rettigheter i offentlig tjenestepensjon) og eventuell individuell pensjonssparing.
NAV-portalen
VIDEO: Fafo-forsker Geir Veland gir deg også en visuell gjennomgang i en egen video om bruk av NAVs pensjonskalkulator.
Vi konsentrerer oss her om NAV-portalen. (Her har vi også lagd en video-guide, som du kan spille av til høyre.)
Du må logge deg inn ved hjelp av BankID, MinID, buypass, Commfides eller BankIP på mobil. Når du får opp din side med ditt navn ser du denne teksten:
I Din pensjon kan du se hva du har tjent opp i pensjon, beregne pensjonen din og søke om pensjonsytelser. Dersom du trenger hjelp, kan du klikke på spørsmålstegnet
Og du blir presentert 3 alternativer:
Kalkulator (gjør en detaljert pensjonsberegning)
Opptjening (din pensjonsopptjening)
Skjemaoversikt (finn søknadsskjema)
I tillegg kan du klikke på «Hurtigberegning» av alderspensjon, det vil si når du tidligst kan ta ut hel pensjon og hvor mye du vil få utbetalt i pensjon ved ulike aldre.
Først kan du se på pensjonsopptjeningen din. Klikk på «Opptjening». Da kommer opp en side som for det første viser alle årene du har hatt med pensjonsgivende inntekt, antall pensjonspoeng (hvis du er født før 1963), og din pensjonsbeholdning (etter det nye systemet fra 2011).
Du opparbeider pensjonsbeholdning fra og med det første året du har pensjonsgivende inntekt. Beholdningen øker for hvert år basert på forrige års beholdning, pensjonsgivende inntekt og eventuell annen opptjening av pensjonsrettigheter, samt en årlig regulering.
Klikk nå på «Pensjonskalkulator» på menyen på venstre side.
Først fyller du ut der det spørres om i hvilken sektor du jobber i. I vår gjennomgang antar vi at du jobber i privat sektor. Klikker derfor for «Privat».
Så blir du bedt om å krysse av for om du har rett til AFP i privat sektor. Det betyr at om du jobber i en bedrift med tariffavtale med AFP, klikker du «ja».
Du kan velge når du vil ta ut alderspensjon. Du kan også velge om du vil ta ut hel (100 prosent) eller delvis (gradert) pensjon. Du kan tjene så mye du vil ved siden av alderspensjon fra folketrygden uten at pensjonen blir redusert.
Du har mulighet til å ta ut pensjon fra måneden etter du har fylt 62 år. For å ta ut alderspensjon før du har fylt 67 år, må du ha tilstrekkelig høy opptjening. Den årlige pensjonen din blir høyere jo lenger du venter med å ta den ut.
AFP i privat sektor utbetales som et livsvarig tillegg til fleksibel alderspensjon.
NAV utveksler data om rettighetene dine med tjenestepensjonsleverandøren og om du har offentlig tjenestepensjon. Dette krever ditt samtykke.
Når du har klikket av for at du gir NAV samtykke til å hente opplysninger fra andre pensjonsleverandører, kan du trykke «Start beregning av din pensjon».
For at NAV skal kunne gjøre en prognose over din framtidige pensjon, må du legge inn et anslag på hva du forventer at din årlige pensjonsgivende inntekt skal være fremover (klikk på spørsmålstegnet for en forklaring på inntektsbegrepet). Hvis du er usikker, kan du bare legge inn den siste årslønnen din. Hvis du forventer at du skal stige videre i lønn, legger du inn et anslag på din gjennomsnittslønn. Husk at beregningene vil ikke være 100 prosent presise, og de vil vises i dagens kroneverdi.
Nå skal du svare på ved hvilken alder du planlegger eller ønsker å ta ut pensjon. La oss krysse av for 67 år. Du vil se at årstallet da du fyller 67 år «plopper opp». Nå skal du svare på uttaksgrad, dvs. om du skal ta ut hel (100 prosent) eller gradert pensjon (80, 60, 50, 40,20 prosent). Velg 100 prosent. Nå får du spørsmål om hva du forventer i inntekt samtidig som du tar ut 100 prosent pensjon. Svar 0. Svar også 0 på spørsmål om hvor mange år du forventer å ha inntekt etter uttak av pensjon. Svar deretter på de øvrige spørsmålene om blant annet sivilstatus og ektefelle. Klikk deretter på «Gå videre».
