Heving av aldersgrensen i arbeidsmiljøloven - Arbeidslivet.no

hovednavigasjon

Emner 

Heving av aldersgrensen i arbeidsmiljøloven:

Jobbe til 72 år - og snart 75?

Regjeringen foreslår å øke arbeidsmiljølovens aldersgrense fra 70 til 72 år, slik at eldre kan stå lenger i arbeid. Bakgrunnen er at levealderen øker og at grensen for pensjonsopptjening i folketrygden allerede er hevet til 75 år. Dette er derfor bare første skritt på veien.

Målet med forslaget er et arbeidsliv der seniorene ikke diskrimineres. I dag kan arbeidsgiverne bringe arbeidsforholdet til opphør når arbeidstakeren fyller 70 år.

Regjeringens lovforslag til endringer i arbeidsmiljøloven er nå til behandling i Stortingets arbeids- og sosialkomité, som skal avgi sin innstilling til Stortinget innen 17. mars. Etter planen skal Stortinget gjøre endelig vedtak 24. mars.

Forslaget fra Arbeids- og sosialdepartementet har tre hovedpunkter:

  • Heve arbeidsmiljølovens 70-årsgrense til 72 år.
  • Regjeringen vil drøfte en ytterligere heving av aldersgrensen – til 75 år – med partene i arbeidslivet.
  • Begrense adgangen til å ha lavere bedriftsintern aldersgrense enn 70 år til tilfeller der det er nødvendig av hensyn til helse og/eller sikkerhet.

Folk lever lengre, har bedre helse og flere eldre er i arbeid. Dette er noen av de viktigste grunnene bak forslaget. Dessuten viser regjeringen til at grensen for pensjonsopptjening i folketrygden er hevet fra 70 til 75 år.

En undersøkelse som Arbeids- og velferdsdirektoratet utførte blant 61-69 åringer i perioden 2001–2011, fant at helsetilstand, tidspunkt for ektefellens pensjonering, samt muligheten til å velge tidligpensjonering var viktige for valget mellom å slutte eller fortsette i arbeid.

Regjeringen refererer også til internasjonal forskning som indikerer at endringer i aldersgrenser bør kombineres med andre støttende tiltak for å øke yrkesdeltakelsen blant eldre. Det henvises også til EU-direktiver og rettslige avgjørelser der aldersgrenseproblematikken har vært behandlet.

Særaldersgrensene er ikke gjennomgått i lovforslaget.

De fleste vil beholde en øvre aldersgrense

Regjeringen støtter seg på at et flertall av høringsinstansene vil beholde en øvre aldersgrense. Det er imidlertid uenighet om aldersgrensen bør heves.

Arbeidstakerorganisasjonene er naturlig nok opptatt av arbeidstakernes rettigheter, og flere påpeker uheldige virkninger av å heve aldersgrensen. Andre mener at aldersgrensen bør heves til 75 år eller at stillingsvernet skal være aldersuavhengig.

Arbeidsgiverorganisasjonene er opptatt av kostnadseffekter for bedrifter og virksomheter, og flere mener at andre lovfestede rettigheter må endres dersom aldersgrensen heves. Regjeringen støtter ikke dette.

Viktig signaleffekt til eldre arbeidstakere

En heving av aldersgrensen vil, ifølge regjeringen, gi en viktig signaleffekt til eldre arbeidstakere om at de er ønsket i arbeidslivet. Per i dag er det få over 70 år som er i jobb. Slik forventer regjeringen at det vil fortsette å være på kort sikt, også etter en heving av aldersgrensen til 72 år.

Enkelte høringsinstanser påpeker, og som regjeringen støtter, at det vil være viktig å stimulere flere som er i de tidlige 60-årene til å jobbe lenger. For eksempel mener både LO og NHO at bedrifter vil bli skeptiske til å ansatte godt voksne hvis de har rett til å stå til 70 eller 72 år. De fleste bedrifter har praktisert 67 år og de mener at hovedutfordringen snarere er å få den reelle pensjonsalderen opp fra et stykke ned på 60-tallet.

Vil eldre fortrenge yngre?