Nå hentes det opplysninger fra andre pensjonsleverandører som NAV har elektronisk datautveksling med. Det kommer en oversikt over både nåværende tjenestepensjonsordning og eventuelle ytelser fra fripoliser, pensjonskapitalbevis og oppsatte rettigheter (fra tidligere arbeidsforhold). Klikk nå på «Gå videre».
Dersom du har andre pensjonsopptjeninger enn de som vises i oversikten, så kan du legge inn disse om du har de nødvendige data som det spørres etter. Sjekk hos den pensjonsleverandøren det gjelder, eller om du har mottatt informasjon om pensjonsordningen det gjelder.
Når du er ferdig, klikker du «Gå videre». Nå får du frem et bilde som viser beregnet pensjon. Tabellen kan gjøres om til diagram (klikk på «vis som diagram»).
Om du ønsker det, kan du nå krysse av for om du ønsker en sammenligning med uttak ved annen alder for å se hva pensjonsytelsene blir ved tre ulike uttaksaldre.
Nå kan du lagre beregningen slik at du kan se på den senere. Skriv inn en tittel på beregningen i feltet under, og trykk "lagre". Beregningen vil være tilgjengelig i menyvalget "Dine lagrede beregninger".
I menyvalget kan du velge «detaljer». Da får du vist alle detaljer om hvordan pensjonen er beregnet og fra hvem.
Nye beregninger
Hvis du nå har lagret den første pensjonsberegningen, kan du gjøre nye beregninger der du kan endre på uttaksalder og velge kombinasjoner mellom uttak og arbeidsinntekt. På denne måten kan du se hvordan du kommer ut ved en rekke forskjellige alternativer. Husk at for å ta ut privat AFP, så må du også samtidig ta ut alderspensjon fra folketrygden.
Norsk Pensjon
Pensjonsportalen til Norsk Pensjon er enkel å bruke. De fleste pensjonsleverandørene deltar i og leverer data til Norsk Pensjon.
Du logger deg inn på samme måte som hos NAV. Du får en oversikt over hvor du har tjent opp pensjonsrettigheter (NAV/folketrygd, nåværende tjenestepensjonsordning og individuelle pensjons- og spareordninger, herunder fripoliser, pensjonskapitalbevis og din egen pensjonssparing).
Nede på siden kan du klikke «Beregn min pensjon». Da vil du få opp en side hvor det først spørres etter nåværende årslønn før skatt. Legg inn dette tallet. Så får du spørsmål om når du ønsker å ta ut hel pensjon (100 prosent) og om du vil ha (arbeids-) inntekt sammen med pensjonen. Velg tidspunkt for uttak av hel pensjon. Svarer du ja på spørsmålet om inntekt, må du legge inn forventet inntekt og antall år med inntekt etter uttak av hel pensjon. Så får du spørsmål om du skal ta ut delvis pensjon. Svarer du ja, skal du legge inn uttaksgrad (20, 40,50,60,80 prosent), når du planlegger å ta ut delvis pensjon og stillingsprosent ved delvis pensjon.
Nest siste spørsmål er om du har rett til privat AFP. Svarer du ja (om du jobber i bedrift med tariffavtale med AFP), skal du oppgi alder når du fikk din pensjonsgivende inntekt og din sivilstand.
Til slutt spørres det om du har offentlig tjenestepensjon. Har du det, svarer du ja og legger inn årlig offentlig tjenestepensjon i kroner. Den detaljerte beregningen av offentlig tjenestepensjon får du på NAV dine sider.
Når du er ferdig med å legge inn data, klikker du «Beregn min pensjon». Så får du vist de beløpene du vil få i pensjon fra de ulike pensjonsordningene, både i diagram og i tabell. Også her kan du velge andre uttaksaldre og kombinasjoner mellom tidspunkt for pensjonsuttak, hel eller delvis pensjon og arbeidsinntekt ved siden av pensjonen.
Som pensjonsberegningene på NAV dine sider, er beregningene en prognose over hva du vil få i pensjon. Alle beløp er i dagens kroner.