Et sentralt spørsmål har vært om heving av aldersgrensen og økt arbeidsdeltakelse fra eldre arbeidstakere vil fortrenge yngre på arbeidsmarkedet.

Dette er historisk sett et relevant spørsmål, men regjeringen mener at dette ikke er en fare. Den støtter seg til observasjoner om at land med høyest arbeidsdeltakelse blant eldre også har flest yngre arbeidstakere.

Ytterligere heving til 75 år

Høyeste opptjeningsalder i folketrygdens alderspensjon er 75 år. Regjeringen ser derfor på hevingen av aldersgrensen til 72 år som et første steg på veien. Dette skal gi arbeidstakerne en mulighet til å kompensere for levealdersjusteringen av alderspensjonen i folketrygden i lang tid.

Regjeringen vil drøfte en ytterligere heving av aldersgrensen med partene i arbeidslivet.

Bedriftsinterne aldersgrenser

Regjeringen skriver at «bedriftsinterne aldersgrenser bidrar til fleksibilitet og forutsigbarhet», og forslår at nedre grense settes til 70 år. Dette innebærer en innstramming sammenlignet med dagens mest praktiserte bedriftsinterne aldersgrense på 67 år.

Arbeidsmiljøloven fastsetter at arbeidsforhold kan avsluttes på grunn av alder ved en grense som er lavere enn den alminnelige aldersgrensen dersom dette er «saklig begrunnet» og «ikke uforholdsmessig inngripende».

Slik domstolen har praktisert loven i Norge (blant annet «Gjensidige-dommen» i 2011), er at tre vilkår må være oppfylt for at bedriftsinterne aldersgrenser skal være lovlige:

  1. Konsekvent praksis av arbeidsgiver, det vil si at kun unntaksvis kan enkelte arbeidstakere fortsette å jobbe utover den bedriftsinterne aldersgrensen
  2. Være kjent blant de ansatte
  3. Kombinasjon med en tilfredsstillende tjenestepensjonsordning, det vil si at arbeidstakerne skal ha et økonomisk sikkerhetsnett ved avgang fra arbeidslivet. Tjenestepensjoner har gjennomgående vært godkjent som slik økonomisk kompensasjon

Flertallet av arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene støtter at det fortsatt skal være en mulighet til å ha bedriftsinterne aldersgrenser. Det er imidlertid langt fra enighet om hvordan disse skal utformes og hvor nivået skal legges.

Denne uenigheten går på tvers av arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Noen vil fjerne adgangen til slike aldersgrenser, noen mener at det kun bør være mulig i særlige tilfeller, noen mener dagens ordning bør videreføres, mens andre igjen mener at adgangen bør videreføres og aldersgrensen heves.

Lov eller tariffavtale?

Regjeringens ba om høringsinstansenes syn på om bedriftsinterne aldersgrenser (om adgangen videreføres) skal kreves nedfelt i tariffavtale eller ikke. Arbeidsgiverorganisasjonene var imot dette og arbeidstakerorganisasjonene for.

Regjeringen imøtekommer ikke arbeidstakersidens ønske om krav om tariffavtale, men foreslår en drøftingsplikt. Dette innebærer at arbeidsgivere vil være forpliktet til å drøfte eventuell innføring eller videreføring av slik aldersgrense med de tillitsvalgte.

De tre ovennevnte ulovfestede vilkårene for de bedriftsinterne aldersgrensene (konsekvent praksis, allment kjent blant de ansatte og tilfredsstillende tjenestepensjonsordning) foreslås nå nedfelt i loven.

Ingen overgangsbestemmelser

Regjeringen finner ikke grunn til å foreslå overgangsbestemmelser. Dette betyr at i de tilfeller det er inngått tariffavtale om bedriftsintern aldersgrense, kan avtalen gjelde til tariffavtalen utløper. Nye tariffavtaler måtte fastsette en laveste aldersgrense på 70 år.

På grunn av praktiske utfordringer for virksomheter ved å øke bedriftsintern aldersgrense, vil regjeringen vurdere å utsette ikrafttredelsestidspunktet noe, og antyder ett år. Dette vil regjeringen følge videre opp.